Holocen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Epoke Klima-
periode
Pollen-
sone
Tidsrom (f.Kr.)
Holocen Subatlantikum X 450 til nåtid
IX
Subboreal VIII 3 710–450
Atlantikum VII 7 270–3 710
VI
Boreal V 8 690–7 270
Preboreal IV 9 610–8 690
Pleistocen
Yngre dryas III 10 730–9 700 ± 99
Temperatursvingninger i holocen.

Holocen (fra 11 500 år før vår tid) er den sjuende og yngste tidsepoken i kvartærperioden. Sammen med miocen (23–5 millioner år), pliocen (5 330 000–1 810 000 år) og pleistocen (1 810 000–11 500 år siden) utgjør holocen neogen (23 millioner år før vår tid), en periode som sammen med det forutgående paleogen utgjør jordens nytid.

Holocen er samtidig betegnelsen på varmeepoken etter siste istid med jevne, milde temperaturer over store deler av kloden. I holocen oppstod jordbruksrevolusjonen, fremveksten av byer, stater, skriftspråk og andre uttrykk for sivilisasjon. Holocen regnes dermed som perioden hvor varig befolkningsvekst og relativt konstant klima og vegetasjon la grunnlag for en unik utvikling og vekstperiode i menneskehetens historie.

I moderne arkeologisk forskning hvor fokuset på klimatiske variasjoner er mer framtredende enn det tidligere fokuset på kulturelle «typer» og «perioder», går et viktig skille i den aktuelle perioden mellom istiden pleistocen og varmeperioden holocen, hvor jordbruket er den kulturelle hovedskillelinjen og yngre dryas er den ytre klimatiske. Begreper som mesolitikum om overgangsperioden mellom steinalderen (paleolitikum) og jordbruksalderen (neolitikum), samt annen «fininndeling» av tidsepokene (PPNA, PPNB), er omstridt i moderne arkeologi og fokuset på kulturelle «perioder» er i økende grad i ferd med å utgå fra faglitteraturen.


geologistubbDenne geologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.