Glasiologi
Glasiologi er læren om isbreer og prosessene knyttet til dem.
Forskning i glasiologi foregår for en stor del i Antarktis. I Norge gis det også gode muligheter til forskning på isbreene.
Typer
[rediger | rediger kilde]Det finnes to hovedkategorier av isbreer:
- Alpine breer – «iselver» som renner ned fjellsiden og er avgrenset av dalsider og danner en bretunge i enden.
- Innlandsis – store områder som er dekket med tykk is; dette forekommer bare ved høye breddegrader som Grønland/Antarktis.
Soner på isbreer
[rediger | rediger kilde]- Akkumulasjon, hvor isen dannes raskere enn avsmeltingen.[1]
- Ablasjon, hvor summen av smelting og fordampning (sublimasjon) er større enn mengden av snø som tilføres hvert år.
Likevektslinje er grensen der akkumulasjon (pålagring) er lik ablasjon (avsmelting).[2] Denne er i konstant bevegelse avhengig av de rådende klimaforhold.[3][4]
Massebalanse er om forholdet mellom pålagring (akkumulasjon) og smelting (ablasjon) på en isbre. Breer med negativ massebalanse avtar i volum, mens de med positiv balanse øker i volum.
Bevegelse
[rediger | rediger kilde]- Ablasjon
- svinn på grunn av smelting og fordampning.
- Botn
- hulformet depresjon slipt ut av breens øverste del.
- Strømning
- bevegelse (av is) i konstant retning.
- Bresprekk
- sprøtt brudd (sprekking av is) under det stress som dannes når bevegelse skjer for raskt til at isen kan sige nedover. Det skjer f.eks. når midten av breen beveger seg raskere enn kantene;
Alp, Horn : spir av fjell som er dannet av headward erosion av en ring rundt en fjelltopp.
- Plucking/Quarrying
- adhesjon av isen til bergarten er sterkere enn kohesjon av bergarten, og deler av bergarten løsner med isstrømmen.
- Bresjø
- en innsjø som er dannet ved bunnen av en dalbre når breen har smeltet.
- Spylerenne
- Dannes ved hydraulisk erosjon av is og fjell under en iskant. Spylerennen er resultatet i det underliggende fjell når isen har smeltet.
Glasiale avsetninger
[rediger | rediger kilde]Lagdelte
[rediger | rediger kilde]- Israndavsetning
- Utvasket sand/grus fra fronten av isbreer, funnet på en slette
- Dødisgrop
- isblokk som smelter og etterlater en forsenkning eller grop
- Esker
- markert rygg av grus/sand, muligens dannet av elv som renner under stillestående is
- Kame
- lagdelt materiale som bygger opp lave, bratte høyder
- Varv
- vekslende tynne sedimentlag (grove og fine) i en bresjø. På sommeren avsettes mer og grovere materiale enn på vinteren.
Ikke lagdelte
[rediger | rediger kilde]Till-usortert : (glasialt mel til grus) avsatt av receding/advancing isbreer, slik at det dannes morener og drumliner
- Morene
- (Terminal) materiale avsatt ved enden; (Ground) materiale avsatt i det isbreen smelter; (lateral) materiale avsatt langs sidene.
- Drumlin
- avlang grushaug.
- Endemorene, Ra
- stor subglasial avlang haug på tvers av isens bevegelsesretning.
Kjente glasiologer
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Holck, Per (29. august 2024). «akkumulasjon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. oktober 2024.
- ^ Nesje, Atle (1995). Brelære. Høyskoleforl. s. 26. ISBN 8276340229.
- ^ Klimaendringer i nord (Ottar; nr 4, 1999). Tromsø museum. 1999.
- ^ Sørbel, Leif (1995). Fysisk geografi. Gyldendal. s. 96. ISBN 8205228892.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hambrey, Michael and Jürg Alean. Glaciers 2nd ed. Cambridge University Press, 2004. ISBN 0-521-82808-2
- Benn, Douglas I. and David J. A. Evans. Glaciers and Glaciation. London; Arnold, 1998. ISBN 0-340-58431-9
- Knight, Peter G. Glaciers Cheltenham; Nelson Thornes, 1999. ISBN 0-7487-4000-7