Toppdivisjonen i ishockey-VM 2021 for menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ishockey-VM 2021
2021 IIHF Ice Hockey World Championship
2021. gada Pasaules čempionāts hokejā
Arrangement
ArrangørIIHF
Dato21. mai6. juni 2021
Offisielt åpnet avEgils Levits
VertslandLatvia Latvia
VertsbyerRiga
Plasseringer
Mester Gold Medal.svg Canada (27. tittel)
Andreplass Silver Medal.svg Finland
Tredjeplass Bronze Medal.svg USA
Fjerdeplass Tyskland
Kamper
Kamper64
Mål324  (5.06 i snitt)
Tilskuere925  (14 i snitt)
ToppscorerCanada Connor Brown (CAN)
(16 poeng)
MVPCanada Andrew Mangiapane (CAN)
Navigasjon
Forrige Sveits 2020   Finland 2022 Neste
Ishockey
Ishockey-VM 2021 for menn
Turneringer
Toppdivisjonen
Divisjon I
Divisjon II
Divisjon III
Divisjon IV
Forrige 2020 2022 Neste

Toppdivisjonen i ishockey-VM 2021 for menn ble arrangert Riga i Latvia i perioden 21. mai til 6. juni 2021. Det var det 84. verdensmesterskapet i ishockey arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF). I toppdivisjonen deltok 16 lag fordelt på to grupper med åtte lag hver der de fire beste i hver gruppe gikk videre til kvartfinale.

Hviterussland og Latvia hadde opprinnelig blitt tildelt vertsskapet ved IIHFs årskongress den 19. mai 2017 og turneringen skulle spilles i Minsk og Riga. Som følge av sikkerhetssituasjonen som følge av de omfattende protestene mot Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko etter presidentvalget i 2020 bestemte IIHF å frata Hviterussland vertsskapet den 18. januar 2021.[1] Den 2. februar besluttet IIHF å avholde turneringen utelukkende i Latvia.[2]

Turneringen ble stor grad preget av koronaviruspandemien. De fleste kampene ble spilt bak lukkede dører med kun et begrenset antall tilskuere til de siste gruppespillskampene og sluttspillskampene.[3] Et «boble»-konsept ble implementert hvor lagene vil være totalt smittevernskjermet fra omgivelsene. På grunn av National Hockey Leagues (NHL) grunnserie sluttet 19. mai og strenge karanteneregler og reiserestriksjoner var det færre spillere fra ligaen som hadde mulighet for eller lyst til å delta i turneringen.[4][5] Det italienske laget var hardt rammet av virusset i VM-oppkjøringen med i alt 15 smittede.[6]

Finalen var en gjentakelse av finalen ved VM 2019.[7] Canada revansjerte finaletapet og vant sin 27. tittel etter å ha slått Finland i finalen 3–2 etter forlengning.[8] USA vant bronse etter å ha slått Tyskland 6–1.[9]

Turneringen bød på flere overraskende resultater av de mindre ishockeynasjonene over favorittene. Sveits og Slovakia overrasket med å nå til toppen av gruppen mens Tyskland, Danmark, Latvia og Kasakhstan spilte jevnt med toppnasjonene og kjempet om en plass i kvartfinalene.[10] Danmark slo Sverige for første gang noensinne i en VM-kamp mens vertsnasjonen Latvia slo Canada for første gang noensinne.[11][12] Opprykksnasjonen Kasakhstan overrasket med å slå Finland for første gang noensinne (etter straffeslagskonkurranse), Latvia (etter straffeslagskonkurranse) og Tyskland.[13][14][15] Hviterussland slo Sverige mens Storbritannia overrasket ved å slå Hviterussland og tape til Danmark på overtid.[16][17][18] Canada hadde en historisk svak start på turneringen med tap til Latvia, Tyskland (første siden 1996) og USA (største tap til USA noensinne).[19][20] Sverige hadde et historisk svakt mesterskap med tap mot Danmark og Hviterussland klarte ikke å kvalifisere seg til sluttspillet for første gang siden man introduserte formatet i 1992.[21][22][23][23][24][25]

Valg av vertsnasjoner[rediger | rediger kilde]

IIHF mottok to ansøkninger om vertskapet for ishockey-VM i 2021 – et bud fra Finland og et samlet bud fra Latvia og Hviterussland.[26]

Finland har arrangert ishockey-VM åtte ganger (sist i 2013 sammen med Sverige) og sist i 2003 som ene vertsnasjon. Helsingfors har vært vertsby for ishockey-VM syv ganger (1974, 1982, 1991, 1997, 2003, 2012 og 2013), samt arrangerte U20-VM i ishockey i 2016. Tammerfors har vært vertsby seks ganger. I den finske ansøkningen ble Tammerfors foreslått som hovedvertsby da byen ligger sentralt i Finland og dermed ville være mere tilgjengelig for finske tilskuere. Foreslåtte arenaer var Tampere Arena (som etter planen skulle stå ferdig i 2020 med en tilskuerkapasitet på 13 000) som primær arena og Hartwall Arena (tilskuerkapasitet på 13 431) i Helsingfors som sekundær arena.
Hviterussland arrangerte VM i ishockey for første gang i 2014 mens Latvia gjorde det for første gang i 2006. Den 19. januar 2017 ble det kjent at Hviterussland ville dele vertskapet med Latvia. Foreslåtte arenaer var Minsk Arena (hjemmebane til KHL-laget HK Dinamo Minsk og med en tilskuerkapasitet på 14 994) som primær arena og Arena Riga (hjemmebane til KHL-laget Dinamo Riga og med en tilskuerkapasitet på 10 300) som sekundær arena.

Vertskapet for mesterskapet ble endelig avgjort ved IIHFs årskongress den 19. mai 2017 i Köln. Etter et tett løp mellom to sterke kandidater vant den hviterussisk-latviske ansøkningen med 55 stemmer mot Finlands 52. Etter lunsjpausen bekreftet Finland at de ville søke om vertsskapet for VM i 2022. Etter å ha konsultert med de andre landene i toppdivisjonen om de ville være potensielle søkere om VM i 2022 ble det besluttet å tildele vertskapet til Finland, hvilket ble enstemmig godkjent av delegatene på årskongressen.[27][28]

Stemmeresultater
Ansøker Stemmer
Hviterussland Hviterussland / Latvia Latvia   55
Finland Finland 52
I alt 107

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

Hviterusslands medvertsskap[rediger | rediger kilde]

I kjølvannet av de omfattende protestene mot Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko etter det omstridte presidentvalget i 2020 protesterte flere politiske grupperinger, politikere og internasjonale organisasjoner imot Hviterusslands medvertskap og krevde at landet ble fratatt vertskapet. Blant disse var Europaparlamentet, Hviterusslands Sportssolidaritetsforening (Belarus Sport Solidarity Foundation, BSSF) og Latvias statsminister Krišjānis Kariņš.[29][30][31][32] Tysklands utenriksminister Heiko Maas skrev på Twitter at «alle som er seriøse med solidaritet med Hviterussland kan ikke seriøst ønske å holde et verdensmesterskap i ishockey i denne situasjonen. Det ville være den største PR-gaven til Lukasjenko og et ødeleggende signal til demonstrantene. Jeg håper arrangørene innser dette.»[33]

Den 17. august 2020 truet Latvia med å trekke sitt vertskap hvis ikke Hviterussland ble fjernet som arrangør og erstattet med et annet vertsland. Statsminister Kariņš uttalte at «hvis [IIHF] nekter og situasjonen i Hviterussland fortsatt ikke endrer seg kan regjeringen beslutte at Latvia ikke vil delta i avviklingen av verdensmesterskapet i 2021.»[34] IIHF var tilbakeholdne men iverksatte den 17. september 2020 utarbeidelsen av en rapport som skulle behandle tematikken.[35] Den 18. november 2020 nedsatte IIHF et utvalg som skulle gjennomgå rapporten og avgjøre saken.[36]

Utvalget var delvist et resultat av latvisk og nordisk initiativ hvor presidenten for Norges Ishockeyforbund, Tage Pettersen, og formannen for Danmarks Ishockey Union og medlem av IIHF-rådet Henrik Bach Nielsen var pådrivere. Selv om en boikott av turneringen var utelukket ville NIHF «heller bidra til at delen av mesterskapet i Hviterussland skal flyttes. Vi ønsker at VM skal gjennomføres, så sant covid-situasjonen tillater det. Vi har tatt flere initiativ over for det internasjonale forbundet, sammen med våre nordiske søsterorganisasjoner, hvor vi har vært tydelige på at vi ønsker at IIHF skal planlegge et mesterskap utenfor Minsk.»[37] Særlig Latvia og de nordiske landene var pådrivere for å fjerne Hviterussland som arrangører av turneringen.[38][39][40] Russland tilbød å overta vertskapet for turneringen.[41]

