Ekstremvær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Ekstremvær er et norsk uttrykk avledet av Meteorologisk institutts prosedyre for ekstremvarsler. Betegnelsen brukes ofte om selve værsystemet, f.eks. Ekstremværet Hilde. Lignende varsler utsendes i en del andre land.

Meteorologisk institutt utsender ekstremvarsler når været kan utgjøre en fare for liv og verdier dersom det ikke igangsettes forebyggende tiltak. Instituttets ekstremvarsler gis for:[1]

  • Sterk vind (storm)
  • Store nedbørsmengder og/eller temperaturendringer med fare for skadeflom
  • Ekstremt stor snøskredfare i store områder
  • Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten)

Meteorologisk institutts varsel om ekstremvær går først til Hovedredningssentralen og Norges vassdrags- og energidirektorat. Deretter til Justisdepartementet, fylkesmennene i de utsatte områdene, politiet, kommunale etater, riksdekkende radio/tv og NTB.

Ekstremvarsler er relative, siden graden av sårbarhet og beredskap kan variere geografisk. Eksempelvis er grensene for sterk vind lavere for utsending av ekstremvarsel for Østlandet enn for Nord-Norge eller kysten av Vestlandet: «Full storm ved Stad» er ikke ekstremt, mens «Full storm på Østlandet» vil være det.

Navngivning[rediger | rediger kilde]

Siden 1995 blir ekstremvær navngitt av Meteorologisk institutt. Navnene tildeles fra en forhåndsgenerert navneliste, med alternerende kvinne- og mannsnavn. Det første ekstremværet navngitt av Meteorologisk institutt var stormen Agnar, som rammet Nordmøre, Trøndelag og Helgeland med full til sterk storm 12. oktober 1995.
       Praksisen ved å gi værsystemene navn ble antagelig først innført for tropiske orkaner i Nord-Atlanteren. Internasjonal bruk av navngivning av uvær varierer. Der den finnes, brukes standarder for navnsetting utarbeidet av Verdens meteorologiorganisasjon. Tradisjonelt er det stort sett orkaner og kraftigere vinder som er gitt navn. Da en begynte å navngi ekstremvær i Europa, fikk de først forskjellige nasjonale navn – i 2013 ble således Europa truffet av en storm som i Danmark fikk navnet Bodil, i Tyskland Xaver og i Sverige Sven. Senere har en forsøkt å samkjøre disse navnene. De navnene som tildeles i f.eks. Norge kan således ogsp gjenfinnes i fremmedspråklige rapporter om omfattende uværsformasjoner. I Sverige adopteres navnet uværet evt. har fått i Danmark eller Norge – men har det ikke noe navn fra før, brukes et navn etter den aktuelle navnedag [2].

OBS-varsler[rediger | rediger kilde]

I tillegg til ekstremvarsler utsteder Meteorologisk institutt OBS-varsler når de venter forhold som kan være ubehagelige eller farlige, men i mer moderat form eller i mindre omfang: Sterk vind, lokalt mye nedbør, stormflo, glatte veier og vanskelige kjøreforhold, snøskred- eller skogbrannfare osv.

Ekstremvarsler og tilsvarende i andre land[rediger | rediger kilde]

I en rekke land utstedes varsler av de nasjonale meteorologiske institutter eller av private værvarslingsbyråer når det er fare for liv og helse. Men ellers er ikke kriteriene nødvendigvis de samme som i Norge. I f.eks. deler av Australia er hetebølger, tørke og skogbrannfare langt større trusler enn i Norge. Mens alle varslede ekstremvær i Norge har vært forårsaket av intense lavtrykk, kan således det farligste været noen steder utløses av langvarige høytrykk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.yr.no/nyheter/1.4662974 yr.no
  2. ^ http://www.aftonbladet.se/nyheter/article21853786.ab

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]