Superkontinent
Et superkontinent er, innen geologi, en landmasse sammensatt av mer enn én tektonisk plate. Samlingen av de tektoniske platene som danner Eurasia kvalifiseres som superkontinent i dag (Eurasia).
En oversikt over sannsynlige superkontinenter, med antatt eksistens i millioner år fra vår tid, omfatter.
- Columbia / Nuna - 1.800 - 1.200
- Rodinia - 1.100 - 700
- Gondwana - 550 - 400 (1-2 kontinenter)
- Pangea - 300 - 200
- Eurasia - 55 - vår tid
Det dannet seg på 1990-tallet en økende erkjennelse av at søylestrømmer har sammenheng med superkontinenter, hvor man mente å observere sykluser hvor superkontinenter hemmet mantelens lavautveksling som en «trykk-koker», og til slutt sprakk opp i en prosess med stor magmatisk aktivitet.[1] Såkalte «store magmatiske provinser» (large igneous provinces) har vært tidfestet til omtrent 2770 millioner år siden, og videre 2740, 2715, 2705, 2450, 2250-2000, 1900-1600, 1380 og 1275-1267 (Columbia), 1108, 800 og 723 (Rodinia), og 250 millioner (Pangea) år siden, hvor navn i parentes antyder hvilket kontinent som var i ferd med å bli dannet eller splittet opp i prosessen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Leslie B. Yale og Scott J. Carpenter, «Large igneous provinces and giant dike swarms: proxies for supercontinent cyclicity and mantle convection», Earth and Planetary Science Letters nr 163, 1998, side 109–122