Etter å ha diskutert tematikken med Kariņš på videokonferanse besøkte IIHFs president René Fasel Hviterussland den 11. januar 2021.[42][43] Besøket ble etterfølgende møtt av omfattende kritikk etter at Fasel ble filmet mens han ble omfavnet av Lukasjenko.[44][45] [46] Flere av VM-sponsorene truet med å trekke sin støtte til turneringen hvis den ble arrangert i Hviterussland, inklusiv hovedsponsoren Škoda og sponsorene Nivea og Liqui Moly.[47][48][49][50][51]

Etter omfattende press bestemte IIHF den 18. januar 2021 å frata Hviterussland vertsskapet på bakgrunn av sikkerhetssituasjonen i landet.[1][52] De hviterussiske arrangørene fordømte beslutningen som «grunnløs» og at dette ville sette en presedens for at sportsturneringer kunne brukes som et middel til å «pleie politiske demagogers interesser.»[53] Dmitrij Peskov, talsmann for Russlands president Vladimir Putin, uttalte at Russland var «helt klart ergerlige over at en sånn en beslutning hadde blitt tatt.»[54]

Mens Latvia forblir arrangør undersøker IIHF mulighetene til enten å arrangere turneringen utelukkende i Latvia eller finne alternative medarrangører. Latvia har tilbudt å arrangere turneringen alene, mens Danmark (enten København eller Herning; vertsnasjon i 2018), Slovakia (Bratislava; vertsnasjon i 2019) og Litauen har tilbudt å overta Hviterusslands vertskap.[55][56][57][58] Den 21. januar takket IIHF nei til Litauens tilbud.[59] Den 2. februar 2021 besluttet IIHF å avholde turneringen utelukkende i Latvia under visse betingelser.[2]

Flaggkontroversen[rediger | rediger kilde]

Flaggstengene med VM-deltagerlandenes flagg i Riga etter at det hviterussiske flagget ble skiftet ut med opposisjonens hvit-rød-hvite flagg.

Som følge av Ryanair Flight 4978-episoden fjernet arrangørane av ishockey-VM den 24. mai de hviterussiske flaggene i Riga og erstattet dem med det gamle rød-hvite flagget med det gamle riksvåpenet som brukes av den hviterussiske opposisjonen mot president Lukasjenko. Beslutningen ble tatt av Rigas borgermester Mārtiņš Staķis i samråd med Latvias utenriksminister Edgars Rinkēvičs.[60] Avgjørelsen møtte motstand fra IIHF som i en offisiell uttalelse kommenterte at «IIHF er ikke enig i grepene som i går ble tatt om å bruke flagget til en deltakende nasjon i ishockey-VM til å sende en politisk beskjed.»[61] IIHF-president René Fasel ba borgermesteren om enten å fjerne VM-flagget og det offisielle IIHF-flagger eller å gjenheise det rød-grønne hviterussiske flagget, med begrunnelsen at IIHF er en «en ikke-politisk idrettsorganisasjon.»[61]

Staķis nektet å fjerne opposisjonsflaggene og skrev følgende på Twitter: «Presidenten for IIHF har bedt om å erstatte det (hvitt-rød-hvitt) hviterussiske frihetsflagget med regimets flagg - eller om å fjerne flagget til IIHF. Vi må velge side - et folk som kjemper for frihet eller en diktator. Vi går derfor for å fjerne IIHF-flagget.»[62][63] Den 28. mai 2021 åpnet Hviterussland en straffesak mot Staķis og Rinkēvičs og beskyldte dem for å oppildne til «nasjonal fiendskap».[64]

Det norske hockeylandslagets karantene-bråk[rediger | rediger kilde]

Den 28. mai ble det kjent at det norske ishockeylandslagets 28 spillere og personene i støtteapparatet skulle bo på karantenehotell i opp til ti dager (senere rettet til tre dager) etter at de kommer hjem fra VM. Nyheten ble møtt av kraftig kritikk spillere som Mats Rosseli Olsen, Tommy Kristiansen, Martin Røymark og Mats ZuccarelloTwitter, mens landslagstrener Petter Thoresen, som var kritisk til forskjellsbehandlingen fra norske myndigheter om å la fotballandslaget og kandidater til OL og Paralympics i Tokyo få slippe å gå i karantenehotell etter utenlandsopphold, mens ishockeylandslaget og håndballklubben Vipers Kristiansand måtte være på karantenehotell etter henholdsvist VM og Champions League.[65][66][67] Laget fikk også støtte fra blant andre fotballandslagets trener Ståle Solbakken.[68] Etter at norske myndigheter avviste å hastebehandle deres sak kom kontrabeskjeden den 1. juni om at spillerne kunne slippe karantentehotell for i stedet å sone karantenen hjemme.[69]

COVID-19-restriksjoner[rediger | rediger kilde]

COVID-19-pandemien medførte en rekke endringer i avviklingen av turneringen. Den 20. november 2020 avlyste IIHF alle IIHF-turneringer for lavere divisjoner. Dette betød at det ikke ville være noe nedrykk til divisjon I Gruppe A. [70]

Smittevern og karanteneregler[rediger | rediger kilde]

Den 2. februar 2021 uttnevnte IIHF-rådet Latvia som eneste vertsnasjon til turneringen av hensyn til smittevern og karanteneregler.[2] Følgende forholdsregler ble også offentliggjort for å kunne implementere et såkalt «boble»-konsept hvor spillerne i sine respektive lag ville være totalt smittevernskjermet fra omgivelsene:

  • Arena Riga vil fungere som hovedarena for gruppe B, to kvartfinalekamper, semifinalene og finalene
  • Olimpiskais sporta centrs, beliggende 150 meter fra Arena Riga og vil bli omgjort til en arena med en kapasitet på 6 000 tilskuere, vil fungere som sekundær arena og legge hus til gruppe A og to kvartfinalekamper
  • Daugava Ice Rink, omtrent 10 minutter fra Arena Riga, vil fungere som treningshall med to isflater. Arenaen er for tiden under bygging og skal etter planen være ferdig i slutten av mars.
  • Alle 16 deltakende lag vil bli huset på ett hotell (Radisson Blu Hotel Latvija).

Samtidig ble det fra IIHFs side åpnet opp for at man på kort varsel kan sette i gang billettsalg dersom utviklingen i smittesituasjonen tilsier at det kan åpnes for publikum. Sistnevnte ble avvist av Latvias statsminister Krišjānis Kariņš, som uttalte den 3. februar 2021 at alle kampene vil bli spilt bak lukkede dører uten tilskuere.[71]

På grunn av smittevern og karanteneregler skulle lagene være på plass og i karantene i Riga fra den 16. mai. Etter dette kan lagene få seks forsterkninger fra NHL forutsatt de er fem dager i karantene ved ankomst. Den tradisjonelle oppkjøringen med treningskamper og nasjonsturneringer i ulike land ble også erstattet av lokale oppgjør. Grunnet smitteverneforholdene i Norge valgte det det norske landslaget å legge treningsleiren i Danmark for å kunne spille treningskamper mot Sverige i Malmö og Danmark i Rungsted og Rødovre. De fleste av treningskampene ble spilt bak lukkede dører eller med et begrenset antall tilskuere.[72][73] De norske og danske landslagene reiste samlet til Riga på et chartret fly fra Kastrup, lagene fra Tsjekkia, Russland, Sverige og Finland reiste fra Praha, mens alle NHL-spillere som skulle delta i VM reiste på et chartret fly fra New York.[73][74][75][76]

Ved ankomst skulle spillerne og støttepersonell bo på enkeltrom i selvisolasjon i tre dager og kan kun åpne dørene tre ganger om dagen for å motta mat eller bli COVID-testet. Etter tre dager kunne spillerne slippe til resten av laget, men skal bruke bruke munnbind over alt, inklusiv i garderoben. Det er ikke tillatt å forlate hotellet, og man kan kun gå utendørs når man skal til og fra spillerhotellet og lagbussene, samt i en avsperret luftegård utenfor hotellet stilles til rådighet for lagene hvor de kan bestille tid i.[76][77][78] Bestemannsprisene etter hver kamp blir gitt ut uten presentatører til stede. I stedet for en «mixed zone» hvor akkrediterte medier kan intervjue spillere under og etter kampen foregår alle intervjuer med trykte medier via videosamtaler, mens intervjuer med spillere under kampen foregår på tre meters avstand hvor journalister skal gjennomgå daglig testing. Spillerne og trenerapparater kjører til og fra kamp i to busser for å fremme sosial distansering.[79]

Testing og COVID-smitte under turneringen[rediger | rediger kilde]

Fra lagenes ankomst i VM-boblen har det blitt tatt nesten 7 000 PCR-tester av alle spillere og støtteapparat. En kasakhisk spiller har ble satt i isolasjon. Gjennom turneringen vil hvert lag fortsette med PCR-testing hver tredje dag.[80][81]

