Kokebok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anna Halms tyske kokebok Neues, praktisches Kochbuch für einfache und feinere Küche («Ny, praktisk kokebok for enkle og finere kjøkken») fra rundt 1900.

En kokebok inneholder anvisninger og råd om hvordan mat kan tilberedes.

Historie[rediger | rediger kilde]

De eldste kokebøkene kommer fra orientalske land. Den tidligst kjente indiske er «Vasavarajeyam», den er skrevet i gammel sanskrit og antas å være opp til 3 500 år gammel.

En av de eldste kjente kokebøkene fra middelalderen er skrevet i det 13. århundre av Baghdadi med oppskrifter som ble brukt i arabiske områder, Andalusia medregnet.

Den første, «moderne», europeiske kokebok ble skrevet rundt 1460 av renessanse-kokken Martino, med tittelen Libro de arte coqvinaria composto per lo egregio maestro martino coqvo olim del reverendiss monsignor camorlengo et patriarcha de aqvileia. Denne kokeboken grunnla det moderne italienske kjøkken, det beskrives bla. hvordan pasta tilberedes. Martino ble snart glemt, men en annen romer, Platina, kopierte en stor del av boken og fikk den utgitt i 1474 med tittelen Om sann nytelse og velvære. Kokeboken Llibre del coch av katalaneren Robert de Nola er blant de første trykte europeiske kokebøkene. Første kjente utgave er fra 1520, men den kan ha vært utgitt tidligere. Teksten stammer fra før 1491, og ble trolig til omkring 1470.[1]

I Norge[rediger | rediger kilde]

De første kokebøkene i Norge var håndskrifter. Et eksempel på det er oppskifter som finnes i boken med den lange tittelen: Familiestamrulle vedkommende Eliesonske, Ankerske, Colletske, Kiønigske m.m. familier – fra slutningen av 1600 – 1874 osv. Boken inneholder foruten oppskrifter også religiøse betraktninger, slektsopplysninger og vevoppskrifter. Mange av oppskriftene i boken ble utprøvd i forbindelse med Riksarkivets markering av grunnlovsjubileet i 2014, og det ble laget en blogg.

Hanna Winsnes skrev det som regnes som den første, norske kokeboken, Lærebog i de forskellige grene af husholdningen. Den kom ut i 1845, og inneholdt det en husmor trengte å vite om alt fra matlaging og slakting, til husdyrstell og hagedyrking. Boken har kommet i fjorten opplag.


Peder Chr. Asbjørnsen, eventyrsamleren, utgav i 1864 kokeboken Fornuftigt Madstell under psevdonymet Clemens Bonifacius. Den ble tatt godt imot, men utløste den berømte "Grautstriden", hvor Eilert Sundt og Asbjørnsen var uenig om nytten av å bruke rått mel i ferdig kokt grøt. Stor kokebok for større og mindre husholdninger av Henriette Schønberg Erken fikk stor utbredelse, den ble utgitt for første gang i 1914 og deretter i stadig nye opplag. Denne kokeboken var revolusjonerende i og med at den satte ernæringsverdier og økonomi i fokus.

I dag foreligger mer enn 1 350 kokebøker på norsk.[2] De bestselgende bøkene har forfattere som Jamie Oliver, Bent Stiansen, Wenche Andersen, Arne Brimi og Andreas Viestad, altså i første rekke personer som er blitt kjent gjennom TV og matspalter i andre media.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Llibre del Coch' ("The Cookery Book"). From Catalonia to Europe», Culturcat, Catalonias regjering.
  2. ^ http://www.norli.no/NORLI_HTML/ibeCCtpSctDspRte.jsp?section=10357&submit.x=&KNB=N


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Cookbooks – bilder, video eller lyd
Foodlogo2.svg KokebokenWikibøker


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Den Eliesonske, Ankerske, Colletske, Kiønigske familiestamrulle

Blogg om utprøving av oppskrifter fra den eliesonske m.m. familiestamrulle

litteraturstubbDenne litteraturrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.