Solstorm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også Solstorm (film).
Solstorm i 2012, bilde tatt av Solar Dynamics Observatory, NASA, Goddard Space Flight Center

En solstorm er et voldsomt utbrudd i solas eller andre stjerners fotosfære. Trykk fra fusjonsprosesser inne i solkjernen der hydrogenkjerner blir utsatt for så stort trykk at de danner en ny kjerne med to protoner, helium. Når dette skjer slippes det også ut store mengder energi. Stjerner opprettholdes av to krefter som konstant motvirker hverandre: tyngdekraften og fusjon. Mens tyngdekraften prøver å presse stjernen sammen, prøver fusjonskreftene å spre stjernen utover. Av og til resulterer dette i det vi kan kalle stjernens form for «vulkanutbrudd». En strøm av plasma fra det indre av stjernen penetrerer fotosfæren og beveger seg flere millioner kilometer(avhengig av trykk) før tyngdekraften begynner å virke og strålen av plasma bøyer seg i retning sola igjen. Utgangsområdet for en slik solstorm er ofte markert med en solflekk, solflekkenes intensitet opptrer i sykluser. Enorme magnetiske løkker fra sola, med en fart på flere millioner km/t. Disse løkkene utløser kraftige «flares» (eksplosjoner) der store mengder UV- og røntgenstråling sendes ut i solsystemet.[1][2]

Når UV-strålene når jorden kan teknologi bli ødelagt, og radiosamband kan påvirkes, og i verste fall falle sammen. 4-5 dager senere når selve gasskyen jorda, og denne gir en økning i nordlyset, og kan påvirke navigasjonssystemer (GPS), kraftnettet og satellitter.

Etter som vi har fått et samfunn som er avhengig av el-forsyning, satellitter, elektronikk og GPS er vi blitt meget sårbare for solstormer. Store utbrudd som i 1859 vil komme igjen, vi vet bare ikke når. Det vil føre til at vi ikke har strøm, fly og båter har ikke navigasjon så de kan ikke kjøre, internett er nede, elektronikk i biler, fabrikker og hjemme kan bli ødelagt. Mellomstore utbrudd kan også føre til lignende skader, men mer lokalt og med mindre ødeleggelser. Mindre solstormer har vist seg å slå ut el-forsyning, GPS og telekommunikasjon lokalt i 1972, 1986 og 2006. [3]

Om kommunikasjons-satellitter og andre satellitter blir skadet kan det ta lang tid å reparere eller å bytte dem ut.

Transformatorer er viktige komponenter i kraftnettet. Transformatorer er svært følsomme for likestrømmer og kan både selv ta skade og indirekte forårsake problemer hvis de utsettes for store likestrømmer[3] Det har vært noen utfall og noen nesten-utfall på Statnett-transformatorer nord i Trøndelag. Disse transformatorene er ryggraden i strømnettet i Norge, og kan ved store solstormer få skader samtidig som kraftforsyningen blir destabilisert. Dette kan føre til store og langvarige strømbrudd.[4] Det første som sjekkes når krafttransformatorer i Norge faller ut er solstorm aktiviteten.[5][6][7]

Romvær er et relativt nytt begrep hvor solstormer spiller en sentral rolle.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pål Brekke (02.07.2003). «Solstorm-mysteriet er løst». Forskning.no. Arkivert fra originalen 23. august 2007. Besøkt 17.12.2007. 
  2. ^ «seSolstorm». sesolstorm.kartverket.no. Besøkt 13. januar 2021. 
  3. ^ a b «Solstormer er en ekte utfordring for menneskeheten». KLIMAREALISTENE. 27. oktober 2015. Besøkt 13. januar 2021. 
  4. ^ «Solstormer kan slå ut sårbar elektronikk og kraftforsyning. Nå kan denne trafoen i Trøndelag avdekke hvordan». Tu.no (norsk). 13. september 2019. Besøkt 13. januar 2021. 
  5. ^ «Vil vite mer om solstormer». Statnett (norsk). Besøkt 13. januar 2021. 
  6. ^ Kjørstad, Elise (28. september 2019). «Hva gjør vi dersom forskere ser en super-solstorm på vei mot jorda?». forskning.no (norsk). Besøkt 13. januar 2021. 
  7. ^ «SOLSTORM: HVOR ILLE VILLE KONSEKVENSENE VÆRE? - ENERGI - 2021». no.duncanda.com (norsk). Besøkt 13. januar 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.