I opptakten til VM var det italienske landslaget særlig hardt rammet av COVID-19 og skader. Det ble rapportert om 15 smittetilfeller blant spillere og trenere, inklusiv landslagstrener Greg Ireland. Flere treningskamper måtte avlyses og et relativt ungt og uerfarent lag ble utvalgt.[6][82]

Tilskuere[rediger | rediger kilde]

Da turneringen ble startet ble kampene spilt bak lukkede dører. Den 20. mai stemte Latvias parlament Saeima for å be regjeringen om å gi tillatelse til å slippe inn maksimalt 300 personer på tribunene for dem som har vært smittet med COVID-19 eller dem som er vaksinert. På tross av protester fra statsminister Kariņš og sunnhetsminister Daniels Pavļuts stemte 48 for, 40 imot og en unlot å stemme.[83][84][85] Under en pressekonferanse den 29. mai med IIHF-president René Fasel, IIHFs generalsekretær Horst Lichtner, presidenten i Latvias ishockeyforbund (LHF) Aigars Kalvītis og ledern av VMs organisasjonskomité, Edgars Buncis ble det offentliggjort at man ville slippe inn opp mot 3 658 tilskuere fra 1. juni fordelt på to arenaene (2 660 i Arēna Rīga og 1 058 i Olimpiskais sporta centrs). Billettene ville kun være tilgjengelige for personer, som har vært fullt vaksinert mot COVID-19 i minst 14 dager (Pfizer–BioNTech, Moderna og Johnson & Johnson), personer som har fått første dose av AstraZenecas COVID-19-vaksine mellom 22 og 90 dager eller nettopp har mottatt sin andre dose, eller personer som har vært smitted med COVID-19 og har utviklet antistoffer. Tilskuerene skal ha et elektronisk sertifikat for vaskinasjon eller tidligere smitte og ID. De skal sitte på deres respektive plasser gjennom hele kampen, med unntak av toalettbesøk. Bruk av munnbind er påkrevd gjennom hele kampen.[3][86]

Arenaer[rediger | rediger kilde]

Greater Coat of Arms of Riga - for display.svg Rīga
Arēna Rīga
Toppdivisjonen i ishockey-VM 2021 for menn (Latvia)
Olimpiskais sporta centrs
Kapasitet: 10 300 Kapasitet: 6 000
Arēna Rīga.jpg Elektrum olimpiskais centrs.jpg

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
Vertsnasjoner 19. mai 2017 Tyskland Köln 2  Latvia
 Hviterussland[a]
Automatisk kvalifisert etter
avlysningen av Ishockey-VM 2020
20. mai 2020 Sveits Zürich 14  Canada
 Danmark
 Finland
 Italia
 Kasakhstan
 Norge
Russiske utøvere ROC[b]
 Slovakia
 Storbritannia
 Sverige
 Tsjekkia
 Tyskland
 USA
I alt 16
  1. ^ Hviterussland ble den 18. januar 2021 fratatt vertskapet for turneringen.
  2. ^ I henhold til en avgjørelse av Den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS) den 17. desember 2020 er russiske idrettsutøvere og lag utestengt fra å delta i internasjonale mesterskap inntil 26. desember 2022. Det er dermed ikke tillatt å bruke navnet Russland, russisk flagg, russiske nasjonalsymboler eller bruke den russiske nasjonalsangen.[87][88] For IIHF-turneringer vil det russiske laget spille under navnet «ROC» («Russian Olympic Committee»), bruke ROCs logo og Klaverkonsert nr. 1 av Pjotr Tsjajkovskij vil brukes i stedet for den russiske nasjonalsangen.[89]

Turneringsformat[rediger | rediger kilde]

Turneringsformatet var stort sett uendret siden introduksjonen ved VM i 2012 (og modifisert i 2019) med unntak av med unntak av reglene for nedrykk grunnet COVID-19-pandemien.[90]

Spilleformat[rediger | rediger kilde]

I gruppespillet ble de 16 lagene inndelt i to grupper med åtte lag i hver. Disse skulle spille en round robin på syv gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. De fire høyest rangerte lagene i hver gruppe avanserte til kvartfinalene. Lagene som ender på 5. til 7. plass i gruppene er ferdigspilte i årets turnering. På grunn av COVID-19-pandemien er det ikke noen lag som rykker ned til divisjon ettersom at divisjon I-turneringen ble avlyst.[90]

Kvartfinalene spilles på tvers av gruppene. Vinneren av hver gruppe møter nummer fire i den motsatte gruppen, mens nummer to møter nummer tre fra den motsatte gruppen (altså 1E mot 4F, 2E mot 3F, 1F mot 4E og 2F mot 3E). I semifinalene skal det best rangerte laget spille mot det lavest rangerte laget, mens den nest best rangerte semifinalisten skal spille mot det tredje best rangerte laget. Kriteriene for rangeringen er som følger: 1) plassering i gruppen, 2) antall poeng i gruppespillet, 3) målforskjell, 4) antall scorede mål, 5) rangering på IIHFs verdensranking innen turneringen. Vinnerne av semifinalene avanserer til finalen mens taperne av semifinalenes spiller om bronse.[90]

Poengsystem[rediger | rediger kilde]

I alle kampene ble poengene utdelt som følger:[90]

  • 3 poeng for seier i ordinær tid
  • 2 poeng for seier i overtid eller etter straffeslagskonkurranse
  • 1 poeng for tap i overtid eller etter straffeslagkonkurranse
  • 0 poeng for tap

Prosedyrer ved poenglikhet[rediger | rediger kilde]

Poengsystemet tillater ikke at en kamp ender uavgjørt. Hvis to lag har like mange poeng vil deres plassering avgjøres av deres innbyrdes oppgjør og vinneren av denne rangeret øverst.[90]

Ved poenglikhet mellom to eller flere lag vil deres plassering avgøres av følgende tiebreakprosedyre:[90]

  • Trin 1: Med utgangspunkt i lagenes innbyrdes kamper dannes det en undergruppe hvor lagene rangeres etter antall poeng i disse kampene.
  • Trin 2: Hvis det fortsatt er poenglikhet vil målforskjell i innbyrdes oppgjør være avgjørende.
  • Trin 3: Hvis det fortsatt er poenglikhet vil flest antall scorede mål i innbyrdes oppgjør være avgjørende.
  • Trin 4: Hvis det fortsatt er poenglikhet vil lagenes resultater mot det nærmeste, best plasserte laget uten for undergruppen tas med i beregningen. Det øverst rangerte laget vil i dette tilfellet være laget med det beste resultatet(1. poeng, 2. målforskjell, 3. antall scorede mål) imot det nærmeste, best plasserte laget.
  • Trin 5: Hvis det fortsatt er poenglikhet vil lagenes resultater mot det nærmeste, nest best plasserte laget uten for undergruppen tas med i beregningen.
  • Trin 6: Hvis det fortsatt er poenglikhet tas det sportslige hensyn og lagenes plasserinv vil avgjøres av deres plassering på IIHFs verdensranking forut for mesterskapet.

Prosedyre for overtid og straffeslag[rediger | rediger kilde]

Hvis en kamp ikke er avgjort etter ordinær spilletid skal det spilles en overtidsperiode, som vinnes når et av lagene scorer et mål («sudden death»). Alle overtidsperioder spilles med tre utespillere og en målvakt på hvert lag.[90]

Lengden på overtidsperiodene er som følger:

  • Gruppespillskamper: 5 minutters overtid etterfulgt av straffeslag
  • Kvart-, semi- og bronsefinaler: 10 minutters overtid etterfulgt av straffeslag
  • Finalen: 20 minutters overtidsperioder inntil et av lagene scorer et mål

Dersom kampen i gruppespillet, kvart-, semi- og bronsefinaler forblir uavgjort etter overtidsperioden skal kampen avgjøres med en straffeslagskonkurranse («Shootout», SO eller «Game Winning Shot», GWS). Fem forskjellige spillere fra hvert lag skiftes til å skyte inntil et avgjørende mål scores. Hvis det fortsatt står likt etter de fem forsøkene fortsetter straffeslagskonkurransen i omvendt rekkefølge og en spiller fra hvert lag skiftes til å skyte et enkelt, avgjørende straffeslag. Straffeslagskonkurransen fortsetter dermed med sudden death-format, hvor en spiller fra hvert lag slår straffeslag inntil en vinner er kåret. De samme eller nye spillere kan utvelges til de avgjørende straffeslagene. Alle spillerne som er oppført på matchprotokollen tillates å ta straffeslag, bortsett fra spillere som soner straffer som ikke er ferdig sonet eller spillere som er idømt liten disiplinærstraff eller matchstraff under kampen.[90]

Seeding[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: IIHFs verdensranking

Seedingen i den innledende runden var basert på landenes plassering på IIHF verdensrankingen for 2020 (markert i parentes). Seedingen ble offentliggjort den 20. mai 2020. Canada og Russland byttet plass for å imøtekomme spesielle organisatoriske behov.[91]

