Supervulkan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En supervulkan er definert som en vulkan med minst ett utbrudd hvor den har kastet ut mer enn 1000 km³ masse (ejekta), dvs. et utbrudd på minst 8 på VEI-skalaen[1][2]. Tilsvarende tall for de voldsomste utbruddene i nyere tid er ca. 140 km³ for Tambora i 1815, ca. 30 km³ for Krakatau i 1883, og 13–18 km³ for Pinatubo i 1991. TaupoNew Zealand for ca. 26 500 år siden regnes som det hittil siste superutbrudd.
     I tillegg til superutbrudd kan en supervulkan ha «svakere» utbrudd. Siden Yellowstone-supervulkanen i USA – verdens trolig mest kjente – hadde sitt siste superutbrudd for ca. 640 000 år siden, har den således hatt ca. 80 utbrudd i tillegg til geysirer og til dels kraftige jordskjelv.

Virkninger[rediger | rediger kilde]

Ingen superutbrudd har skjedd i historisk tid. Forskerne har til en viss grad klart å rekonstruere enkelte tidligere superutbrudd og virkningene på bl.a. klima, i tillegg til at virkningene av «nesten-superutbrudd» i historisk tid er vel dokumentert. Superutbruddene er mer katastrofale enn alle utbrudd som er dokumentert i den skrevne historien. Mens disse utbruddene vesentlig har rammet lokalt eller i høyden regionalt, kan superutbrudd påvirke hele, eller store deler av verden. En av de største masseutryddelser av arter vi kjenner til, for vel 200 mill. år siden, antas forårsaket av tre superutbrudd. Toba-utbruddet på Sumatra for ca. 74 000 år siden skal ha utryddet 60 % av den daværende menneskehet.[3]

Sannsynlige virkninger av et superutbrudd er bl.a.

  • Himmelen formørkes over veldige områder. Dette forekom også – i mindre målestokk – f.eks. ved Krakatau-utbruddet.
  • Global nedkjøling fordi de veldige mengdene av svovelholdige partikler (aerosoler) i flere år blokkerer solinnstrålingen over store deler av kloden. Toba-utbruddet gav en global nedkjøling på ca. 10 °C[4], mot 0,4–0,7 °C for Tambora-utbruddet. Et supervulkanutbrudd for vel 200 mill. år siden forårsaket først en global nedkjøling, etterfulgt av en global oppvarming pga. økt CO2-innhold i atmosfæren[5].
  • Ødeleggende nedfall av askepartikler, «bomber» osv. over veldige områder. Tambora-utbruddet i 1815 spredte så store askemengder at hustakene 65 km fra vulkanen ble brutt ned av vekten. En supervulkan vil trolig ha tilsvarende virkninger over et større område; således vil et superutbrudd i Yellowstone trolig gjøre store deler av USA ubeboelig.
  • Branner hvis utbruddet skjer på landjorda eller nær land. Pyroklastiske strømmer, «bomber» og lava vil kunne stifte branner i vid omkrets.
  • Forgiftning og forsuring. Mye av de svovelholdige partiklene vil bli utfelt i form av sur nedbør, som vil forsure både ferskvann og hav i vid omkrets, kanskje globalt.
  • Ekstreme vinder. Tambora-utbruddet skapte tornadolignende vinder som blåste ned hus og kastet trær, mennesker og hester høyt opp i luften. Et superutbrudd vil antagelig kunne skape enda voldsommere vinder, og trolig over større områder.
  • Trolig hørbart over store deler av kloden. Krakatau-utbruddet i 1883 kunne høres opptil 5000 km borte og var hørbart over 1/13 av kloden. Et superutbrudd er minst 30 ganger så kraftig. Under Tambora-utbruddet lød en «forferdelig tordning». Lydbildet fra Krakatau-utbruddet er sammenlignet med fjerne drønn fra tungt artilleri. Overlevende etter en superutbrudd vil antagelig befinne seg langt borte, og siden lavfrekvent lyd (basstoner) bærer lengre enn høyere frekvenser, vil de antagelig oppfatte lyden som fjern, dyp torden eller artilleriild.
  • Ødeleggende infralydbølger over veldige områder. Ved Krakatau-utbruddet ble vindusruter knust i hundrevis av kilometers omkrets.[6] Et superutbrudd vil trolig skape enda voldsommere trykkbølger. De vil gi større skader over større områder, trolig med total ødeleggelse i vid omkrets.

Forekomst[rediger | rediger kilde]

I 2004 fremla Ben G. Mason, David M. Pyle og Clive Oppenheimer en analyse hvor de identifiserte 42 superutbrudd i løpet av de siste 36 mill. år. De beregnet at superutbrudd er så sjeldne i forhold til «svakere» utbrudd at de siste til sammen slipper ut betydelig mer ejekta. Men de fant også at voldsomme vulkanutbrudd er betraktelig vanligere enn asteroidenedfall som utløser like mye energi.[7]

Yellowstone-supervulkanen er verdens eneste kjente aktive supervulkan. Sjøene TobaSumatra og TaupoNew Zealand antas å være utdødde supervulkaner. Andre finnes i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Jemen og Norge[8].

Gamle supervulkaner i Norge[rediger | rediger kilde]

Under dannelsen av Oslofeltet i perm oppstod flere supervulkaner. Den største var antakelig i Ramnes, og hadde en diameter på 35 km. I eocen for 55 millioner år siden var det en supervulkan på Vøringplatået 300 km vest for Bodø. Den er en av de største vulkaner som er kjent, og hadde en utstrekning på 40 x 50 km.

Referanser[rediger | rediger kilde]