Lignin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En mulig struktur for et ligninmolekyl

Lignin er fellesnavnet på en gruppe kompliserte kjeder av aromatiske alkoholer som inngår i planters cellevegger. Forbindelsen er et av de mest allment forekommende organiske fobindelsene i naturen. Lignin inngår i gruppen polysykliske biopolymerer.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Lignin bidrar til å gi tre sin mekaniske styrke. Til forskjell fra cellulose som er en langt rettkjedet polymer, som danner krystallstrukturer, er ligninet amorft og kraftig forgrenet. Lignin danner kovalente bindninger til vedens polysakkarider og kan kryssbinde disse. Man kan sammenligne tre med et komposittmateriale, der cellulosen fungerer som forsterkende fibre, og ligninet er et fleksibelt bindemiddel.

Lignin bygges opp av tre monomerer, p-kumarylalkohol, koniferylalkohol og sinapylalkohol. Monomerene i lignin er sammenbundet av ulike typer eter- og karbon-karbonbindninger, som er tilfeldig fordelt. Lignin danner også tallrike kovalente bindninger (etre och estre) med polysakkarider – spesielt til hemicellulose.

Det mest bemerkelsesverdige med lignin er at polymeren er optiskt inaktiv, til tross for at den inneholder fler kirale sentre. Forklaringen på disse uvanlige egenskaper er at den dannes gjennom en okatalysret polymerisering av resonansstabiliserte radikaler.

I papir- og celluloseindustrien[rediger | rediger kilde]

Ligninet har en negativ påvirkning på papirets kvalitet. Ved kjemisk massefeemstilling må ligninet løses ut gjennom kokning med sulfid i sulfatprosessen eller sulfitt i sulfittprosessen. Blekning oksiderer bort de siste restene av lignin. Lignin er uløselig i vann og kan utvinnes av svartlut, respektive brunlut.

Lignin kan anvendes som energikilde ved varmeproduksjon siden brennverdien er høy og er relativt billig. Sulfonert lignin kan også utvinnes fra lutene i sulfittprosessen.

Ved produksjon av mekanisk masse blir ikke ligninet løst ut og man får ett høyere utbytte, men papiret blir av lavere kvalitet. Sollys gulner lignin og er årsaken til at f. eks. avispapir, som lages av mekanisk masse, gulner.

Økologi[rediger | rediger kilde]

I dyreriket er det kun insekter som, ved hjelp av bakterier, kan nyttegjøre seg lignin.[1] Enkelte sopper (som mange kjuker) kan også bryte ned lignin, og danner «hvitråte». Hvit- eller brunråte er et viktig artskjennetegn hos kjuker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ernæringslære Landsforeningen for kosthold og helse 1998, 4. utg ISBN 82-7047-071-6