Gruppe A
Russiske utøvere ROC (2)
 Sverige (4)
 Tsjekkia (5)
 Sveits (8)
 Slovakia (9)
 Danmark (12)
 Hviterussland (13)
 Storbritannia (19)

Gruppe B
 Canada (1)
 Finland (3)
 USA (6)
 Tyskland (7)
 Latvia (10)
 Norge (11)
 Italia (15)
 Kasakhstan (16)

Dommere[rediger | rediger kilde]

Den 7. april 2021 utnevnte IIHF 18 dommere og linjedommere til å dømme kampene under turneringen. På grunn av pågående reiserestriksjoner som følge av COVID-19-pandemien ble det lagt større fokus på dommere basert i Europa. For første gang ble dommerne delt inn i seks grupper på seks (tre dommere, tre linjedommere) som skulle arbeide og trene sammen.[92]

Hoveddommere
Canada Canada Oliver Gouin
Danmark Danmark Mads Frandsen
Finland Finland Lassi Heikkinen
Kristian Vikman
Hviterussland Hviterussland Maksim Sidorenko
Latvia Latvia Andris Ansons
Russland Russland Roman Gofman
Jevgenij Romasko
Slovakia Slovakia Peter Staňo
Sveits Sveits Michael Tscherrig
Sverige Sverige Tobias Björk
Mikael Nord
Tsjekkia Tsjekkia Antonín Jeřábek
Martin Fraňo
Robin Šír
Tyskland Tyskland André Schrader
USA USA Andrew Bruggeman
Østerrike Østerrike Christoph Sternat

Linjedommere
Canada Canada Dustin McCrank
Danmark Danmark Andreas Krøyer
Finland Finland Lauri Nikulainen
Hannu Sormunen
Frankrike Frankrike Nicolas Constantineau
Hviterussland Hviterussland Dmitrij Goljak
Latvia Latvia Dāvis Zunde
Russland Russland Gleb Lazarev
Nikita Sjalagin
Slovakia Slovakia Šimon Synek
Sveits Sveits David Obwegeser
Sverige Sverige Ludvig Lundgren
Emil Yletyinen
Tsjekkia Tsjekkia Daniel Hynek
Jiří Ondráček
Tyskland Tyskland Jonas Merten
USA USA Brian Oliver
Østerrike Østerrike Elias Seewald

Lagoppsett[rediger | rediger kilde]

Alle seksten deltakende lag, gjennom en bekreftelse fra deres respektive nasjonale forbund, skulle levere en liste over lagoppsett ved det første turneringsdirektoratsmøtet. På grunn av COVID-19-forholdene er det maksimalt antall spillere tillatt i den registrerte troppen utvidet fra 25 til 28 spillere. Minimum er 15 utespillere og to målvakter.[93]

Ved det første direktoratmøtet skulle lagene ha navngitt minimumsantallet av 15 utespillere (løpere og backer) og to målvakter. Spillerne skulle være tilstede i arenaen når direktoratmøtet ble avholdt. Andre spillere (opp til de maksimale 20 + 3) skulle innberettes til spillerkontroll to timer før enhver kampstart i turneringen. Spillere kunne tilføyes troppen gjennom hele turneringen inntil troppen var fulltallig (f.eks. med spillere fra blant annet NHL hvis de ble slått ut av Stanley Cup-sluttspillet eller i tilfelle av skader).

Under en kamp kunne laget ha 20 spillere og 2 målvakter i spill og disse skulle være registrert på det offisielle lagkortet. En reservemålvakt kunne stå standby hvis en av de to startende målvaktene ikke lengere kunne spille.[93]

COVID-19-forholdene medførte at det var færre NHL-spillere tilgjengelig for å delta i turneringen og at lagene la større fokus på spillere basert i Europa. Grunnserien i NHL ble først avsluttet 19. mai fordi flere kamper måtte utsettes på grunn av karanteneregler og COVID-19-utbrudd. Stanley Cup-sluttspillet startet således 15. mai, og selv hvis aktuelle spillere ble slått ut i første runde skulle de minimum i seks dagers karantene ved ankomst til Latvia. Av disse grunnene kunne flere NHL-spillere ikke delta eller valgte selv å melde avbud til turneringen.[4][5]

Gruppespill[rediger | rediger kilde]

Gruppene ble offentliggjort den 20. mai 2020.[91] Den 5. februar 2021 ble kampprogrammet offentliggjort.[94]

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+02.00.

Gruppe A[rediger | rediger kilde]

Pl Lag K S OTS OTT T M+ M- MF P Kvalifisering
1 IHFR Flag ROC 7 5 1 0 1 28 10 +18 17 Kvartfinaler
2  Sveits 7 5 0 0 2 27 17 +10 15
3  Tsjekkia 7 3 2 0 2 27 18 +9 13
4  Slovakia 7 4 0 0 3 17 22 −5 12
5  Sverige 7 3 0 1 3 21 14 +7 10
6  Danmark 7 2 1 1 3 13 15 −2 9
7  Storbritannia 7 1 0 1 5 13 31 −18 4[a]
8  Hviterussland 7 1 0 1 5 10 29 −19 4[a]
Kilde: IIHF.com
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell; 4) antall scorede mål; 5) resultat mot det nærmeste, best plasserte laget uten for undergruppe; 6) resultat mot det nærmeste, nest best plasserte laget uten for undergruppe; 7) seeding innen turneringen.
Noter:
  1. ^ a b Hviterussland 3 – 4 Storbritannia
21. mai 2021
16:15
ROC Russiske utøvere4 – 3
(1–1, 1–1, 2–1)
 TsjekkiaOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]
21. mai 2021
20:15
Hviterussland Hviterussland2–5
(0–3, 0–0, 2–2)
 SlovakiaOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]

22. mai 2021
12:15
Danmark Danmark4 – 3
(0–0, 3–2, 1–1)
 SverigeOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]
22. mai 2021
16:15
Storbritannia Storbritannia1 – 7
(1–4, 0–1, 0–2)
Russiske utøvere ROCOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]
22. mai 2021
20:15
Tsjekkia Tsjekkia2 – 5
(1–1, 0–2, 1–2)
 SveitsOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]

23. mai 2021
12:15
Storbritannia Storbritannia1 – 2
(0–1, 1–1, 0–0)
 SlovakiaOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]
23. mai 2021
16:15
Sverige Sverige0 – 1
(0–0, 0–0, 0–1)
 HviterusslandOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]
23. mai 2021
20:15
Danmark Danmark0 – 1
(0–1, 0–0, 0–0)
 SveitsOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]

24. mai 2021
16:15
Slovakia Slovakia3 – 1
(0–0, 1–1, 2–0)
Russiske utøvere ROCOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]
24. mai 2021
20:15
Tsjekkia Tsjekkia3 – 2 OT
(0–0, 2–1, 0–1, 1–0)
 HviterusslandOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]

25. mai 2021
16:15
Storbritannia Storbritannia2 – 3 OT
(1–2, 0–0, 1–0, 0–1)
 DanmarkOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]
25. mai 2021
20:15
Sveits Sveits0 – 7
(0–2, 0–2, 0–3)
 SverigeOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]

26. mai 2021
16:15
ROC Russiske utøvere3 – 0
(0–0, 1–0, 2–0)
 DanmarkOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]
26. mai 2021
20:15
Hviterussland Hviterussland3 – 4
(0–1, 1–2, 2–1)
 StorbritanniaOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]

27. mai 2021
16:15
Sveits Sveits8 – 1
(1–0, 3–0, 4–1)
 SlovakiaOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]
27. mai 2021
20:15
Sverige Sverige2 – 4
(2–0, 0–0, 0–4)
 TsjekkiaOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]

28. mai 2021
16:15
Sverige Sverige4 – 1
(1–1, 2–0, 1–0)
 StorbritanniaOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]
28. mai 2021
20:15
Danmark Danmark5 – 2
(1–1, 0–1, 4–0)
 HviterusslandOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]

29. mai 2021
12:15
Tsjekkia Tsjekkia6 – 1
(1–0, 3–1, 2–0)
 StorbritanniaOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]
29. mai 2021
16:15
Sveits Sveits1 – 4
(0–0, 0–1, 1–3)
Russiske utøvere ROCOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]
29. mai 2021
20:15
Slovakia Slovakia2 – 0
(0–0, 0–0, 2–0)
 DanmarkOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]

30. mai 2021
16:15
Hviterussland Hviterussland0 – 6
(0–2, 0–2, 0–2)
 SveitsOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]
30. mai 2021
20:15
Sverige Sverige3 – 1
(0 – 1, 1 – 0, 2 – 0)
 SlovakiaOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]

31. mai 2021
16:15
Tsjekkia Tsjekkia2 – 1 e.str.
(0–1, 0–0, 1–0, 0–0)
(SO: 4–3)
 DanmarkOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]
31. mai 2021
20:15
ROC Russiske utøvere3 – 2 e.str.
(0–1, 0–0, 2–1, 0–0)
(SO: 3–2)
 SverigeOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0[A]

