Inger Sitter
| Inger Sitter | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 18. okt. 1929[1][2][3][4] Trondheim | ||
| Død | 11. mars 2015[2][3][4] (85 år) Tjøme | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, professor, grafiker | ||
| Ektefelle | Carl Nesjar (1955–1967)[5] | ||
| Nasjonalitet | Norge[6] | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[7] | ||
| Utmerkelser | Prins Eugen-medaljen (1983) Norsk kulturråds ærespris (2011) Ulrik Hendriksens Ærespris (1985) St. Olavs Orden | ||
| Aktive år | 1949–2014 | ||
| Felt | Maleri, grafikk nonfigurativ modernisme | ||
| Utdannelse | Statens kunstakademi, Oslo Institut Supérieur des Beaux-Arts, Antwerpen Andre Lhotes malerskole, Paris | ||
| Beskyttere | Kunsthøgskolen i Oslo | ||
Inger Solveig Sitter (født 18. oktober 1929 i Trondheim, død 11. mars 2015 på Tjøme[8]) var en norsk grafiker og maler. Hun var en av Norges mest kjente og sentrale kunstnere.
Liv[rediger | rediger kilde]
Sitter vokste opp i Antwerpen, der familien bodde da faren var styrmann i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab. Familien flyttet tilbake til Norge i 1939, og da hun var 15 år gammel, begynte hun i 1945 på Statens kunstakademi i Oslo. Der var hun elev av Per Krohg, Axel Revold og Jean Heiberg. Året etter flyttet familien tilbake til Antwerpen, og hun fortsatte på Institut Supérieur des Beaux-Arts i Antwerpen fra 1946 til 1950. I 1948 var hun elev ved André Lhotes malerskole i Paris. Hun deltok på Høstutstillingen første gang i 1948. Hun var elev av Stanley William Hayter, Atelier 17 i Paris 1954–55 og 1956–57.
I en tiårsperiode var hun gift med kunstneren Carl Nesjar, som hun møtte i 1953. De fikk en datter i 1958. I store deler av sitt liv var hun bosatt i utlandet. Hun hadde et hus i landsbyen Villa Faraldi i Nord-Italia, og bodde senere i den gamle bydelen i Antibes i Sør-Frankrike, fem minutters gange fra Picassomuseet.
Arbeid[rediger | rediger kilde]
Sitter hadde sin gjennombruddsutstilling i Galleri Per i 1956, og ble karakterisert som nonfigurativ modernist. Hun holdt separatutstillinger i Galleri Haaken 1964, Kunstnernes Hus 1974, Henie-Onstad Kunstsenter 1987. I 2007 hadde hun en retrospektiv utstilling i Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg, og i anledning av at hun fylte 80 år, arrangerte Trondheim kunstmuseum en større retrospektiv utstilling i 2009. Hun hadde også separatutstilling i Galleri Brandstrup i oktober 2009.
Sitter var med på å utføre dekorasjoner til Regjeringsbygningen sammen med Carl Nesjar og Odd Tandberg. Sitter utførte store dekorative arbeider til Norges Handelshøyskole, Bergen (1967), NLH, Ås (1971) og til cruiseskipet Norway (1980). Verket «In the picture» (1964) er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.
Sitter var den første kvinnelige professor ved Statens kunstakademi i Oslo fra 1981 til 1984. Kunstpolitisk var hun også svært aktiv. Hun ble medlem av Norsk kulturråd da det ble grunnlagt i 1964, og satt i styret til 1968. Hun var med å stifte Sosialistisk Kulturarbeiderlag i 1968. Fra 1976 til 1982 var hun medlem av Formidlingsutvalget (Gjørv-utvalget).
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
I 1999 ble hun utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for fortjeneste av norsk billedkunst». Hun ble i 2010 forfremmet til kommandør.[9]
I 2011 ble hun tildelt Norsk kulturråds ærespris[10] og Vestfold fylkeskommunes Kunstnerpris. I 2014 ble hun tildelt Sør-Trøndelag fylkes kulturpris.
Sitters maleri «Komposisjon i rødt» (1957) ble i 2008 gjengitt på et norsk frimerke, i serien Norsk kunst I.[11]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Gunnar Danbolt og Nils Chr. Geelmuyden: Inger Sitter – et portrett, Aschehoug forlag 2009, ISBN 9788203236990
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ RKDartists, «Inger Sitter», RKD kunstner-ID 253615[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14961932v[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Inger_Sitter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID b0b6ffcf-dc76-4539-a4f7-945e54c99c99, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som Norwegian, DACS ID (tidligere) eb6a5e41-e6d4-e111-b479-000c29e811b2, besøkt 4. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Begravde i Oslo, oppført som Inger Solveig Sitter, besøkt 22. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Billedkunstner Inger Sitter er død», Aftenposten, 11. mars 2015. Lest 11. mars 2015.
- ^ «St. Olavs Orden». kongehuset.no. Besøkt 28. september 2011.
- ^ Mari Johansen. «Inger Sitter får æresprisen». Norsk kulturråd. Arkivert fra originalen 25. oktober 2011. Besøkt 28. september 2011.
- ^ Posten utgir ny serie med norsk kunst; postennorge.no, 24.10.2008
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Inger Sitter hos Sceneweb
- (no) Inger Sitter i listen.no - bilder og utstillingshistorikk
- (no) Bærum kunstforening: Inger Sitter
- (no) Galleri Amare om Inger Sitter
- (no) Lotte Sandberg: Pionérens slitasje. Anmeldelse av utstilling og bok i Aftenposten Kultur fredag 9, oktober 2009 side 12.
| Forrige mottaker: Tor Åge Bringsværd |
Norsk kulturråds ærespris (2011)
|
Neste mottaker: Soon-Mi Chung og Stephan Barratt-Due |