Antropocen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trinityprøvesprengningen er den foreslåtte markøren for begynnelsen på antropocen som flest forskere støtter.

Antropocen (/ænˈθrɒp.əˌsn, -ˈθrɒp.-/) er en foreslått geologisk epoke som jorden nå kan sies å være inne i. Forslaget om overgangen til en ny epoke fra holocen er begrunnet i de omfattende endringene av jordens overflate som skyldes menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon. Begrepet omfatter menneskeskapt global oppvarming, men er ikke begrenset til bare denne hendelsen.

Forskjellige startdatoer for antropocenet er blitt foreslått, alt fra begynnelsen av jordbruksrevolusjonen for 12 00015 000 år siden, til så nylig som på 1960-tallet. Ratifiseringsprosessen pågår, og derfor gjenstår en dato som skal avgjøres definitivt. Maksimumet av radionuklider nedfall som følge av atombombetesting i 1950-årene, har blitt foretrukket fremfor andre markører, og et mulig årstall for begynnelse av antropocen er spregningen av den første atombomben i 1945 eller Den delvise prøvestansavtalen i 1963.

Per 2019 har verken International Commission on Stratigraphy (ICS) eller International Union of Geological Sciences (IUGS) offisielt godkjent begrepet som en anerkjent underavdeling av geologisk perioder.

Bakgrunn for begrepet[rediger | rediger kilde]

Et tidlig begrep for anthropocen var noosfæren som den russiske mineralogen og geokjemikerne Vladimir Vernadsky fant på. I 1938 skrev Vernadsky «en vitenskapelig tanke med geologisk styrke», der begrepet ble brukt.[1] Økologen Eugene F. Stoermer brukte deretter ordet «antropocen» i en annen forstand i 1980-årene.[2] Begrepet ble først popularisert i år 2 000 av atmosfærekjemikeren Paul J. Crutzen,[3] som anser menneskeskapt endring av jordens atmosfære de siste århundrene som så viktig at den utgjør en ny geologisk epoke.

Forslaget om overgangen til en ny epoke fra holocen er begrunnet i de omfattende endringene av jordens overflate som skyldes menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon. Begrepet omfatter menneskeskapt global oppvarming, men er ikke begrenset til bare denne hendelsen.[4][5][6][7][8]

I 2008 vurderte Stratigraphy Commission, en kommisjon under Geological Society of London, et forslag om å gjøre antropocen til en formell del av de geologiske epokeinndelingene.[6][9] Et flertall av kommisjonen bestemte at forslaget var fornuftig og burde undersøkes nærmere. Uavhengige arbeidsgrupper sammensatt av forskere fra forskjellige geologiske miljøer vurderer om antropocen formelt skal bli akseptert som en geologisk tidsskala.[10]

Termen «antropocen» brukes uansett uformelt i vitenskapelige tekster.[11] Geological Society of America hadde denne tittelen på sitt årlige møte i 2011: «Arkeikum til Anthropocene: Fortiden er nøkkelen til fremtiden».[12] En har så langt ikke greid å bli enige om en startdato for epoken. Ett forslag, basert på atmosfæriske bevis, er å sette starten til den Industrielle revolusjon rundt 1780, med oppfinnelsen av dampmaskinen.[9][13] Andre forskere knytter det nye begrepet til enda tidligere hendelser, som jordbruksrevolusjon (rundt 12 000 år f.Kr.). Bevis for menneskelig påvirkning, som aktiviteter knyttet til arealbruk, økosystemer, biologisk mangfold og artsutryddelse, er betydelig. forskere mener at menneskelig påvirkning har endret (eller stoppet) veksten av biologisk mangfold.[14][15][16][17][18] De som argumenterer for tidlig start for antropocen, hevder at det foreslåtte antropocene kan ha begynt så tidlig som 14 00015 000 år før vår tid, basert på geologiske bevis. Dette har ført til at andre forskere antyder at «begynnelsen av antropocenet bør strekkes mange tusen år tilbake i tiden»;[19] dette vil i det vesentlige være synonymt med det nåværende uttrykket Holocen.

Trinityprøvesprengningen i 1945 har blitt foreslått som starten på Anthropocen.

Toppnivået av radioaktivt nedfall som følge av atombombetesting i 1950-årene, har blitt foretrukket fremfor andre markører, og et mulig årstall for begynnelse av antropocen er spregningen av den første atombomben i 1945 eller den delvise prøvestansavtalen i 1963.[20] I januar 2015 publiserte 26 av de 38 medlemmene av den internasjonale arbeidsgruppen for antropocene en artikkel som antydet at Trinityprøvesprengningen i 16. juli 1945 skulle være starten på den foreslåtte nye epoken.[21]

Imidlertid støtter et betydelig mindretall andre alternative år.[21] Andre forskere peker på den diakrone (egenskaper med forskjellige geologiske perioder) karakteren til de fysiske lagene av anthropocen, og hevder at utbrudd og innvirkningene er spredt over tid, ikke reduserbart til et enkelt øyeblikk eller startdato.[22]

Homogenocene (fra gammelgresk: homo-, samme geno-, vennlig , kainos-, ny og -cene, periode) er et mer spesifikt begrep som brukes til å definere den nåværende geologiske epoken. Begrepet homogenocen ble først brukt av Michael Samways i en artikkel i Journal of Insect Conservation fra 1999, med tittelen «Translocating fauna to Foreign Lands: Here komt Homogenocene».[23]

Anthropocene Working Group møtes i Oslo i april 2016 for å sammenfatte bevis for anthropocen som en reel geologisk epoke.[24] Bevis ble evaluert og gruppen stemte for å anbefale «anthropocen» som den nye geologiske tidsalderen i august 2016.[25] Om Den internasjonale stratigrafikommisjonen vil godkjenne anbefalingen, må forslaget om å vedta begrepet ratifiseres av IUGS før det formelt blir vedtatt som en del av geologisk tidsskala.[26]

I april 2019 kunngjorde Anthropocene Working Group at de ville stemme over et formelt forslag fra International Commission on Stratigraphy (ICS), for å fortsette prosessen som startet på 2016-møtet.[27] Den 21. mai 2019 stemte de 34 medlemmene i AWG-panelet for et offisielt forslag som skulle fremmes innen 2021. AWG stemte også med 29 stemmer for en startdato i midten av det 20. århundre. Ti kandidatsider for en Global boundary Stratotype Section and Point er identifisert, hvorav ett vil bli valgt i det endelige forslaget.[20][28] Mulige markører inkluderer mikroplast, tungmetaller eller radioaktive materialer etter tester med hydrogenbomber.[29]

Per 2019 har verken ICS eller International Union of Geological Sciences (IUGS) offisielt godkjent begrepet anthropocen som en anerkjent underkategori i den geologisk tidsskalaen.[6][30][26] Anthropocene Working Group (AWG), en underkommisjonen av ICS for kvartær stratigrafi (SQS), stemte i april 2016 for å gå videre mot et formelt Global Boundary Stratotype Section and Point (GSSP), der antropocen defineres som en geologisk epoke og presentere anbefalingen til International Geological Congress i august 2016.[25] I mai 2019 stemte AWG for å sende inn et formelt forslag til ICS innen 2021,[20] der en stratigrafiske markør settes til midten av 1900-tallet av vår tidsregning.[28][20][27] Denne tidsperioden sammenfaller med den store akselerasjonen (tiden etter 1950), der sosioøkonomiske og jordiske systemtrender begynte å øke dramatisk,[31] i tillegg til at atomalderen begynte.

Etymology[rediger | rediger kilde]

Navnet Anthropocene er en kombinasjon av anthropo- fra anthropos (gammelgreskἄνθρωπος) som betyr «menneske» og -cene fra kainos (gammelgreskκαινός) som betyr «ny» eller «nylig».[32][33]

Allerede i 1873 omtalte den italienske geologen Antonio Stoppani den økende styrken og effekten som menneskeheten hadde på jordens systemer, og refererte til en antropozoisk tid.[34]

Selv om biologen Eugene Stoermer ofte blir kreditert for å ha skapt begrepet «antropocen», har det vært i uformell bruk siden midten av 1970-årene. Paul Crutzen blir kreditert for uavhengig å ha skap og popularisere begrepet. Stoermer skrev om dette: «Jeg begynte å bruke begrepet 'antropocene' på 1980-tallet, men formaliserte det aldri før Paul tok kontakt med meg».[35] Crutzen har forklart, «Jeg var på en konferanse der noen sa noe om Holocen. Jeg trodde plutselig at dette var galt. Verden har forandret seg for mye. Så jeg sa: 'Nei, vi er i Anthropocene.' Jeg bare uttalte ordet der og da. Alle var sjokkerte. Men det ser ut til å ha satt seg fast».[36]:21 I 2008 antydet Zalasiewicz i GSA Today at et antropocen epoke nå er passende.[9]

Påvirkningens karakter[rediger | rediger kilde]

Biodiversitet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den sjette masseutryddelse

Røde kolobusaper (bladaper) er svært følsomme for jakt og habitatødeleggelse, og har blitt referert til som den mest truede gruppen av primater i Afrika.[37]

Den menneskelige påvirkningen på biologisk mangfold er en av de viktigste kjennetegnene med antropocen.[38] Mennesket står bak det som i flere sammenhenger kalles jordens sjette store utryddelse.[39][40] Naturens evulusjon sørger for at nye arter utvikles, mens andre dør ut. De fleste eksperter er enige om at menneskelige aktiviteter har fått fart på artsutryddelsen. Den nøyaktige hastigheten er fortsatt kontroversiell, men kanskje er den 100 til 1000 ganger større enn den normale utryddelsesgrad.[41] En studie fra 2010 fant at «marint planteplankton, altså små alger som står bak omtrent halvparten av jordas totale fotosyntetiske biomasse, har sunket betydelig i verdenshavene det siste århundret. Fra 1950 har algebiomassen blitt redusert med rundt 40 %, sannsynligvis på grunn av økende temperatur i havet forårsaket av global oppvarming».[42] Reduksjonen har fortsatt de siste årene.[42] Noen forskere har kommet med påstander om at jordens biodiversitet ville ha fortsatt med eksponensiell vekts om menneskelig påvirkning ikke fantes.[14]

Økning av utrydelsestakten globalt har vært større enn den naturlige graden av utryddelse siden minst år 1500, og ser ut til å ha akselerert på 1800-tallet og økt enda mer siden da.[5] En kronikk i New York Times fra 13. juli 2012 av økolog Roger Bradbury antydet slutten på biologisk mangfold i havene. Han uttalte at korallrevene ikke kan reddes: «Korallrev vil være de første, men absolutt ikke det siste, store økosystemet som vil bukke under i anthropocen».[43] Kronikken ble raskt etterfulgt av diskusjoner blant naturvernere: Nature Conservancy tilbakeviste Bradbury forsvarte sin posisjon for å beskytte korallrevene, til tross for at fortsatt menneskelig påvirkning vil skade revene ytterligere.[44]

I et par studier publisert i 2015 ble fortsatt utryddelse av snegler av amastridae (en type landsnegler på Hawaii som puster) forsøkt ekstrapolere ut fra observerte funn, og en kom frem til at den «biologisk mangfoldskrise er reell», og at 7 % av alle arter på jorden kan ha forsvunnet allerede.[45][46] Menneskelig predasjon (spise andre dyr) er omtalt som en unikt hendelse i jodens historien. I så måte er mennesket en «superpredator» i global skala, med predasjon av voksne individer av andre Toppkonsumenter og med utbredt innvirkning på næringskjeden i hele verden.[47] I en studie publisert i 2017 av Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America beskrev en «biologisk utslettelse» i et omfang som passer til beskrivelsen «den sjette messeutryddelseshendelsen», samt at dette hadde menneskeskapte årsaker. Studien antydet at så mye som 50 % av alle dyreindivider som har eksistert på jorden allerede er utryddet.[48][49] En annen studie publisert i PNAS i may 2018 beskrev at siden menneskelig sivilisasjon har oppstått, har 83 % av alle ville pattedyr forsvunnet. I dag utgjør husdyr opptil 60 % av total biomasse av alle pattedyr på jorden, fulgt av mennesker med 36 % og ville dyr med de resterende 4 %.[50][51] I henhold til rapporten Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services utgitt av FNs naturpanel, er 25 % er alle plante- og dyrearter truet av utryddelse.[52][53][54]

Biogeografi og nattdyr[rediger | rediger kilde]

Varig endring av utbredelsen av organismer på grunn av menneskelig påvirkning setter spor i geologiske lag (biostratigrafi). Forskere har dokumentert at mange arter er i bevegelse til regioner som tidligere var for kalde for dem, ofte i raskere tempo enn først antatt.[55] Dette har delvis skjedd som et resultat av endret klima, men også på grunn av oppdrett og fiske, og ved utilsiktet innføring av fremmede arter til nye områder (via for eksempel import av matvarer, ballastvann og utsetting av dyr).[5]

Økosystemet i hele Svartehavet kan ha endret seg i løpet av de siste 2 000 årene. Årsaken er tilførsel av næringsstoffer og silisiumdioksyd fra erodering av avskogede landområder langs Donau.[56][57]

Forskere har påvist at befolkningsvekst og stadig støre menneskelig aktivitet har resultert i at mange dyrearter som normalt er aktive om dagen, som elefanter, tigre og villsvin går over til å bli natt aktive. Dette for å unngå å bli forstyrret av mennesker.[58][57]

Klimaendring[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Global oppvarming

Animasjon som viser endring av global gjennomsnittlig overflatetemperatur fra 1850 til 2016. Kilde: Ed Hawkins, National Centre for Atmospheric Science at the University of Reading.