1. juni 2021
12:15
Sveits Sveits6 – 3
(2–1, 4–1, 0–1)
 StorbritanniaOlympic Sports Centre, Riga
Tilskuere: 0
1. juni 2021
16:15
Slovakia Slovakia3 – 7
(0–2, 1–2, 2–3)
 TsjekkiaOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 1
1. juni 2021
20:15
ROC Russiske utøvere6 – 0
(5–0, 0–0, 1–0)
 HviterusslandOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0

Gruppe B[rediger | rediger kilde]

Pl Lag K S OTS OTT T M+ M- MF P Kvalifisering
1  USA 7 6 0 0 1 21 8 +13 18 Kvartfinaler
2  Finland 7 4 2 1 0 19 10 +9 17
3  Tyskland 7 4 0 0 3 22 14 +8 12
4  Canada 7 3 0 1 3 19 18 +1 10[a]
5  Kasakhstan 7 2 2 0 3 22 18 +4 10[a]
6  Latvia (H) 7 2 0 3 2 15 16 −1 9
7  Norge 7 2 1 0 4 17 21 −4 8
8  Italia 7 0 0 0 7 11 41 −30 0
Kilde: IIHF.com
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell; 4) antall scorede mål; 5) resultat mot det nærmeste, best plasserte laget uten for undergruppe; 6) resultat mot det nærmeste, nest best plasserte laget uten for undergruppe; 7) seeding innen turneringen.
(H) Vert.
Noter:
  1. ^ a b Kazakhstan 2–4 Canada
21. mai 2021
16:15
Tyskland Tyskland9 – 4
(2–2, 5–0, 2–2)
 ItaliaArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]
21. mai 2021
20:15
Canada Canada0 – 2
(0–1, 0–1, 0–0)
 LatviaArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]

22. mai 2021
12:15
Norge Norge1 – 5
(0–1, 1–3, 0–1)
 TysklandArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]
22. mai 2021
16:15
Finland Finland2 – 1
(0–0, 2–1, 0–0)
 USAArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]
22. mai 2021
20:15
Latvia Latvia2 – 3 e.str.
(0–0, 1–1, 1–1, 0–0)
(SO: 3–4)
 KasakhstanArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]

23. mai 2021
12:15
Norge Norge4 – 1
(1–0, 2–0, 1–1)
 ItaliaArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]
23. mai 2021
16:15
Kasakhstan Kasakhstan2 – 1 e.str.
(0–0, 1–1, 0–0, 0–0)
(SO: 3–1)
 FinlandArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]
23. mai 2021
20:15
Canada Canada1 – 5
(0–1, 0–3, 1–1)
 USAArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]

24. mai 2021
16:15
Latvia Latvia3 – 0
(0–0, 1–0, 2–0)
 ItaliaArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]
24. mai 2021
20:15
Tyskland Tyskland3 – 1
(2–1, 0–0, 1–0)
 CanadaArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]

25. mai 2021
16:15
USA USA3 – 0
(1–0, 1–0, 1–0)
 KasakhstanArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]
25. mai 2021
20:15
Finland Finland5 – 2
(1–1, 2–0, 2–1)
 NorgeArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]

26. mai 2021
16:15
Kasakhstan Kasakhstan3 – 2
(0 – 0, 1 – 2, 2 – 0)
 TysklandArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]
26. mai 2021
20:15
Canada Canada4 – 2
(2 – 0, 1 – 2, 1 – 0)
 NorgeArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]

27. mai 2021
16:15
USA USA4 – 2
(2–2, 2–0, 0–0)
 LatviaArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]
27. mai 2021
20:15
Finland Finland3 – 0
(2–0, 1–0, 0–0)
 ItaliaArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]

28. mai 2021
16:15
Kasakhstan Kasakhstan2 – 4
(0–1, 1–1, 1–2)
 CanadaArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]
28. mai 2021
20:15
Latvia Latvia3 – 4 e.str.
(2–1, 0–1, 1–1, 0–0)
(SO: 1–2)
 NorgeArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]

29. mai 2021
12:15
Italia Italia3 – 11
(0–1, 1–2, 2–8)
 KasakhstanArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]
29. mai 2021
16:15
Norge Norge1 – 2
(0–1, 0–1, 1–0)
 USAArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]
29. mai 2021
20:15
Tyskland Tyskland1 – 2
(0–1, 1–0, 0–1)
 FinlandArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]

30. mai 2021
16:15
Italia Italia1 – 7
(0–4, 1–2, 0–1)
 CanadaArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]
30. mai 2021
20:15
Finland Finland3 – 2 OT
(1–1, 1–1, 0–1, 1–0)
 LatviaArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]

31. mai 2021
16:15
USA USA2 – 0
(0–0, 1–0, 1–0)
 TysklandArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]
31. mai 2021
20:15
Norge Norge3 – 1
(0–1, 1–0, 2–0)
 KasakhstanArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0[A]

1. juni 2021
12:15
Canada Canada2 – 3 e.str.
(1–0, 1–1, 0–1, 0–0)
(SO: 2–3)
 FinlandArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0
1. juni 2021
16:15
Italia Italia2 – 4
(0–3, 1–1, 1–0)
 USAArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0
1. juni 2021
20:15
Tyskland Tyskland2 – 1
(2–0, 0–1, 0–0)
 LatviaArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 934

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+02.00.

Rangering etter gruppespill[rediger | rediger kilde]

Nr. Lag Gruppe PG P MF M+ IIHF Ranking
1  USA B 1 18 +13 21 6
2 Russian Olympic Committee flag.svg ROC A 1 17 +18 28 2
3  Finland B 2 17 +9 19 3
4  Sveits A 2 15 +10 27 8
5  Tsjekkia A 3 13 +9 27 5
6  Tyskland B 3 12 +8 22 7
7  Slovakia A 4 12 −5 17 9
8  Canada B 4 10 +1 19 1

De fire best rangerte lagene i hver gruppe går videre til kvartfinalen. Alle lagene som avanserer fra gruppespillet vil bli rangert på grunnlag av følgende kriterier: 1) posisjon i gruppen, 2) antall poeng, 3) målforskjell, 4) antall scorede mål, 5) rangering før VM. Lagene som avanserer fra kvartfinalene vil bli omseedet, der det høyest rangerte gjenværende laget møter det lavest rangerte gjenværende laget.[90]

Utslagstablå[rediger | rediger kilde]

  Kvartfinale                    
  A1 Russian Olympic Committee flag.svg ROC 1  
  B4  Canada 2 OT   Semifinale
      1  USA 2  
  Kvartfinale   4  Canada 4  
  B2  Finland 1
  A3  Tsjekkia 0         Finale
              4  Canada 3 OT
  Kvartfinale             2  Finland 2
  B1  USA 6      
  A4  Slovakia 1   Semifinale   Bronsefinale
      2  Finland 2   1  USA 6
  Kvartfinale   3  Tyskland 1     3  Tyskland 1
  A2  Sveits 2
  B3  Tyskland 3 SO  

Hvis Latvia kvalifiserte seg til kvartfinalen ville de spille i Arēna Rīga kl. 20:15. Hvis de etterfølgende avanserte til semifinalen ville de spille kampen kl. 15:15, ellers vil det høyest rangerte laget etter gruppespillet spille den tidlige kampen.[90]

Kvartfinaler[rediger | rediger kilde]

3. juni 2021
16:15
Sveits Sveits2 – 3 e.str.
(1–0, 1–1, 0–1, 0–0)
(SO: 0–1)
 TysklandOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0
3. juni 2021
16:15
USA USA6 – 1
(3–0, 1–1, 2–0)
 SlovakiaArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0
3. juni 2021
20:15
ROC Russian Olympic Committee flag.svg1 – 2 OT
(0–0, 1–0, 0–1, 0–1)
 CanadaOlimpiskais sporta centrs, Riga
Tilskuere: 0
3. juni 2021
20:15
Finland Finland1 – 0
(0–0, 1–0, 0–0)
 TsjekkiaArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0

Semifinaler[rediger | rediger kilde]

5. juni 2021
14:15
USA USA2 – 4
(1–1, 0–1, 1–2)
 CanadaArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0
5. juni 2021
18:15
Finland Finland2 – 1
(2–0, 0–1, 0–0)
 TysklandArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0

Bronsefinale[rediger | rediger kilde]

6. juni 2021
16:15
Bronsemedalje USA USA6 – 1
(1–0, 4–0, 1–1)
 TysklandArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0

Finale[rediger | rediger kilde]

6. juni 2021
20:15
Sølvmedalje Finland Finland2 – 3 OT
(1–0, 0–1, 1–1, 0–1)
 Canada GullmedaljeArēna Rīga, Riga
Tilskuere: 0

Sluttplassering[rediger | rediger kilde]

Turneringens Sluttplassering ifølge IIHF:

