Roquefort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Roquefortost og eske. (Foto: Dominik Hundhammer)

Roquefort er en blåmuggost oppkalt etter Roquefort-sur-Soulzon i det sørlige Frankrike. Osten ble først skildret av Plinus den eldre i år 79, og først nevnt under namnet Roquefort i 1060. Den ble ofte kalt ostenes konge, men må slåss om tronen med Brie de Meaux fra Paris. Osten er vernet etter opphavssted, slik at bare ostar fra hulene ved Roquefort-sur-Soulzon kan kalles roquefortoster. Osten er smuldrete, noe fuktig, og hvit i farge med blå streker av mugg. Den har sterk lukt og smak med et særskilt preg av smørsyre og en ekstra spiss fra muggen. Den har ingen skorpe.

Et typisk ostehjul veier mellom 2,5 og 3 kilo. For hvert kilo ost trenger man om lag 4,5 liter melk, og roquefort inneholder derfor mye fett, protein og mineral.

Muggtypen som gir osten den særegne smaken heter Penicillium roqueforti og finnes i jorden i de naturlige grottene rundt Roquefort-sur-Soulzon. Ostemakere høstet tradisjonelt muggen ved å legge brød i grottene slik at de ble dekket av mugg. Man tilsatte så muggen i ostemassen etter at den hadde stivnet noe.

Man kan nå dyrke muggen i laboratorium, og roquefortost blir i dag laget i hele regionen. Etter fransk lov kan likevel bare ost som er lagret i de naturlige grottene rundt Roquefort benytte navnet. Man må også bruke en spesiell sauemelk for å lage ekte roquefort, nemlig melk fra lacaune-søyer fra de omliggende distriktene Aveyron, Lozère, Gard, Hérault og Tarn.

Sagn om roqueforten[rediger | rediger kilde]

En fortelling vil at det var en gjetergutt som oppdaget osten. Han satt og spiste fersk ost da han fikk øye på en pen jente. Han gjemte osten i en hule og sprang etter jenta. Han fikk ikke tak i henne, og da han kom tilbake hadde osten begynt å mugne. Gjeteren spiste den likevel, og fant ut at verden ikke bare var ute for å skuffe ham.

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Roquefort – bilder, video eller lyd