Yngre dryas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Glasial/
Interglasial
  Stadial/
Interstadial  
 Tidsrom (f.Kr.
Holocen
Preboreal 9.610–8.690
Weichsel senglasial
Yngre dryas 10.730–9.700
Allerød interstadial 11.400–10.730
Eldre dryas 11.590–11.400
Bølling interstadial 11.720–11.590
Eldste dryas 11.850–11.720
Meiendorf interstadial 12.500–11.850
Weichsel høyglasial
Mecklenburgfasen 17.000
Tre temperaturkurver, hvor den røde fra Grønlandsisen (GRIP), tydelig viser yngre dryas som en bølgedal til venstre for midten. De to andre kurvene er fra Antarktis, og viser mindre utslag på den sørlige halvkule. Moderne tid med høye temperaturer mot venstre, istiden er de to tredjedelene av hver kurve mot høyre.
Vegetasjonssoner i Europa under yngre dryas

Yngre dryas (eller dryas 3, på engelsk younger dryas eller YD) var en periode på slutten av siste glasial, som startet ved at et brått temperaturfall satte en midlertidig stopper for oppvarmingen. Kuldeperioden varte antakeligvis fra rundt år 10 900 f.Kr til 9 600 f.Kr, dvs i drøye tusen år.

Yngre dryas endte med overgangen til holocen, og er dermed den siste perioden i pleistocen.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet yngre dryas ble tatt i bruk av den danske botanikere og geologen Knud Jessen i 1935. Dryas er det latinske navnet på den arktiske planten reinrose, som var utbredt over hele Tyskland og Skandinavia i perioden.

Definisjon, korrelasjon[rediger | rediger kilde]

Yngre dryas (Dr3) motsvarer Grønland-stadial 1 (GS-1) i de grønlandske iskjernene (GRIP, NGRIP). Det er ikke definert en typelokalitet for yngre dryas, men den danske paleoøkologen Johannes Iversen beskrev kriterier med utgangspunkt i profilen Bølling Sø på Jylland.

I Irland er tidsperioden kjent som Nahanagan stadial og i Storbritannia som Loch Lomond stadial.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Sannsynligvis skyldes temperaturfallet som markerer starten på yngre dryas at en isbarrière i St. Lawrence–dalen i dagens Canada brast og store mengder iskaldt brevann fra innsjøer (Lake Agassiz) rant ut i Nord-Atlanteren. Det kalde ferskvannet la seg som et lokk over sjøvannet og bremset havsirkulasjonen i Atlanteren. Landtemperaturene falt særlig i Amerika, Europa og Afrika. Tilsiget av smeltevann reduserte også saltinnholdet (og dermed tettheten) i de nordlige havene, slik at Golfstrømmen svingte sørover. Men mot slutten av yngre dryas steg temperaturen på Grønland med hele åtte grader på ti år, hvilket tilsvarer at Skandinavias klima ble byttet ut med et middelhavsklima i løpet av bare et tiår. Man vet ikke hva denne raske temperaturstigningen skyldes.[1]

Under yngre dryas ble klimaet tørrere i Midtøsten, og nyere forskning antyder at denne forverringen førte til framveksten av jordbruk i landsbyer hvor folk allerede levde stedbundet (se Abu Hureyra). Slik kan yngre dryas ha bidratt til å sette igang den viktige utviklingen med jordbruk, selv om det først var etter periodens slutt, omkring 8 800 f.Kr., at sterk befolkningsvekst i Midtøsten falt sammen med overgang til virkelig intensivt jordbruk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bill Bryson: En kort historie om nesten alt, forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33391-2