Pl Grp Lag K S OTS OTT T M+ M- MF P Sluttplassering
1 B  Canada 10 4 2 1 3 28 23 +5 17 Gull
2 B  Finland 10 6 2 2 0 26 12 +14 24 Sølv
3 B  USA 10 8 0 0 2 35 14 +21 24 Bronse
4 B  Tyskland 10 4 1 0 5 27 23 +4 14 4. plass
5 A Russian Olympic Committee flag.svg ROC 8 5 1 1 1 24 14 +10 18 Slått ut i
kvartfinalen
6 A  Sveits 8 5 0 1 2 29 20 +9 16
7 A  Tsjekkia 8 3 2 0 3 27 19 +8 13
8 A  Slovakia 8 4 0 0 4 18 28 −10 12
9 A  Sverige 7 3 0 1 3 21 14 +7 10 Slått ut i
gruppespillet
10 B  Kasakhstan 7 2 2 0 3 22 18 +4 10
11 B  Latvia (H) 7 2 0 3 2 15 16 −1 9
12 A  Danmark 7 2 1 1 3 13 15 −2 9
13 B  Norge 7 2 1 0 4 17 21 −4 8
14 A  Storbritannia 7 1 0 1 5 13 31 −18 4
15 A  Hviterussland 7 1 0 1 5 10 29 −19 4
16 B  Italia 7 0 0 0 7 11 41 −30 0
Kilde: IIHF.com
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell; 4) antall scorede mål; 5) resultat mot det nærmeste, best plasserte laget uten for undergruppe; 6) resultat mot det nærmeste, nest best plasserte laget uten for undergruppe; 7) seeding innen turneringen.
(H) Vert.

Verdensmestere i ishockey 2021

Flag of Canada.svg
Canada
27. tittel

Spillere: Michael DiPietro, Adin Hill, Darcy KuemperNicolas Beaudin, Jacob Bernard-Docker, Mario Ferraro, Colin Miller, Owen Power, Braden Schneider, Troy Stecher, Sean WalkerJaret Anderson-Dolan, Connor Brown, Michael Bunting, Max Comtois, Justin Danforth, Liam Foudy, Brandon Hagel, Adam Henrique, Andrew Mangiapane, Nick Paul, Cole Perfetti, Brandon Pirri, Gabriel Vilardi.
Trener: Gerard Gallant.

Prisutdeling[rediger | rediger kilde]

Direktoratets prisutdeling[rediger | rediger kilde]

Følgende spillere ble kåret til turneringens beste målvakt, forsvarsspiller (back) og løper av IIHFs direktorat:[95][96]

Beste målvakt Beste back Beste løper
USA Cal Petersen (USA) Tyskland Moritz Seider (GER) Slovakia Peter Cehlárik (SVK)

Allstar-lag og MVP[rediger | rediger kilde]

Turneringens allstar-lag og mest verdifulle spiller (MVP) ble stemt frem av internasjonale medier ved avslutningen av turneringen. Følgende spillere ble stemt frem:[97][96]

Allstar-lag
Løpere
Storbritannia Liam Kirk (GBR) USA Conor Garland (USA) Canada Andrew Mangiapane (CAN)
Backer
Tyskland Korbinian Holzer (GER) Tyskland Moritz Seider (GER)
Målvakt
Finland Jussi Olkinuora (FIN)


Mest verdifulle spiller
Canada Andrew Mangiapane (CAN)

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Toppscorere[rediger | rediger kilde]

# Utøver KS M A P +/- PIM POS
1 Canada Connor Brown (CAN) 10 2 14 16 +8 2 L
2 USA Conor Garland (USA) 10 6 7 13 +6 6 L
3 Canada Andrew Mangiapane (CAN) 7 7 4 11 +6 0 L
4 Canada Adam Henrique (CAN) 10 6 5 11 +6 0 L
5 Slovakia Peter Cehlárik (SVK) 8 5 6 11 +5 6 L
6 Storbritannia Liam Kirk (GBR) 7 7 2 9 −6 4 L
7 USA Trevor Moore (USA) 10 5 4 9 +7 4 L
8 USA Jason Robertson (USA) 10 4 5 9 +8 10 L
9 Sveits Grégory Hofmann (SUI) 8 6 2 8 0 0 L
10 Danmark Nicklas Jensen (DEN) 7 5 3 8 −2 2 L

Kilde: IIHF.com

Hat-tricks

Beste målvakter[rediger | rediger kilde]

De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.

# Utøver GKD GPI MIN SOG GA SVS GAA SVS% SO
1 USA Cal Petersen (USA) 9 7 417:14 193 9 184 1,29 95,34% 2
2 Sverige Adam Reideborn (SWE) 7 5 299:44 129 7 122 1,40 94,57% 1
3 Russiske utøvere Aleksandr Samonov (ROC) 8 6 364:39 142 8 134 1,32 94,37% 2
4 Finland Juho Olkinoura (FIN) 9 7 431:26 174 10 164 1,39 94,25% 1
5 Kasakhstan Nikita Bojarkin (KAZ) 7 6 370:00 198 14 184 2,27 92,93% 0

Kilde: IIHF.com

Målvakter med shutouts («holdt nullen»)

Special teams (over- og undertallsspill)[rediger | rediger kilde]

Lag KS Powerplay (Overtallsspill)
ADV PPGF PP% TPP M:S
 Kasakhstan 7 20 7 35,00% 30:28 04:21
 Sveits 8 29 10 34,48% 51:17 05:07
 Tsjekkia 8 20 6 30,00% 33:15 05:32
 Sverige 7 22 6 27,27% 41:48 06:58
 USA 10 24 6 25,00% 42:12 07:02
 Danmark 7 20 5 25,00% 34:10 06:50
Russian Olympic Committee flag.svg ROC 8 21 5 23,81% 37:58 07:35
 Canada 10 32 7 21,88% 60:03 08:34
 Storbritannia 7 14 3 21,43% 22:56 07:38
 Norge 7 17 3 17,65% 29:38 09:52
 Finland 10 18 3 16,67% 31:35 10:31
 Slovakia 8 20 3 15,00% 39:41 13:13
 Tyskland 10 28 4 14,29% 50:09 12:32
 Italia 7 17 2 11,76% 30:25 15:12
 Hviterussland 7 18 2 11,11% 31:16 15:38
 Latvia 7 24 2 8,33% 45:10 22:35
Kilde: IIHF.com

Lag KS Boxplay (Undertallsspill)
DVG PPGA PK% TSH M:S
 USA 10 28 1 96,43% 54:04 54:04
 Latvia 7 19 1 94,74% 35:56 35:56
 Canada 10 24 2 91,67% 46:08 23:04
 Danmark 7 15 2 86,67% 26:35 13:17
 Kasakhstan 7 20 3 85,00% 37:04 12:21
 Hviterussland 7 23 4 82,61% 48:57 12:14
 Sverige 7 17 3 82,35% 31:15 10:25
 Norge 7 20 4 80,00% 33:03 08:15
 Tyskland 10 27 6 77,78% 49:44 08:17
Russian Olympic Committee flag.svg ROC 8 21 5 76,19% 35:48 07:09
 Storbritannia 7 23 6 73,91% 39:05 06:30
 Sveits 8 17 5 70,59% 29:06 05:49
 Tsjekkia 8 23 7 69,57% 41:28 05:55
 Slovakia 8 25 9 64,00% 38:59 04:19
 Finland 10 16 6 62,50% 26:21 04:23
 Italia 7 26 10 61,54% 38:28 03:50
Kilde: IIHF.com

Scoringseffektivitet[rediger | rediger kilde]

Lag KS GF SSG SOG SG%
 Kasakhstan 7 22 154 176 12,50%
Russian Olympic Committee flag.svg ROC 8 29 210 239 12,13%
 Sveits 8 29 225 254 11,42%
 USA 10 35 282 317 11,04%
 Tsjekkia 8 27 227 254 10,63%
 Italia 7 11 93 104 10,58%
 Norge 7 17 149 166 10,24%
 Storbritannia 7 13 120 133 9,77%
 Sverige 7 21 205 226 9,29%
 Tyskland 10 27 276 303 8,91%
 Danmark 7 13 137 150 8,67%
 Latvia 7 15 164 179 8,38%
 Canada 10 28 323 351 7,98%
 Finland 10 24 283 307 7,82%
 Slovakia 8 18 229 247 7,29%
 Hviterussland 7 10 162 172 5,81%
Kilde: IIHF.com

Utvisninger[rediger | rediger kilde]

Lag KS Utvisninger PIM PAVG
2 5 10 GM MP
 Tyskland 10 37 1 2 1 0 119:00 11:54
 Hviterussland 7 27 2 1 2 0 114:00 16:17
 Slovakia 8 27 2 0 2 0 104:00 13:00
 USA 10 35 1 0 1 0 95:00 09:30
 Italia 7 28 0 2 0 0 76:00 10:51
 Canada 10 26 0 2 0 0 72:00 07:12
 Sveits 8 24 0 2 0 0 68:00 08:30
 Storbritannia 7 27 0 1 0 0 64:00 09:08
 Norge 7 22 0 2 0 0 64:00 09:08
 Latvia 7 22 0 1 0 0 54:00 07:42
 Tsjekkia 8 26 0 0 0 0 52:00 06:30
 Finland 10 21 0 1 0 0 52:00 05:12
Russian Olympic Committee flag.svg ROC 8 24 0 0 0 0 48:00 06:00
 Kasakhstan 7 23 0 0 0 0 46:00 06:34
 Sverige 7 23 0 0 0 0 46:00 06:34
 Danmark 7 17 0 0 0 0 34:00 04:51
Kilde: IIHF.com

Markedsføring[rediger | rediger kilde]

Maskot[rediger | rediger kilde]

Spiky, den offisielle maskoten for ishockey-VM 2021.

Den offisielle maskoten til mesterskapet er Spiky, et antropomorf pinnsvin utstyrt med hockeyutstyr. Pinnsvinet er et av de viktigste dyrene i latvisk og hviterussisk mytologi. Valget ble begrunnet med at pinnsvinet anses som et smart og kvikk dyr som på tross av størrelsen kjemper med pigger og tenner, noe som gjennspeilet både det latviske og hviterussiske lagets seighet og kampvilje. Spiky ble valgt som maskott etter både fanavstemninger i begge land samt en samlet hviterussisk-latvisk jury bestående av både sports- og kulturpersonligheter.[98]

Offisielt motto[rediger | rediger kilde]

Den offisielle mottoet til turneringen var «Passion. No Borders».[98]

Offisiell sang[rediger | rediger kilde]

Den offisielle sangen til VM 2021 var «For Glory and Joy», skrevet og fremført av det latviske popbandet Astro'n'out. Sangen hadde premiere 21. april 2021 med en musikkvideo som viste bandet sammen med hockeyspillere og deres familier fra den latviske ishockeymiljøet.[99][100]

Media[rediger | rediger kilde]

Kringkastingsrettigheter[rediger | rediger kilde]

Ishockey-VM 2021 ble kringkastet direkte i over 160 ulike land og territorier over hele verden.[101]

Viasat hadde de norske rettighetene til ishockey-VM. I Sverige hadde SVT rettighetene, i Finland var det MTV3, mens TV2 hadde rettighetene i Danmark.[101]

Norge[rediger | rediger kilde]

Samtlige kamper ble sendt Viaplay mens utvalgte kamper ble vist på V sport-kanalene. Alle Norges kamper ble vist på V4.[102]

V4
Programledere Ørjan Bjørnstad
Kommentator Morten Langli
Ekspert-
kommentator
Ole Eskild Dahlstrøm
Studio-
ekspert
Alexander Bonsaksen
Studiogjester Patrick Thoresen
Roy Johansen
Lars Haugen

Sponsorer[rediger | rediger kilde]

Offisiell hovedsponsor[103] Sponsorer [103] Offisielle partnere [103]

Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au Kampen ble spilt bak lukkede dører på grunn av COVID-19-pandemien.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Adam Steiss (18. januar 2021). «IIHF to move 2021 World Championship» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 23. januar 2021. 
  2. ^ a b c Adam Steiss (2. februar 2021). «Latvia confirmed as Worlds host» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 22. februar 2021. 
  3. ^ a b Organizing Committee (29. mai 2017). «Fans in Latvia can attend Worlds» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 30. mai 2021. 
  4. ^ a b «Färre NHL-stjärnor i VM?: ”Har svårt att se att vi kan vänta”» (svensk). Hockeysverige.se. 14. april 2021. Besøkt 20. mai 2021. 
  5. ^ a b «Chansen att få NHL-spelare till VM blir allt mindre – grundserien förlängs i Nordamerika» (svensk). YLE.fi. 11. april 2021. Besøkt 20. mai 2021. 
  6. ^ a b «Italian team tests positive for COVID-19 ahead of 2021 IIHF World Championship in Latvia» (engelsk). TASS.com. 17. mai 2021. Besøkt 18. mai 2021. 
  7. ^ Andy Potts (6. juni 2021). «Finns eye repeat, Canada seeks revenge» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 7. juni 2021. 
  8. ^ Andrew Podnieks (6. juni 2021). «Canada wins “little miracle” gold» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 7. juni 2021. 
  9. ^ Lucas Aykroyd (6. juni 2021). «U.S. defeats Germany for bronze» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 7. juni 2021. 
  10. ^ Andrew Podnieks (25. mai 2021). «Looking for number 8» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 1. juni 2021. 
  11. ^ Andrew Podnieks (21. mai 2021). «Latvia stuns Canada» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 1. juni 2021. 
  12. ^ Andy Potts (22. mai 2021). «Jensen's hat trick inspires Denmark: Danes beat Sweden for the first time at the Worlds» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 1. juni 2021. 
  13. ^ Derek O'Brien (22. mai 2021). «Kazakhstan starts with shootout win» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 1. juni 2021. 
  14. ^ Lucas Aykroyd (31. mai 2021). «Kazakhs upset Finland in shootout» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 1. juni 2021. 
  15. ^ Lucas Aykroyd (26. mai 2021). «Kazakhstan ends Germany's win streak» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 1. juni 2021. 
  16. ^ Andy Potts (23. mai 2021). «Big day for Belarus» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 1. juni 2021. 
  17. ^ Andy Potts (25. mai 2021). «Denmark edges GB in overtime» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 1. juni 2021. 
  18. ^ Andy Potts (26. mai 2021). «GB grabs first win» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 1. juni 2021. 
  19. ^ Andrew Podnieks (23. mai 2021). «U.S. wins, CAN 0-2 first time ever» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 1. juni 2021. 
  20. ^ Lucas Aykroyd (24. mai 2021). «Canada suffers third straight loss» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 1. juni 2021. 
  21. ^ Fredrik Tombra (31. mai 2021). «Svensk hockey-bombe: − Den største fiaskoen i moderne tid» (norsk). VG.no. Besøkt 1. juni 2021. 
  22. ^ Andreas Käck (31. mai 2021). «Sverige missar slutspelet i VM» (svensk). Aftonbladet.se. Besøkt 1. juni 2021. 
  23. ^ a b «Experten: ”Det största misslyckandet i modern tid”» (svensk). SVT.se. 31. mai 2021. Besøkt 1. juni 2021. 
  24. ^ Andy Potts (31. mai 2021). «Sweden dumped out in group stage» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 1. juni 2021. 
  25. ^ Andy Potts (31. mai 2021). «Anger and bewilderment over Swedish 'fiasco'» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 1. juni 2021. 
  26. ^ «Three countries run for 2021: Finland, Belarus/Latvia enter bids for Worlds» (engelsk). IIHF.com. 19. januar 2017. Besøkt 10. mai 2017. 
  27. ^ «To Minsk & Riga in 2021! Joint bid wins, Finland gets 2022 Worlds» (engelsk). IIHFWorlds2017.com – Official Website for the 2017 Ice Hockey World Championship. 19. mai 2017. Besøkt 10. mai 2017. 
  28. ^ «Riga and Minsk will host 2021 IIHF Ice Hockey World Championship» (engelsk). LSM.lv. 19. mai 2017. Besøkt 19. mai 2017. 
  29. ^ «TA-9-2020-0231 European Parliament resolution of 17 September 2020 on the situation in Belarus» (PDF) (engelsk). www.europarl.europa.eu. 17. september 2020. Besøkt 23. januar 2021. 
  30. ^ «Ice Hockey World Championship: Opposition to co-hosts Belarus grows» (engelsk). DW.com. 4. desember 2020. Besøkt 23. januar 2021. 
  31. ^ «Leuchanka joins calls for IIHF to strip Belarus of World Championship co-hosting rights» (engelsk). Insidethegames.biz. 18. desember 2020. Besøkt 23. januar 2021. 
  32. ^ Adam Steiss (12. januar 2021). «Karins still does not see it possible for Minsk to host 2021 Hockey World Championship» (engelsk). Baltic Times. Besøkt 23. januar 2021. 
  33. ^ Adam Steiss (14. januar 2021). «Ice Hockey: Belarus must meet 'specific requirements' to host World Championship» (engelsk). DW.com. Besøkt 23. januar 2021. 
  34. ^ «Latvia threaten to withdraw as co-hosts of 2021 IIHF World Championship unless Belarus replaced» (engelsk). Insidethegames.biz. 17. august 2020. Besøkt 23. januar 2021. 
  35. ^ Adam Steiss (17. september 2020). «IIHF to initiate review of Minsk/Riga 2021» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 23. januar 2021. 
  36. ^ Adam Steiss (18. november 2020). «IIHF Council reviews Minsk/Riga report» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 23. januar 2021. 
  37. ^ Jens Friberg (19. november 2020). «Hockeypresidenten vil flytte VM-kamper ut av Hviterussland» (norsk). VG.no. Besøkt 23. januar 2021. 
  38. ^ «”Det går inte att genomföra ett hockey-VM i Belarus nu”» (svensk). DN.se. 12. januar 2021. Besøkt 23. januar 2021. 
  39. ^ «Suomen Jääkiekkoliitto ei lupaa Leijona-boikottia Valko-Venäjän MM-turnaukseen, mutta kanta kisoja kohtaan tiukentui: ”Kisat siirretään tai perutaan”» (finsk). Helsingin Sanomat – HS.fi. 24. november 2020. Besøkt 23. januar 2021. 
  40. ^ «Dansk ishockeyboss kræver Hviderusland fjernet som VM-vært» (dansk). BT.dk. 7. januar 2021. Besøkt 23. januar 2021. 
  41. ^ «Fasel confirms Russian offer to host 2021 IIHF World Championship» (engelsk). Insidethegames.biz. 13. desember 2020. Besøkt 23. januar 2021. 
  42. ^ Adam Steiss (12. november 2020). «IIHF President meets with Latvian PM» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 23. januar 2021. 
  43. ^ Martin Merk (11. januar 2021). «Meetings in Minsk» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 23. januar 2021. 
  44. ^ Øystein Jarlsbo (11. januar 2021). «Bildet som kan stoppe ishockey-VM» (norsk). VG.no. Besøkt 23. januar 2021. 
  45. ^ Matthias Williams, Gabrielle Tétrault-Farber (11. januar 2021). «Angering critics, Belarus' Lukashenko hugs world ice hockey boss» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 23. januar 2021. 
  46. ^ Robert Coalson (11. januar 2021). «'Hello, My Dear': Lukashenka's Warm Hug For International Ice Hockey Chief Leaves Belarusian Opposition, Activists Steaming Mad» (engelsk). Rferl.org. Besøkt 23. januar 2021. 
  47. ^ «Ice hockey sponsors threaten contract cancellation if championship stays in Belarus» (engelsk). Insidersport.com. 18. januar 2021. Besøkt 23. januar 2021. 
  48. ^ «Škoda Auto řekla rázné NE! Nebude sponzorovat mistrovství světa v hokeji!» (tsjekkisk). Sport.cz. 16. januar 2021. Besøkt 22. februar 2021. 
  49. ^ «Škoda Refused to Sponsor the 2021 World Ice Hockey Championship if It Is Held in Belarus» (engelsk). Charter97.org. 16. januar 2021. Besøkt 23. januar 2021. 
  50. ^ «‘Nivea’ has refused to sponsor a world hockey championship in Belarus» (engelsk). Worldin.news. 15. januar 2021. Arkivert fra originalen 22. januar 2021. Besøkt 23. januar 2021. 
  51. ^ «Liqui Moly droht mit Rückzug - Eishockey-WM nicht in Belarus» (tysk). Aaugsburger-allgemeine.de. 18. januar 2021. Besøkt 23. januar 2021. 
  52. ^ Ole Kristian Strøm (18. januar 2021). «Lukasjenko blir fratatt ishockey-VM» (norsk). VG.no. Besøkt 23. januar 2021. 
  53. ^ «Minsk regrets 'groundless' decision to strip Belarus of ice hockey worlds» (engelsk). Baltic Times. 19. januar 2021. Besøkt 23. januar 2021. 
  54. ^ «Moscow regrets IIHF's decision to move championship from Minsk» (engelsk). Belta.by. 19. januar 2021. Besøkt 23. januar 2021. 
  55. ^ «Ishockeyformand: Danmark er stadig i spil som VM-vært» (dansk). BT.dk. 18. januar 2021. Besøkt 23. januar 2021. 
  56. ^ «Letland tilbyder sig som enevært for ishockey-VM» (dansk). BT.dk. 19. januar 2021. Besøkt 23. januar 2021. 
  57. ^ «Litauen melder sig på banen til VM-værtskab i ishockey» (dansk). BT.dk. 21. januar 2021. Besøkt 23. januar 2021. 
  58. ^ «Hård kamp om ishockey-VM: 'Herning er ikke favorit'» (dansk). BT.dk. 21. januar 2021. Besøkt 23. januar 2021. 
  59. ^ «IIHF declines considering Lithuania’s offer to host 2021 Hockey World Championship matches» (engelsk). TASS.com. 21. januar 2021. Besøkt 23. januar 2021. 
  60. ^ «Belarus and Latvia expel diplomats in ice hockey flag furor» (engelsk). Deutsche Welle. 25. mai 2021. Besøkt 30. mai 2021. 
  61. ^ a b «Latvia and hockey body spar over Belarus opposition flag» (engelsk). France 24. 25. mai 2021. Besøkt 30. mai 2021. 
  62. ^ «Ice Hockey Federation boss Fasel unhappy with Belarus flag switch» (engelsk). Lsm.lv. 25. mai 2021. Besøkt 30. mai 2021. 
  63. ^ «Latvia removes ice hockey body's banner in row over Belarus flag swap» (engelsk). Reuters.com. 25. mai 2021. Besøkt 30. mai 2021. 
  64. ^ «Belarus opens criminal case against Latvian officials over ice hockey flag swap» (engelsk). France 24. 28. mai 2021. Besøkt 30. mai 2021. 
  65. ^ Øystein Jarlsbo (28. mai 2021). «Hockeyguttas sjokkbeskjed: Må på karantenehotell etter VM» (norsk). VG.no. Besøkt 1. juni 2021. 
  66. ^ Øystein Jarlsbo (1. juni 2021). «Landslagssjefen: − Hjertesskjærende forskjellsbehandling» (norsk). VG.no. Besøkt 1. juni 2021. 
  67. ^ Øystein Jarlsbo (31. mai 2021). «Hockeyguttas karantenehotell-bråk: søknaden bliver ikke prioritert» (norsk). VG.no. Besøkt 1. juni 2021. 
  68. ^ Wegard Bakkehaug (1. juni 2021). «Solbakken med hockeystøtte: - Skivebom» (norsk). Nitten.no. Besøkt 1. juni 2021. 
  69. ^ Mats Arntzen, Javad Parsa og Sindre Øgar (1. juni 2021). «Sendt hjem fra karantenehotell: − kom noen gledestårer» (norsk). VG.no. Besøkt 1. juni 2021. 
  70. ^ Adam Steiss (20. november 2020). «IIHF Council announces more cancellations» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 18. mai 2021. 
  71. ^ «Latvian PM Karins: 2021 Hockey World Championship matches to be played without spectators» (engelsk). TASS.com. 3. februar 2021. Besøkt 18. mai 2021. 
  72. ^ «Nå starter VM-oppkjøringen» (norsk). Hockey.no. 23. april 2021. Besøkt 18. mai 2021. 
  73. ^ a b Derek O'Brien (6. april 2021). «Czechs prep early for Worlds» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 26. mai 2021. 
  74. ^ «Landstræner med NHL-håb til VM» (dansk). TV2.dk. 15. mai 2021. Besøkt 18. mai 2021. 
  75. ^ «The national team captain on the World Cup dilemma: “No matches left then”» (engelsk). Sportsbeezer.com. 28. april 2021. Besøkt 18. mai 2021. 
  76. ^ a b Christian Brevik (18. mai 2021). «Landslaget ute av isolasjon - trener i kveld» (norsk). Nitten.no. Besøkt 18. mai 2021. 
  77. ^ «VM-danskere må kun åbne hoteldøren, når de skal spise mad» (dansk). TV2.dk. 17. mai 2021. Besøkt 18. mai 2021. 
  78. ^ «Hockeylandslaget innesperret foran VM-premieren» (norsk). VG.no. 21. mai 2021. Besøkt 22. mai 2021. 
  79. ^ Derek O'Brien (31. mai 2021). «2021 a year of adjustments» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 1. juni 2021. 
  80. ^ Adam Steiss (21. mai 2021). «Update on Worlds COVID-19 testing» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 21. mai 2021. 
  81. ^ Adam Steiss (6. juni 2021). «Update on IIHF Worlds COVID-19 testing» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 7. juni 2021. 
  82. ^ «Hockey, the national team halved by injuries and Covid19 – Sport» (engelsk). Time.News. 15. mai 2021. Besøkt 18. mai 2021. 
  83. ^ «Last second save: Latvian Saeima in favour of letting ice hockey fans come to and watch games live» (engelsk). BNN-News.com. 21. mai 2021. Besøkt 21. mai 2021. 
  84. ^ «Riksdagen har sagt sitt: Ja till publik i VM» (svensk). SVT.se. 21. mai 2021. Besøkt 21. mai 2021. 
  85. ^ «Hockey fans might enjoy first game live next Thursday» (engelsk). LSM.lv. 21. mai 2021. Besøkt 21. mai 2021. 
  86. ^ «Spectators to be allowed into ice hockey arenas from June 1st» (engelsk). LSM.lv. 27. mai 2021. Besøkt 18. mai 2021.