Nordatlantisk oscillasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nordatlantisk oscillasjon (NAO) er et komplekst klimatisk fenomen som observeres nord i Atlanterhavet, og henspiller på de klimatiske variasjonene mellom Island og Asorene. Fenomenet kjennetegnes hovedsakelig av sykliske fluktuasjoner i lufttrykket og endringer i vind- og trykksystemene over Nordatlanteren.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

NAO ble oppdaget i 1920-årene av Gilbert Walker.[1] NAO er en av de viktigste årsakene til klimatiske fluktuasjoner i NordAtlanteren, det øvrige Europa, Middelhavet og så langt øst som de nordlige delene av Sentral-Asia.

Spesielt i perioden fra november til april forklarer NAO en god del av variabiliteten i de atmosfæriske forstyrrelsene i det nordatlantiske området, og dermed endringer i vindhastighet og vindretning, endringer i temperaturer og luftfuktighet, og intensiteten, frekvensen og retningen på stormer.

Forklaring[rediger | rediger kilde]

Vinterindeks over gjennomsnittlig trykk og temperatur ved havnivå mellom Lisboa, Portugal og Reykjavik, Island siden 1864

NAO-indeksen brukes for å beskrive tilstanden, og oppgis gjerne i «høy» og «lav». Høy NAO gir lavtrykk over Island i forhold til Asorene.[2] Dette fører vinterstid til vestavind og mildvær i Skandinavia, kontra lav NAO som gir høytrykk over Island i forhold til Asorene og dermed østavind og kalde temperaturer over Skandinavia.[3]

Variasjonene i NAO-indeksen går – som man ser av tabellen – ofte i perioder over tiår, men aller mest vanlig er femårsperioder. Gjennom 60- og 70-tallet var det perioder med lav NAO-indeks, og dette førte til kaldere vintervær. Dette er det samme fenomenet som førte til Kuldebølgen i Europa 2009-2010.

Kort forklart kan en si at bortfall av vindaktivitet over området mellom Island og Asorene fører til ekstremt kalde vintrer i Europa.

Nord-Atlantiske orkaner[rediger | rediger kilde]

NAO påvirker også retningen på generelle stormruter for store, tropiske sykloner i Atlanterhavet. Om høytrykket over Asorene ligger langt sør, fører det til at stormer tvinges inn Mexicogolfen. Om høytrykket derimot ligger lenger nord for Asorene, slippes stormene innover mot de østlige kystområdene i USA.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter