Siste istids maksimum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vegetasjon under siste istids maksimum
Fil:LGM-Mangerud-2003.jpg
Maksimal utbredelse av den nordeuropeiske innlandsisen under siste istid, etter Mangerud m.fl. (2004)

Siste istids maksimum eller siste glasiale maksimum (engelsk Last Glacial Maximum, forkortet LGM) var den perioden i siste istid da innlandsisene nådde sin maksimale størrelse. Dette skjedde for mellom 18 000 og 25 000 år siden.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • T.O. Vorren og J. Mangerud (2006). «Istider kommer og går». I I.B. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt. Landet blir til: Norges geologi. Trondheim: Norsk Geologisk Forening. s. 478–531. ISBN 978-82-92344-31-6.