Svante Arrhenius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svante Arrhenius
Svante Arrhenius
Født 19. februar 1859
Uppsala
Død 2. oktober 1927 (68 år)
Stockholm
Nasjonalitet Svensk
Alma mater Uppsala universitet
Stockholm universitet
Fagfelt Fysikk og kjemi
Akademisk veileder Per Teodor Cleve
Erik Edlund
Doktorgrads-
studenter
Oskar Benjamin Klein
Kjent for Arrheniusligning
Teorien om ionisk Dissosiasjon
Syre-base-reaksjoner
Priser og utmerkelser Davymedaljen (1902)
Nobelprisen i kjemi (1903)
Willard Gibbs-prisen (1911)

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1903

Svante August Arrhenius (født 19. februar 1859, død 2. oktober 1927) var en svensk kjemiker.

Var i 1880 opptatt av hva som skjedde når han ledet elektrisk strøm gjennom vannløsninger av forskjellige stoffer. Han fant ut at når en syre eller en base ble løst i vann, ble løsningen en god leder for elektrisk strøm. Den måtte derfor inneholde ioner. Arrhenius definerte syrer og baser slik:

  • syrer spaltes i vann og gir H+ -ioner
  • baser spaltes i vann og gir OH- -ioner

Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1903.

Det var Arrhenius som først oppdaget drivhuseffekten år 1896, dvs. karbondioksidens evne til å stenge inne varmestråling. Slik forklarte han sin teori om endringen mellom istider og varme perioder beroende på endringer i atmosfærens karbondioksidgehalt.

Svante Arrhenius var en av dem som støttet teorien om at livet kom til jorden med meteorittnedslag.

Arrhenius var også populærvitenskapelig forfatter og skrev Världarnas utveckling (1906), Människan inför världsgåtan (1907), Smittkoppar och deras bekämpande (1913), Stjärnornas öden (1915) samt Kemien och det moderna livet (1919).

Familie[rediger | rediger kilde]

Sønnen Olof Wilhelm Arrhenius.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Årstall Pris
1911 Willard Gibbs-prisen
1903 Nobelprisen i kjemi
1902 Davymedaljen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]