Et geologisk symptom som følge av menneskelig aktivitet er økte nivåer av atmosfærisk karbondioksid (CO2). I løpet av istidssyklusene den siste millionen av år har naturlige prosesser ført til variasjon av CO2-innholdet i atmosfæren med omtrent 100 ppm (variasjon mellom 180 ppm og 280 ppm)[59] I 2013 har de menneskeskapte nettoutslippene av CO2 ført til økning av konsentrasjon med en tilsvarende mengde: Fra 280 ppm (holocen eller preindustriell «likevekt») til over 400 ppm,[60] med en stadig økende trend.[59] Denne endringen av jordens klimasystem er signifikant fordi det skjer mye raskere,[61] og i større grad enn ved tidligere lignende endringer. Mesteparten av denne økningen skyldes bruk av fossilt brensel som kull, olje og gass, og i en viss grad også sementproduksjon og endringer i arealbruk (for eksempel avskoging).

Geomorfologi[rediger | rediger kilde]

Kunstig drenering vil vedvare over geologisk tid over store deler av alle kontinenter. Drenering har sammenheng med blant annet små og store veier som krever tilpassning av landskapet og drenering. Direkte endringer i formen av jordoverflaten ved menneskelige aktiviteter (for eksempel steinbrudd og landsopparbeiding) er andre endringer.

Det er blitt antydet at avsetting av kalthemittformasjoner er et eksempel på en naturlig prosess som ikke tidligere har skjedd før mennesket begynte med endring av jordoverflaten, og derfor representerer en unik prosess i antropocenen.[62] Kalthemitter er et restmateriale fra betong, kalk, mørtel og andre kalkholdig materialer utenfor jordens indre.[63] Kalthemitter vokser på eller under menneskeskapte strukturer (som gruver og tunneler) og ligner dryppsteinsformer i huler, som stalaktitter, stalagmitter og sinter.

Stratigrafi[rediger | rediger kilde]

Sedimentologisk registrering[rediger | rediger kilde]

Kart over arealbruk i Europa. Fargenes betydning: gult; dyrket mark og dyrkbart, lysegrønt; grasmark og beite, mørkegrønt; skog, lysebrunt; tundra eller myr.

Menneskelige aktiviteter som avskoging og veibygging antas å ha forhøyet de gjennomsnittlige totale transportstrømmene av sedimenter på jordoverflaten.[5] Imidlertid betyr bygging av demninger i elver rundt om i verden at graden av sedimentavsetning på et hvert sted ikke nødvendigvis alltid øker i anthropocen. For eksempel er tilførselen av sedimenter til mange elvedeltaer rundt om i verden for tiden lav på grunn av opplagring i dammer. Dermed senker deltaene seg slik at de ikke klarer å holde tritt med stigningen av havnivået.[5][64]

Fossilt arkiv[rediger | rediger kilde]

Økning av erosjon på grunn av landbruk og annen virksomhet gjenspeiles av endringer i sedimentets sammensetning, samt økning i deponeringsraten andre steder. I landområder med et regime med netto lagring, vil konstruerte strukturer ha en tendens til å bli gravlagt og bevart, sammen med søppel og rester. Søppel og etterlatenskaper som kastes fra båter, eller som hives i elver og bekker, vil samle seg i det marine miljøet, spesielt i kystnære områder. Slike menneskeskapte gjenstander bevart i stratigrafi er kjent som «technofossiler».[5][65] Spesielt vil landdeponier i fremtiden fremstå som kilder til «technofossiler».[66]

Endringer i biologisk mangfold vil også gjenspeiles i fossilarkivet, det samme vil introduserte arter. Et eksempel er tamkyllingen, opprinnelig rød junglefugl Gallus gallus, hjemmehørende i sørøst-Asia. Den har blitt verdens vanligste fugl gjennom menneskelig avl og forbruk, med over 60 milliarder konsumerte individer årlig, hvis bein blir fossilisert i deponier.[67]

Sporelementer[rediger | rediger kilde]

Når det gjelder sporstoffer er det tydelige signaturer etterlat fra moderne samfunn. Fra 1945 til 1951 er det funnet kjernefysisk nedfall i området rundt testanlegg for prøvespregninger, mens det fra 1952 til 1980 ble utført tester av fusjonsbomber (termonukleære våpen) som har etterlatt et tydelig globalt forhøyet bakgrunnsnivå av overskytende 14C, 239Pu og andre kunstige radionuklideer. Den høyeste globale konsentrasjonen av radionuklider ble registrert i 1965, dermed er denne datoene blitt foreslått som et mulig start for en formelt definerte anthropocen.[68]

Forbrenning av fossile brensler har også etterlatt tydelig forhøyede konsentrasjoner av svart karbon (sot), uorganisk aske og sfæriske karbonholdige partikler i sedimentavsetninger over hele verden. Konsentrasjonen av disse komponentene øker markant og nesten samtidig rundt om i verden fra og med 1950.[5]

Midlertidig grense[rediger | rediger kilde]

«Tidlig antropocen»-modell[rediger | rediger kilde]

Geirfugl var en pelagisk dykkende sjøfugl som allerede på 1400-tallet gikk sterkt tilbake i Nord-Europa på grunn av stort jakttrykk. Flere andre dyr har blitt borte lenge før dette.

De fleste miljøendringene som skjer på jorden ansees å være en direkte følge av den Industrielle revolusjon. På den annen side har William Ruddiman hevdet at den foreslåtte anthropocen begynte for omtrent 8 000 år siden med utvikling av jordbruket og kulturer med fast bosetning.[69] På dette tidspunktet ble mennesker spredt over alle kontinenter (unntatt Antarktis]), og landbruksrevolusjonen pågikk. I løpet av denne perioden utviklet mennesker jordbruk og dyrehold for å supplere eller erstatte jeger-samler baserte metoder.[70] Slike innovasjoner ble fulgt av en bølge av utryddelser, i første omgang av store pattedyr og landfugler. Denne bølgen ble drevet av både den direkte aktiviteten til mennesker (for eksempel jakt) og de indirekte konsekvensene av endring av arealbruket for jordbruket.

Fra fortiden til i dag anser noen forskere at antropocene og holocene er det samme geologiske tidsromet,[71][69] mens andre ser på anthropocen som litt nyere.[72] Ruddiman hevder at anthropocen kjennetegnes med betydelig menneskelig innvirkning på klimagassutslipp, noe som ikke begynte med industrialiseringen, men snarere for 8 000 år siden, da eldgamle bondekulturer ryddet skog for å dyrke avlinger.[73][74][75] Ruddimans arbeid har på sin side blitt utfordret med data fra en tidligere mellomistid («Periode 11», for omtrent 400 000 år siden), noe som antyder at det må gå 16 000 flere år før den nåværende Holocene-mellomistiden tar slutt. Dermed er hypotesen om en tidlig menneskeskapt antropocene ugyldig.[76] Videre utfordres argumentet om at «noe» må brukes for å forklare det unike med holocene av nyere forskning som viser at alle mellomistidene er forskjellige.[77]

Selv om jorden for 8 000 år siden opprettholdt livet til noen få millioner mennesker, var den fremdeles grunnleggende uberørt.[78] Denne forutsetnignen er grunnlag for argumentet om at starten på anthropocene ikke må settes så tidlig at den menneskelig påvirkningen på jorden var ubetydelig.[79]

Antikken[rediger | rediger kilde]

Et plausibelt startpunkt for anthropocen kunne ha vært for rundt 2 000 år siden, noe som omtrent sammenfaller med sluttfasen av holocen, kjent som subatlantisk tid.[80] På dette tidspunktet omfattet Romerriket store deler av Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. I Kina blomstret klassiske dynastier og mellomkongedømmer i India hadde da de mest omfattende økonomiske systemer i den gamle og middelalderske verden. Napata/Meroitic-rikene utvidet seg over det nåværende Sudan og Ethiopia. Olmec kontrollerte sentrale deler av Mexico og Guatemala, og det førinkanske Chavín-folket administrerte områder i det nordlige Peru.[81]

Selv om disse sivilisasjonene hadde store avstander mellom seg, med mellomliggende økosystemer, var områdene som ble direkte påvirket av disse tidlige sivilisasjonene store. I tillegg drev de med omfattende aktiviteter som gruvedrift, som ga omfattende forstyrrelse av naturforholdene.[82]

I løpet av de siste 11 500 årene har mennesker spredd seg rundt hele jorden, økt i antall og forandret den fysiske verden i stort omfang. De utnyttet de globale miljøforholdene som de ikke selv skapte. Slutten av siste istid, da så mye som 30 % av jordas overflate var isdekket, førte til en varmere verden med mer vann. Selv om mennesker også eksisterte i den forrige Pleistocene-epoken, var det først i den siste Holocene-perioden menneskene har hatt stor påvirkning på naturmiljøet. I dag er det flere mennesker i verden enn på noe tidligere punkt i jordens historie.[83]

Europeernes kolonisering av Amerika[rediger | rediger kilde]

Oppdagelsen av Mississippi av den spanske sjøfareren og conquistadoren Hernando De Soto i 1541. Europeernes koloniseringen av kontinentet fikk stor betydning for utvikling av handel og kapitalistisk økonomi, endringer av kontinentets naturressurser og sterk reduksjon av den opprinnelige befolkningen.

De britiske forskerne Mark Maslin og Simon Lewis hevder at starten på anthropocen bør dateres til Orbis Spike, et lavpunkt for CO2-nivåer i atmosfæren, som har sammenheng med ankomsten av europeere til Amerika. Nivået når et minimum rundt år 1610, der de globale CO2-nivåene kom under 285 ppm. Årsaken var hovedsakelig kraftig opptak av CO2 på grunn av skogvekst i Amerika. Dette var sannsynligvis forårsaket av at urfolk forlot jordbruksland etter en kraftig befolkningsnedgang forårsaket av europeiske sykdommer. En regner med at rundt 50 millioner mennesker, eller 90 % av urbefolkningen kan ha bukket under. For Maslin og Lewis representerer Orbis Spike en Global Boundary Stratotype Section and Point, altså en markør for å definere starten på en ny geologisk periode.[84]

Maslin og Lewis argumenterer for at det er fornuftig å knytte anthropocen til europeernes ankomst til Amerika, fordi koloniseringen av kontinentet var medvirkende til utviklingen av globale handelsnettverk og den kapitalistiske økonomien. Dette igjen spilte en betydelig rolle for å sette i gang den industrielle revolusjonen og den store etterfølgende økonomiske veksten.[84]

Den industrielle revolution[rediger | rediger kilde]

Crutzen foreslo den industrielle revolusjon som starten på anthropocen.[34] Lovelock foreslår at anthropocen begynte med den første bruken av dampmaskin i 1712 (oppfunnet av Thomas Newcomen).[85] FNs klimapanel tar den førindustrielle æra (valgt som år 1750) som startpunktet for endringer av innholdet av langvarige godt blandede klimagasser i atmosfæren.[86] Selv om det er tydelig at den industrielle revolusjonen innledet en enestående global menneskelig innvirkning på planeten,[87] hadde allerede store deler av jordens landskap blitt modifisert av menneskelige aktiviteter.[88] Den menneskelige påvirkningen på jorden har vokst progresivt, med noen få betydelige tilbakeslag.

En markør for anthropocen[rediger | rediger kilde]

En markør for anthropocen må representere en betydelig menneskelig global påvirkning på det totale miljøet. Den må være i samme målestokk som omfattende tidligere forstyrrelser i den geologiske fortiden. Da holder det ikke bare med mindre endringer i atmosfæresammensetningen.[89][90]

I løpet av 1600- og 1700-tallet oppstod alvorlig erosjon på Påskeøya på grunn av avskoging og lite bærekraftig praksis i jordbruket. Det resulterende tapet av matjord førte til økologisk kollaps, forårsaket hungersnød og fullstendig oppløsning av sivilisasjonen på påskeøya.[91][92]

En nyttig kandidat for dette formålet er pedosfæren, altså det yterste laget av jordskorpen. Pedosfære kan inneholde informasjon om dens klimatiske og geokjemiske historie som har påvirket den i århundrer eller årtusener.[93] Menneskelig aktivitet er etablert som den sjette faktoren for jorddannelse.[94] Mennesket påvirker landjorden enten direkte, ved for eksempel utjevning av land, grøfting og bygging av voller for forskjellige formål, anrikning av organisk materiale fra tilsetning av husdyrgjødsel eller annet avfall, forringelse av organisk materiale på grunn av langvarig dyrking, komprimering fra overbeiting eller indirekte ved drift av erodert materiale eller miljøgifter. Antropogen jordsmonn er de deler av jordoverflaten som er betydelig påvirket av menneskelige aktiviteter, som pløying, tilsetning av gjødsel, forurensning, forsegling eller fremedlegmer (i World Reference Base for Soil Resources er disse klassifisert som anthrosols og technosols). Jordskorpen er langvarige oppbevaringssteder for gjenstander og egenskaper som vitner om omfaget av den menneskelige påvirkningen. Derfor ser den ut til å være en pålitelige markører for antropocen. Noen menneskeskapte typer jordsmonn kan sees som markører av geologer (Global Boundary Stratotype Section and Point), som er steder der det er lagsekvenser med tydelige bevis på en verdensomspennende hendelse, blant annet utseendet til visse særegne fossiler.[80] Boring etter fossile brensel har også skapt hull og rør som forventes å være mulig å påvise i millioner av år.[95] Astrobiologen David Grinspoon har foreslått at stedet der Apollo Lunar Module landet på månen kan betraktes som markør for antropocen. Dette stedet mener han er karakteristiske for menneskenes teknologiske aktivitet. Stedet og gjenstandene vil overleve over lange geologiske tidsspenn, og kan betraktes som en milepel i antropocenen.[96]

Antropocen i kulturen[rediger | rediger kilde]

Humaniora[rediger | rediger kilde]

Antropocen-konseptet har også blitt tilnærmet via humaniora innenfor fagfelter som filosofi, litteratur og kunst. I den vitenskapelige verden har det vært gjenstand for økende oppmerksomhet gjennom tidsskrifter,[97] konferanser, [98][99] og rapporter.[100] Antropocene, dens tidsepoke og økologiske implikasjoner reiser spørsmål om død og slutten på sivilisasjonen,[101] minner og arkiver,[102] omfanget og metodene for humanistisk tenkning,[103] og den følelsesmessige reaksjonen på «slutten på naturen».[104] Den har også blitt kritisert som en ideologisk konstruksjon.[105] Noen miljøvernere på den politiske venstresiden har ment at «Capitalocen» er et mer historisk passende begrep.[106][107] Samtidig antyder andre at antropocen er altfor fokusert på den menneskelige arten, mens de ignorerer systematiske ulikheter, som imperialisme og rasisme, som også har formet verden.[108] Den amerikanske vitenskapsjornalisten Peter Brannen kritiserte ideen om antropocen og antydet at den korte tidsskalaen gjør det til en geologisk hendelse snarere enn en epoke. Han mener at hypotetiske geologer i en fjern fremtid neppe vil registrere tilstedeværelsen av noen tusen år med menneskelig sivilisasjon.[109]

Det er flere tilnærminger til hvordan man skal håndtere fremtidige konsekvenser av Anthropocene: Business-as-usual, avbøtende tiltak eller med geo-engineering.[110] Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services sier i oppsummeringen at: «Et vesentlig bidrag for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»[111]

I populærkulturen[rediger | rediger kilde]

  • Konseptet fikk oppmerksomhet med dokumentarfilmer som L'homme a mangé la Terre,[112] Anthropocene: The Human Epoch og Anthropocene.[113]
  • Den amerikansk astrobiologen David Grinspoon gjør et ytterligere skille i Anthropocen, nemlig "proto-Anthropocene" og "mature Anthropocene". Han nevner også begrepet "Terra Sapiens", eller Wise Earth.[114]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «'The Anthropocene' viewed from Vernadsky's Noosphere». Larouche Pac. 29. februar 2016. 
  2. ^ Revkin, Andrew C. (11. mai 2011). «Confronting the 'Anthropocene'». The New York Times. Besøkt 3. desember 2019. 
  3. ^ Dawson, Ashley (2016). Extinction: A radical history. OR Books. s. 19. ISBN 978-1944869014. 
  4. ^ Borenstein, Seth (14. oktober 2014). «With their mark on Earth, humans may name era, too». 
  5. ^ a b c d e f g Waters, Colin N.; Zalasiewicz, Jan; Summerhayes, Colin; Barnosky, Anthony D.; Poirier, Clément; Gałuszka, Agnieszka; Cearreta, Alejandro; Edgeworth, Matt; Ellis, Erle C. (8. januar 2016). «The Anthropocene is functionally and stratigraphically distinct from the Holocene». Science. 351 (6269): aad2622. ISSN 0036-8075. PMID 26744408. doi:10.1126/science.aad2622. 
  6. ^ a b c Edwards, Lucy E. (30. november 2015). «What is the Anthropocene?». Eos. 96. doi:10.1029/2015EO040297. 
  7. ^ Castree, Noel (2015). «The Anthropocene: a primer for geographers» (PDF). Geography. 100 part 2: 66. 
  8. ^ Ellis, Erle (2018). Anthropocene: A Very Short Introduction. 1. Oxford University Press. ISBN 9780198792987. doi:10.1093/actrade/9780198792987.001.0001. 
  9. ^ a b c Zalasiewicz, Jan; m.fl. (2008). «Are we now living in the Anthropocene?». GSA Today. 18 (2): 4–8. doi:10.1130/GSAT01802A.1. 
  10. ^ «The new world of the Anthropocene». Environmental Science & Technology. 44 (7): 2228–2231. 2010. Bibcode:2010EnST...44.2228Z. PMID 20184359. doi:10.1021/es903118j. 
  11. ^ Ehlers, Eckart; Moss, C.; Krafft, Thomas (2006). Earth System Science in the Anthropocene: Emerging issues and problems. Springer Science+Business Media. ISBN 9783540265900. 
  12. ^ «2011 GSA Annual Meeting» (PDF). Geological Society of America. Besøkt 3. desember 2019. 
  13. ^ «The 'Anthropocene'» (PDF). Global Change Newsletter. 41: 17–18. 2000. 
  14. ^ a b «Links between global taxonomic diversity, ecological diversity and the expansion of vertebrates on land» (PDF). Biology Letters. 6 (4): 544–547. 2010. PMC 2936204Åpent tilgjengelig. PMID 20106856. doi:10.1098/rsbl.2009.1024. «... it could be that without human influence the ecological and taxonomic diversity of tetrapods would continue to increase in an exponential fashion until most or all of the available ecospace is filled.» 
  15. ^ Pimm, S.L.; Jenkins, C.N.; Abell, R.; Brooks, T.M.; Gittleman, J.L.; Joppa, L.N.; Raven, P. H.; Roberts, C.M.; Sexton, J.O. (2014). «The biodiversity of species and their rates of extinction, distribution, and protection» (PDF). Science. 344 (6187): 1246752. PMID 24876501. doi:10.1126/science.1246752. «The overarching driver of species extinction is human population growth and increasing per capita consumption.» 
  16. ^ Vignieri, Sacha (2014). «Vanishing fauna». Science. 345 (6195): 392–395. Bibcode:2014Sci...345..392V. PMID 25061199. doi:10.1126/science.345.6195.392. 
  17. ^ Ceballos, Gerardo; Ehrlich, Paul R.; Barnosky, Anthony D.; García, Andrés; Pringle, Robert M.; Palmer, Todd M. (2015). «Accelerated modern human–induced species losses: Entering the sixth mass extinction». Science Advances. 1 (5): e1400253. Bibcode:2015SciA....1E0253C. PMC 4640606Åpent tilgjengelig. PMID 26601195. doi:10.1126/sciadv.1400253. 
  18. ^ Payne, Jonathan L.; Bush, Andrew M.; Heim, Noel A.; Knope, Matthew L.; McCauley, Douglas J. (2016). «Ecological selectivity of the emerging mass extinction in the oceans» (PDF). Science. 353 (6305): 1284–1286. Bibcode:2016Sci...353.1284P. PMID 27629258. doi:10.1126/science.aaf2416. 
  19. ^ Doughty, C.E.; Wolf, A.; Field, C.B. (2010). «Biophysical feedbacks between the Pleistocene megafauna extinction and climate: The first human-induced global warming?». Geophysical Research Letters. 37 (L15703): L15703. Bibcode:2010GeoRL..3715703D. doi:10.1029/2010GL043985. 
  20. ^ a b c d Subramanian, Meera (21. mai 2019). «Anthropocene now: Influential panel votes to recognize Earth's new epoch». Nature. doi:10.1038/d41586-019-01641-5. 
  21. ^ a b «Was first nuclear test the start of new human-dominated epoch, the Anthropocene?». News Center. University of California, Berkeley. 16. januar 2015. Besøkt 3. desember 2019. 
  22. ^ Edgeworth, Matt; Richter, Dan de B.; Waters, Colin; Haff, Peter; Neal, Cath; Price, Simon James (1. april 2015). «Diachronous beginnings of the Anthropocene: The lower bounding surface of anthropogenic deposits». The Anthropocene Review. 2 (1): 33–58. ISSN 2053-0196. doi:10.1177/2053019614565394. 
  23. ^ Michael, Samways (1999). «Translocating fauna to foreign lands: Here comes the Homogenocene». Journal of Insect Conservation. 3 (2): 65–66. doi:10.1023/A:1017267807870. 
  24. ^ «Subcommission on Quaternary Stratigraphy – Working Group on the 'Anthropocene'». International Commission on Stratigraphy. Besøkt 3. desember 2019. 
  25. ^ a b Carrington, Damian (29. august 2016). «The Anthropocene epoch: Scientists declare dawn of human-influenced age». The Guardian. 
  26. ^ a b Dvorsky, George. «New evidence suggests human beings are a geological force of nature». Besøkt 3. desember 2019. 
  27. ^ a b Robinson, Meyer (16. april 2019). «The cataclysmic break that (maybe) occurred in 1950». The Atlantic. Besøkt 3. desember 2019. 
  28. ^ a b «Results of binding vote by AWG». Anthropocene Working Group. International Commission on Stratigraphy. 21. mai 2019. 
  29. ^ Davison, Nicola (30. mai 2019). «The Anthropocene epoch: Have we entered a new phase of planetary history?». The Guardian. 
  30. ^ «Subcomission on Quaternary Stratigraphy, ICS " Working Groups». Besøkt 3. desember 2019. 
  31. ^ «The Anthropocene». The Geological Society. 
  32. ^ Liddell, Henry George og Scott, Robert. «An Intermediate Greek-English Lexicon – καινός og καινός». Perseus. Besøkt 6. desember 2019. 
  33. ^ «Online Etymology Dictionary -cene». etymonline. Besøkt 6. desember 2019. 
  34. ^ a b Crutzen, P. J. (2002). «Geology of mankind». Nature. 415 (6867): 23. Bibcode:2002Natur.415...23C. PMID 11780095. doi:10.1038/415023a. 
  35. ^ Steffen, Will; Grinevald, Jacques; Crutzen, Paul; McNeill, John (2011). «The Anthropocene: conceptual and historical perspectives». Phil. Trans. R. Soc. A. 369 (1938): 842–67. Bibcode:2011RSPTA.369..842S. PMID 21282150. doi:10.1098/rsta.2010.0327. Besøkt 3. desember 2019. 
  36. ^ Pearce, Fred (2007). With Speed and Violence: Why Scientists fear tipping points in Climate Change. Boston, Massachusetts: Beacon Press. ISBN 978-0-8070-8576-9. 
  37. ^ Mittermeier, R. A., Ratsimbazafy, J., Rylands, A. B., Williamson, L., Oates, J. F., Mbora, D., Ganzhorn, J. U., Rodríguez-Luna, E., Palacios, E., Heymann, E. W., Kierulff, M. C. M., Yongcheng, L., Supriatna, J., Roos, C., Walker, S., & Aguiar, J. M. (2007). Primates in Peril: The World’s 25 Most Endangered Primates, 2006–2008. Primate Conservation 2007 (22): 1-40
  38. ^ McNeill, J.R. (2012). «Global Environmental History: The first 150,000 years». A Companion to Global Environmental History. Wiley-Blackwell. s. 3–17. ISBN 978-1-444-33534-7. 
  39. ^ Leakey, Richard; Lewin, Roger (1995). The Sixth Extinction: Patterns of life and the future of humankind. London: Doubleday. 
  40. ^ Boyle, Alan. «Scientists build case for 'Sixth Extinction' ... and say it could kill us». NBC News. Besøkt 3. desember 2019. 
  41. ^ «Anthropocene: Have humans created a new geological age?». BBC News. 10. mai 2011. Besøkt 3. desember 2019. 
  42. ^ a b Schiermeier, Quirin (2010). «Ocean greenery under warming stress». Nature. doi:10.1038/news.2010.379. Besøkt 3. desember 2019. 
  43. ^ Bradbury, Roger (13. juli 2012). «A world without coral reefs». Opinion. The New York Times. 
  44. ^ Wear, Stephanie (20. juli 2012). «Coral reefs: The living dead, or a comeback kid?». The Nature Conservancy. Besøkt 20. juli 2012. 
  45. ^ «Research shows catastrophic invertebrate extinction in Hawai'i and globally». Phys.org. 10. august 2015. Besøkt 3. desember 2019. 
  46. ^ Régnier, Claire; Achaz, Guillaume; Lambert, Amaury; Cowie, Robert H.; Bouchet, Philippe; Fontaine, Benoît (5. mai 2015). «Mass extinction in poorly known taxa». PNAS. 112 (25): 7761–7766. Bibcode:2015PNAS..112.7761R. PMC 4485135Åpent tilgjengelig. PMID 26056308. doi:10.1073/pnas.1502350112. 
  47. ^ Darimont, Chris T.; Fox, Caroline H.; Bryan, Heather M.; Reimchen, Thomas E. (21. august 2015). «The unique ecology of human predators». Science. 349 (6250): 858–860. Bibcode:2015Sci...349..858D. ISSN 0036-8075. PMID 26293961. doi:10.1126/science.aac4249. 
  48. ^ Ceballos, Gerardo; Ehrlich, Paul R; Dirzo, Rodolfo (23. mai 2017). «Biological annihilation via the ongoing sixth mass extinction signaled by vertebrate population losses and declines». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 114 (30): E6089–E6096. PMC 5544311Åpent tilgjengelig. PMID 28696295. doi:10.1073/pnas.1704949114. «Much less frequently mentioned are, however, the ultimate drivers of those immediate causes of biotic destruction, namely, human overpopulation and continued population growth, and overconsumption, especially by the rich. These drivers, all of which trace to the fiction that perpetual growth can occur on a finite planet, are themselves increasing rapidly.» 
  49. ^ Sutter, John D. (11. juli 2017). «Sixth mass extinction: The era of 'biological annihilation'». CNN. 
  50. ^ Carrington, Damian (21. mai 2018). «Humans just 0.01% of all life but have destroyed 83% of wild mammals – study». The Guardian. 
  51. ^ Baillie, Jonathan; Ya-Ping, Zhang (14. september 2018). «Space for nature». Science. 361 (6407): 1051. Bibcode:2018Sci...361.1051B. doi:10.1126/science.aau1397. 
  52. ^ Watts, Jonathan (6. mai 2019). «Human society under urgent threat from loss of Earth's natural life». The Guardian. 
  53. ^ Plumer, Brad (6. mai 2019). «Humans are speeding extinction and altering the natural world at an 'unprecedented' pace». The New York Times. 
  54. ^ «Nature's dangerous decline 'unprecedented'; Species extinction rates 'accelerating'». Media Release. Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. 6. mai 2019. Besøkt 3. desember 2019. 
  55. ^ Harvey, Fiona; Correspondent, Environment (18. august 2011). «Climate change driving species out of habitats much faster than expected». Besøkt 5. desember 2019. 
  56. ^ Nuwer, Rachel (14. september 2012). «From Ancient Deforestation, a Delta Is Born». Besøkt 5. desember 2019. 
  57. ^ a b Gaynor, Kaitlyn M.; m.fl. (2018). «The influence of human disturbance on wildlife nocturnality». Science. 360 (6394): 1232–1235. Bibcode:2018Sci...360.1232G. PMID 29903973. doi:10.1126/science.aar7121. 
  58. ^ Brennan, William (1. oktober 2018). «When Animals Take the Night Shift». The Atlantic. 
  59. ^ a b «NASA Global Climate Change – Vital Signs of the Planet – Facts – Carbon Dioxide». 7. november 2016. Besøkt 5. desember 2019. 
  60. ^ ESRL Web Team. «ESRL Global Monitoring Division – Global Greenhouse Gas Reference Network». Besøkt 5. desember 2019. 
  61. ^ Amos, Jonathan (4. september 2006). «Deep ice tells long climate story». BBC News. «The 'scary thing', [Dr. Wolff] added, was the rate of change now occurring in CO2 concentrations. In the core, the fastest increase seen was of the order of 30 parts per million (ppm) by volume over a period of roughly 1,000 years. The last 30 ppm of increase has occurred in just 17 years. We really are in the situation where we don't have an analogue in our records.» 
  62. ^ Dixon, Simon J.; Viles, Heather A.; Garrett, Bradley L. (21. juni 2017). «Ozymandias in the Anthropocene: The city as an emerging landform». Area. 50: 117–125. ISSN 1475-4762. doi:10.1111/area.12358. 
  63. ^ Smith, G.K. (April 2016). «Calcite straw stalactites growing from concrete structures». Cave and Karst Science. 43 (1): 4–10. Besøkt 14. juni 2018. 
  64. ^ Giosan, L.; Syvitski, J.P.M.; Constantinescu, S.; Day, J. (3. desember 2014). «Climate change: Protect the world's deltas». Nature. 516. s. 31–33. Bibcode:2014Natur.516...31G. doi:10.1038/516031a. 
  65. ^ Cabadas-Báez, H.V.; Sedov, S.; Jiménez-Álvarez, S; Leonard, D.; Lailson-Tinoco, B.; García-Moll, R.; Ancona-Aragón, I.; Hernández, L. (2017). «Soils as a source of raw materials for ancient ceramic production in the Maya region of Mexico: Micromorphological insight». Boletín de la Sociedad Geológica Mexicana. 70 (1): 21–48. doi:10.18268/BSGM2018v70n1a2. 
  66. ^ Achmon, Yigal; Achmon, Moshe; Dowdy, F. Ryan; Spiegel, Orr; Claypool, Joshua T.; Toniato, Juliano; Simmons, Christopher W. (2018). «Understanding the Anthropocene through the lens of landfill microbiomes». Frontiers in Ecology and the Environment. 16 (6): 354–360. ISSN 1540-9309. doi:10.1002/fee.1819. 
  67. ^ Carrington, Damian (31. august 2016). «How the domestic chicken rose to define the Anthropocene». The Guardian. Besøkt 5. desember 2019. 
  68. ^ Turney, Chris S. M.; Palmer, Jonathan; Maslin, Mark A.; Hogg, Alan; Fogwill, Christopher J.; Southon, John; Fenwick, Pavla; Helle, Gerhard; Wilmshurst, Janet M.; McGlone, Matt; Bronk Ramsey, Christopher; Thomas, Zoë; Lipson, Mathew; Beaven, Brent; Jones, Richard T.; Andrews, Oliver; Hua, Quan (2018). «Global peak in atmospheric radiocarbon provides a potential definition for the onset of the Anthropocene Epoch in 1965». Scientific Reports. 8 (1): 3293. Bibcode:2018NatSR...8.3293T. PMC 5818508Åpent tilgjengelig. PMID 29459648. doi:10.1038/s41598-018-20970-5. 
  69. ^ a b Certini, Giacomo; Scalenghe, Riccardo (April 2015). «Is the Anthropocene really worthy of a formal geologic definition?». The Anthropocene Review. 2 (1): 77–80. ISSN 2053-0196. doi:10.1177/2053019614563840. 
