Ekstremvær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ekstremvær er et norsk uttrykk avledet av Meteorologisk institutts prosedyre for ekstremvarsler. Betegnelsen brukes ofte om selve værsystemet, f.eks. Ekstremværet Hilde.

Meteorologisk institutt utsender ekstremvarsler når været kan utgjøre en fare for liv og verdier dersom det ikke igangsettes forebyggende tiltak. Instituttets ekstremvarsler gis for:[1]

  • Sterk vind (storm)
  • Store nedbørsmengder og/eller temperaturendringer med fare for skadeflom
  • Ekstremt stor snøskredfare i store områder
  • Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten)

Meteorologisk institutts varsel om ekstremvær går først til Hovedredningssentralen og Norges vassdrags- og energidirektorat. Deretter til Justisdepartementet, fylkesmennene i de utsatte områdene, politiet, kommunale etater, riksdekkende radio/tv og NTB.

Ekstremvarsler er relative, siden graden av sårbarhet og beredskap kan variere geografisk. Eksempelvis er grensene for sterk vind lavere for utsending av ekstremvarsel for Østlandet enn for Nord-Norge eller kysten av Vestlandet: «Full storm ved Stad» er ikke ekstremt, mens «Full storm på Østlandet» vil være det.

Siden 1995 blir ekstremvær navngitt av Meteorologisk institutt. Navnene tildeles fra en forhåndsgenerert navneliste, med alternerende kvinne- og mannsnavn. Det første ekstremværet navngitt av Meteorologisk institutt var stormen Agnar, som rammet Nordmøre, Trøndelag og Helgeland med full til sterk storm 12. oktober 1995. Internasjonal bruk av navngivning av uvær varierer. Der den finnes, brukes standarder for navsetting utarbeidet av Verdens meteorologiorganisasjon. Tradisjonelt er det stort sett orkaner og kraftigere vinder som er gitt navn. I Nord-Europa er det bare Meteorologisk Institutt og Deutscher Wetterdienst som benytter navngivning. De navnene som tildeles i Norge gjenfinnes derfor tidvis også i fremmedspråklige rapporter om omfattende uværsformasjoner. Men også i en rekke andre land utstedes varsler av de nasjonale meteorologiske institutter eller av private værvarslingsbyråer når det er fare for liv og helse.

I tillegg til ekstremvarsler utsteder Meteorologisk institutt OBS-varsler når de venter forhold som kan være ubehagelig eller farlige, men i mer moderat form eller omfang: Sterk vind, mye nedbør, snøskred- eller skogbrannfare osv.


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.yr.no/nyheter/1.4662974 yr.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]