Klimaskepsis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Klimaskepsis er en samlebetegnelse for mistro til det vitenskapelige grunnlaget for påstandene om at klimaendringer som global oppvarming er menneskeskapt. Spesielt retter holdningen seg mot konklusjonene i rapportene fra FNs klimapanel (IPCC).

Representanter for et slikt syn kalles klimaskeptikere, eller i en mer negativt ladet form, klimafornektere. Tilsvarende bruker klimaskeptikere ofte begrepet klimahysterikere eller klimaalarmister for å betegne personer som i de anser for ukritisk å overdrive farene ved klimaendringer.[1][2] Noen klimaskeptikere velger å kalle seg klimarealister. Klimaskepsis brukes også om skepsis til IPCCs forslag til miljøtiltak, siden slike tiltak vil være for dyre i forhold til gevinsten eller ha utilsiktede, negative virkninger.

Argumentasjon[rediger | rediger kilde]

De fleste moderate[trenger referanse] klimaskeptikere aksepterer teorien om at det er en sammenheng mellom den globale oppvarmingen og menneskelige klimagassutslipp, men mener at effektene av mange av de konkrete klimapolitiske tiltakene som har blitt foreslått ikke vil stå i forhold til kostnadene, og at andre formål blir skadelidende. Den samme gruppen mener at utslippsreduksjoner i størrelsesorden 80 % innen 2050 vil være urealistisk å oppnå, all den tid FN legger til grunn at 18% av de globale utslippene stammer fra landbruket.[3]

Argumentene som blir fremsatt av klimaskeptikere er blant annet at uheldige virkninger i klimaendringer blir fremstilt overdrevent, at tiltak for å begrense utslipp ikke står i forhold til gevinsten, spesielt med tanke på verdens energibehov.[4] Ingen av klimaforskerne er uenig i konklusjonene om at global oppvarming er antropogen (menneskeskapt).[5][6]

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

En meningsmåling utført av Populus for BBC viste at andelen av briter som ikke tror på global oppvarming hadde steget fra 15 % i november 2009 til 25 % i februar 2010. Andelen som mente at global oppvarming skjer og at mennesker er årsaken hadde falt fra 41 % til 26 %. De som mente at global oppvarming skjer, men at vi ikke vet årsaken hadde økt fra 32 % til 38 %.[7]

En undersøkelse utført av Yale University i årsskiftet 2009-2010 viser at 57 % av amerikanere tror at global oppvarming skjer, et fall fra 71 % i 2008. Antallet som mente at global oppvarming var menneskeskapt hadde falt fra 57 % i 2008 til 47 % i 2010. Andelen som mente at det var mye uenighet blant forskere om hvorvidt global oppvarming skjer eller ikke hadde økt fra 33 % i 2008 til 40 % i 2010.[8]

I februar 2010 sa Kjetil Rommetveit, forsker ved Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, at den kalde vinteren «har vært en gavepakke til klimaskeptikerne».[9]

Reaksjoner fra klimaforskere[rediger | rediger kilde]

255 medlemmer av The National Academy of Sciences i USA, inkludert 11 Nobelprisvinnere skrev et åpent et brev som ble publisert i tidsskriftet Science, der de kritiserer klimaskeptikernes forsøk på å undergrave det vitenskapelige grunnlaget for konklusjonene rundt global oppvarming og dets årsaker.[10][11][12]

Profilerte klimaskeptikere[rediger | rediger kilde]

  • Sallie Baliunas, astrofysiker, Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics[13]
  • Timothy F. Ball, professor i geografi[14] med doktorgrad på et historisk-klimatologisk emne[15]
  • Pål Brekke, norsk astrofysiker med solen som spesialfelt[16][17]
  • Eigil Friis-Christensen, direktør ved Danmarks nasjonale romforskningssenter
  • John R. Christy, dr., Professor and Director, Earth System Science Center, NSSTC, klimaforsker, tidligere hovedforfatter i FNs klimapanel.[18].[19]
  • Ian D. Clark, prof., Department of Earth Sciences, University of Ottawa, Canada
  • Judith Curry, Ph.D. Geophysical Sciences, The University of Chicago, Prof. Atmospheric & Ocean Dynamics, Dynamics of Weather & Climate, Remote Sensing, Georgia Institute of Technology, School of Earth and Atmospheric Sciences [20]
  • David Evans, dr., matematiker, Australia
  • Chris de Freitas, dr., Universitet i Auckland, New Zealand
  • Zbigniew Jaworowski, dr., polsk fysiker
  • Hans H. J. Labohm, økonomihistoriker
  • David Legates, dr., klimatolog, Delaware, USA.
  • Richard Siegmund Lindzen, atmosfærefysiker, utdannet ved Harvard University, professor i meteorologi ved Massachusetts Institute of Technology[21]
  • Patrick Michaels, dr. i klimatologi, Universitet i Virginia
  • Christopher Monckton, forretningsmann, politisk rådgiver og forfatter.[22]
  • Tad Murty, dr., oseanograf, Universitet i Ottawa, Canada
  • Tim Patterson, dr., professor i geologi
  • Tom V. Segalstad[23], norsk geolog, bidro til 2001-rapporten fra FNs klimapanel
  • Fred Singer, professor i miljøforskning ved Universitet i Virginia
  • Henrik Svensmark, dr., astrofysiker, Danmarks Meteorologiske Institut (DMI)
  • Willie Wei-Hock Soon, astrofysiker, Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sannhetsmonopol». Minerva. 16. april 2008. Besøkt 24. juli 2008. 
  2. ^ «Kaller Gore hysteriker». Aftenposten. 18. oktober 2007. Besøkt 24. juli 2008. 
  3. ^ http://www.fao.org/newsroom/en/news/2006/1000448/index.html
  4. ^ Lomborg, B., red. (2006). How to Spend $50 Billion to Make the World a Better Place. Cambridge University Press. 
  5. ^ McCright, A.M. (2007). «Dealing with climate change contrarians». I S.C. Moser og L. Dilling. Creating a Climate for Change: Communicating Climate Change and Facilitating Social Change. Cambridge University Press. s. 200–212. 
  6. ^ Meteorologisk institutt: "Myter, misforståelser og fakta om klima"
  7. ^ http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/8500443.stm
  8. ^ http://e360.yale.edu/images/digest/AmericansGlobalWarmingBeliefs2010.pdf
  9. ^ http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=45737
  10. ^ http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/328/5979/689
  11. ^ http://www.guardian.co.uk/environment/2010/may/06/climate-science-open-letter
  12. ^ http://www.desmogblog.com/esteemed-scientists-hit-back-climate-denier-campaign-science-letter
  13. ^ Virginia Postrel and Steven R. Postrel (1998). «Stars in Her Eyes: Astronomer Sallie Baliunas on sunspots, global warming, and the benefits of privately funded science». Reasononline. 
  14. ^ http://www.youtube.com/watch?v=qZzwRwFDXw0
  15. ^ «University of London Theses». Besøkt 28. mai 2010. 
  16. ^ Pål Brekke (2003). «En varmere verden - hvor mye betyr Solen?». Cicero - Senter for klimaforskning. 
  17. ^ Pål Brekke (2009). «Al Gore fortjente ikke fredsprisen». Teknisk Ukeblad. 
  18. ^ David H. Douglass, John R. Christy, Benjamin D. Pearson og S. Fred Singer (2007). «A comparison of tropical temperature trends with model predictions». INTERNATIONAL JOURNAL OF CLIMATOLOGY. 
  19. ^ Klimatolog og professor John R. Christy intervjues under et besøk i Hellas (Publisert 2012)
  20. ^ Judith Curry. Judith Curry Home Page. 
  21. ^ Richard Lindzen (2006). «Climate of Fear: Global-warming alarmists intimidate dissenting scientists into silence». Wall Street Journal. 
  22. ^ Christopher Monckton. 2008. "Climate Sensitivity Reconsidered" . http://www.aps.org/units/fps/newsletters/200807/monckton.cfm
  23. ^ «CO2 and the "Greenhouse Effect" Doom». Besøkt 29. desember 2007. 

Fotnoter[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo.svg Wikinytt: Onar Åm med ny klimabok – relatert nyhetssak