  70. ^ Ellis, Erle; Goldewijk, Kees Klein; Gaillard, Marie-José; Kaplan, Jed O.; Thornton, Alexa; Powell, Jeremy; Garcia, Santiago Munevar; Beaudoin, Ella; Zerboni, Andrea (30. august 2019). «Archaeological assessment reveals Earth's early transformation through land use». Science (engelsk). 365 (6456): 897–902. ISSN 0036-8075. doi:10.1126/science.aax1192. 
  71. ^ «The onset of the Anthropocene». Anthropocene. 4: 8–13. 2013. doi:10.1016/j.ancene.2013.05.001. 
  72. ^ Ruddiman, W.F. (2013). «The Anthropocene». Annual Review of Earth and Planetary Sciences. 41: 45–68. Bibcode:2013AREPS..41...45R. doi:10.1146/annurev-earth-050212-123944. 
  73. ^ Mason, Betsy (2003). «Man has been changing climate for 8,000 years». Nature. doi:10.1038/news031208-7. 
  74. ^ Adler, Robert (11. desember 2003). «Early farmers warmed Earth's climate». New Scientist. Besøkt 5. desember 2019. 
  75. ^ Ruddiman, William F. (2003). «The anthropogenic greenhouse era began thousands of years ago». Climatic Change. 61 (3): 261–293 citeseerx=10.1.1.651.2119. doi:10.1023/B:CLIM.0000004577.17928.fa. 
  76. ^ Broecker, Wallace S.; Stocker, Thomas F. (2006). «The Holocene CO2 rise: Anthropogenic or natural?». Eos, Transactions American Geophysical Union. 87 (3): 27. ISSN 2324-9250. doi:10.1029/2006EO030002. 
  77. ^ Tzedakis, P. C.; Raynaud, D.; McManus, J. F.; Berger, A.; Brovkin, V.; Kiefer, T. (2009). «Interglacial diversity». Nature Geoscience. 2 (11): 751–755. Bibcode:2009NatGe...2..751T. doi:10.1038/ngeo660. 
  78. ^ «Modelling prehistoric land use and carbon budgets: A critical review». The Holocene. 21 (5): 715–722. 2011. Bibcode:2011Holoc..21..715B. doi:10.1177/0959683610386984. 
  79. ^ «Holocene as Anthropocene». Science. 349 (6245): 246. 2015. PMID 26185234. doi:10.1126/science.349.6245.246-a. 
  80. ^ a b «Anthropogenic soils are the golden spikes for the Anthropocene». The Holocene. 21 (8): 1269–1274. 2011. Bibcode:2011Holoc..21.1269C. doi:10.1177/0959683611408454. 
  81. ^ «Andean and Chavín civilizations». Besøkt 5. september 2019. 
  82. ^ «Greenland ice evidence of hemispheric lead pollution two millennia ago by Greek and Roman civilisations». Science. 265 (5180): 1841–1843. 1994. Bibcode:1994Sci...265.1841H. PMID 17797222. doi:10.1126/science.265.5180.1841. 
  83. ^ Castree, Noel (2015). «The anthropocene: A primer for geographers» (PDF). Geography. 100: 66. 
  84. ^ a b Lewis, Simon L. (7. juni 2018). Human planet: how we created the anthropocene. Maslin, Mark A. UK. ISBN 9780241280881. OCLC 1038430807. 
  85. ^ Lovelock, James (4. juli 2019). Novacene : the coming age of hyperintelligence. Appleyard, Bryan. London. ISBN 9780241399361. OCLC 1104037419. 
  86. ^ US Department of Commerce, NOAA, Earth System Research Laboratory. «NOAA/ESRL Global Monitoring Division – The NOAA annual greenhouse gas index (AGGI)». Besøkt 5. desember 2019. 
  87. ^ «Industry, environment and health through 200 years in Manchester». Ecological Economics. 41 (2): 235–255. 2002. doi:10.1016/S0921-8009(02)00029-0. 
  88. ^ Kirch, P.V. (2005). «The Holocene record». Annual Review of Environment and Resources. 30 (1): 409–440. doi:10.1146/annurev.energy.29.102403.140700. 
  89. ^ «Response to 'The Anthropocene forces us to reconsider adaptationist models of human-environment interactions'». Environmental Science & Technology. 44 (16): 6008. 2010. Bibcode:2010EnST...44.6008Z. doi:10.1021/es102062w. 
  90. ^ «Stratigraphy of the Anthropocene». Philosophical Transactions of the Royal Society A. 369 (1938): 1036–1055. 2011. Bibcode:2011RSPTA.369.1036Z. PMID 21282159. doi:10.1098/rsta.2010.0315. 
  91. ^ Dangerfield, Whitney (1. april 2007). «The Mystery of Easter Island». Smithsonian Magazine. 
  92. ^ Montgomery, David (2. oktober 2008). «Islands in time». Dirt: The Erosion of Civilizations (1st utg.). University of California Press. ISBN 978-0-520-25806-8. 
  93. ^ Richter, D. deB. (2007). «Humanity's transformation of Earth's soil: Pedology's new frontier». Soil Science. 172 (12): 957–967. Bibcode:2007SoilS.172..957R. doi:10.1097/ss.0b013e3181586bb7. 
  94. ^ «The place of humans in the state factor theory of ecosystems and their soils». Soil Science. 151 (1): 99–109. 1991. Bibcode:1991SoilS.151...99A. doi:10.1097/00010694-199101000-00012. 
  95. ^ «The Advent of the Anthropocene: Was that the big story of the 20th century?». Besøkt 5. desember 2019. 
  96. ^ Grinspoon, David (28. juni 2016). «The golden spike of Tranquility Base». Sky & Telescope. Besøkt 5. desember 2019. 
  97. ^ Clark, red. (1. desember 2012). «Special Issue: Deconstruction in the Anthropocene». Oxford Literary Review. 34 (2): v–vi. doi:10.3366/olr.2012.0039. 
  98. ^ Humanities Research Centre, Australian National University (13. juni 2012). Anthropocene Humanities: The 2012 Annual Meeting of the Consortium of Humanities Centers and Institutes. Canberra, Australia. Besøkt 5. desember 2019. 
  99. ^ Culture and the Anthropocene. Munich, Germany. 14. juni 2013. Besøkt 5. desember 2019. 
  100. ^ Wenzel, Jennifer (13. mars 2014). «Climate Change». State of the Discipline Report: Ideas of the Decade. American Comparative Literature Association. 
  101. ^ Scranton, Roy (10. november 2013). «Learning how to die in the Anthropocene». Opinionator. The New York Times. Besøkt 17. juli 2014. 
  102. ^ Colebrook, Claire (27. januar 2014). «The Anthropocene and the Archive». The Memory Network: Exchanges. Besøkt 21. juli 2014. 
  103. ^ Nowviskie, Bethany (10. juli 2014). «Digital humanities in the anthropocene». Besøkt 5. desember 2019. 
  104. ^ Ronda, Margaret (10. juni 2013). «Mourning and Melancholia in the Anthropocene». Post45. Besøkt 5. desember 2019. 
  105. ^ Malm, Andreas (mars 2015). «The Anthropocene Myth». Jacobin. Besøkt 5. desember 2019. 
  106. ^ Anthropocene or Capitalocene? Nature, history, and the crisis of capitalism. Oakland: PM Press. 2016. ISBN 978-1629631486. 
  107. ^ Davies, Jeremy (2016). The Birth of the Anthropocene. Oakland, California: University of California Press. s. 94–95. ISBN 9780520289970. 
  108. ^ Anderson, Ross (30. november 2015). «Nature has lost its meaning». The Atlantic. Besøkt 5. november 2019. 
  109. ^ Brannen, Peter (13. august 2019). «The Anthropocene Is a Joke». The Atlantic. ISSN 1072-7825. 
  110. ^ Crutzen, Steffen (2007). «The Anthropocene: Are humans now overwhelming the great forces of nature?» (PDF). Ambio. 36 (8): 619. 
  111. ^ Díaz, Sandra (2019). Summary for policymakers of the global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services – ADVANCE UNEDITED VERSION (PDF) (engelsk). Bonn, Germany: Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. s. 7–9. 
  112. ^ (en) L'homme a mangé la terreInternet Movie Database
  113. ^ (en) AnthropoceneInternet Movie Database
  114. ^ Grinspoon, David (20. desember 2016). «Welcome to Terra Sapiens». Besøkt 5. desember 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Anthropocene – sitater
Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: Anthropocene – ordbokoppføring

(en) Kategori:Anthropocene – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons