Hopp til innhold

Saint Saviour (Guernsey)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Saint Saviour
Saint Sauveux
Levning fra andre verdenskrig ved siden av levninger fra steinalderen

Kart over Saint Saviour

LandGuernseys flagg Guernsey
KronbesittelseGuernseys flagg Guernsey
ØyGuernsey
Areal6,2 km²
Befolkning2 696 (2001)
Bef.tetthet434,84 innb./km²
Kart
Saint Saviour
49°27′00″N 2°37′23″V

Saint Saviour (guernésiais: Saint Sauveux; fransk: Saint-Sauveur) er et av ti parishes (distrikter) på kanaløya Guernsey. Folk fra Saint Saviour blir tradisjonelt på guernésiais kalt for fouormillaons («maurene»).[1]

Saint Saviour ligger sentralt sørvest på øya, sør for Castel og nord for Saint Peter. Prestegjeldet er et av de med størst landareal og samtidig det med minste kystlinje, inkludert Perelle og den lille delen bukta Vazon.

Vannreservoaret

[rediger | rediger kilde]
Vannreservoaret.

I prestegjeldet ligger Guernseys vannreservoar som står for vannforsyningen til hele øya. Reservoaret er et viktig område ikke bare for ferskvannet, men også det habitat som vannet og skogslandet gir det lokale dyrelivet.[2]

Det ble vedtatt i 1920 at myndighetene på Guernsey skulle overta vannforsyningen på øya. Året etter kom året med minst nedbøren som noen gang notert og la store begrensninger på øya vanntilgang. I løpet av de neste femten årene ble øyas første vannverk med gravitetsfilter og vannrensing med klorkalk bygget ved Kings Mills og Saint Saviours. I tillegg ble det bygget pumpestasjoner for å frakte vannet gjennom Guernseys daler. I 1930 begynte utbyggingen av et eget vannreservoar i Saint Saviours, som ble framstilt ved å oversvømme tre daler og en landsby. Arbeidet ble stanset grunnet den andre verdenskrigen, men kom i gang igjen i 1946. Ved 1958 var det ingen grunn til fortsatte pålagte vannrestriksjoner.[3]

I dette området er Millennium Walk, en gangvei på rundt 3 km rundt vannreservoaret som det tar omtrent en time å fullføre og gir tilgang til idylliske omgivelser. Stien ble åpnet i 2001.[4]

Le Trépied, dysse fra steinalderen.

Det er flere levninger fra steinalderen i sognet, men flere er i dårlig forfatning. Det en gang omfattende megalittiske monumentet ved Le Crocq består i dag av hovedsakelig to menhirer (stående steiner), men steinhekken som markerer områdets grenser inneholder mange av steinene etter at monumentet ble ødelagt for noen hundre år siden.[5] De to gjenværende menhirer kalles for La Longue Pierre (3 meter høy) og Le Crocq (2,1 meter høy) synes å stå i en østvestlig linje og kan opprinnelig ha vært del av en stor steinsirkel.[5][6]

Le Trepied Dolmen ved Le Catioroc er en velbevart dysse som er løselig datert til mellom 3000 og 2000 f.Kr. Stedet ble utforsket av F.C. Lukis in 1839-40 som fant menneskebein, keramikk og pilspisser. Stedet ble senere assosiert med overtro at hekser samlet seg her for 400 år siden. Dette er kun den eneste neolittiske graven igjen i dette området av muligens fire.[7] Le Trépied er ganggrav med et enkelt kammer, 5,5 meter i lengden og 2 meter på sitt bredeste.[8]

St Apolline’s Chapel.
Tysk observasjonstårn i betong.

Dette prestegjeldet har vært mer preget av religiøst hysteri på jakt etter påståtte hekser på 1500- og 1600-tallet enn andre steder på Guernsey. Av den grunn har det vært bevisste ødeleggelse av spor fra steinalderen som ble knyttet til overtroen om hekser.[9] Le Trépied ble nevnt flere ganger i hekseprosessene på Guernsey.[8]

Sognekirken, St Saviour’s Church, er en gammel kirke som er datert tilbake til 1300-tallet. Som med mange av sognekirkene på Guernsey, er den eldste historien uklar, men det er bevis for at de ble bevisst reist på steder som var hellige for den førkristne bebefolkningen. To stående steiner med kors hogd inn som står som portstolper ved kirkens nordøstlige inngang til kirkegården, er antatt å ha vært neolittiske menhirer og levninger fra det førkristne hellige området. Kirkens første beskytter og som mottok tiender fra Saint Saviour var det franske klosteret Marmoutier i nærheten av Tours. Saint Saviour som resten av Guernsey var underlagt den katolske jurisdiksjon i Normandie fram til 1496 da øya ble overført ved pavelig bulle til Salisbury bispedømme, og tre år senere til Winchester bispedømme, før det i 2015 ble overført til Canterbury erkebispedømme.[10]

St Apolline’s Chapel er et lite historisk kapell innenfor Saint Saviours prestegjeld og var det første utpekte historiske monument på Guernsey. Det er bygd i lokal granitt, datert fra 1392, bygget av Nicholas Henry i nærheten av hans herskapshus La Perelle.[11] Det har navn etter og er dedikert den hellige Apollonia av Alexandria, skytshelgen for tannleger.[12] I dens bygning, dens utforming og dens datering er den svært unik for å ha overlevd på Kanaløyene. Dens veggmalerier, til tross for at de ble forsøkt ødelagt under reformasjonen ved å bli hvitkalket, inneholder levninger av visuelle beskrivelser fra middelalderen som framstiller Den siste nattverden og muligens også Jesus som vasker apostlenes føtter. Disse utgjør det ene av to betydelige gjenværende middelaldermalerier på Guernsey. Det andre er i sognekirken i Castel.[13] Kapellet ble restaurert i 1972-1978, og med oppfølging fra 2003. Det er åpent for besøkende hver eneste dag.[11]

Det er en rekke installasjoner fra krigens dager: batterier på Mont Chinchon og Perelle fra forsvaret mot franskmennene, tallrike installasjoner fra Nazi-Tysklands okkupasjon under den andre verdenskrig. Den største tyske befestningen er krigstunnelene som går under sognekirken og deler av kanonbatteriet ved Mirus, skjønt det er andre installasjoner av antitank, antiluftkraft, artilleri, maskingeværstillinger og lignende.[14][15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Dictiounnaire Angllais-Guernésiais
  2. ^ «St Saviours Reservoir» Arkivert 1. oktober 2015 hos Wayback Machine., Visit Guernsey
  3. ^ «History», Guernsey Water
  4. ^ «Millennium Walk» Arkivert 30. september 2015 hos Wayback Machine., Guernsey Water
  5. ^ a b «Le Crocq, La Longue Pierre», Megalithic Guernsey
  6. ^ «La Longue Pierre and Le Crocq», The Megalithic Portal
  7. ^ «Le Trepied Dolmen at Le Catioroc», Megalithic Guernsey
  8. ^ a b «Le Trépied», BBC 3. oktober 2008
  9. ^ «Witch trials», Theislandwiki
  10. ^ «History» Arkivert 1. oktober 2015 hos Wayback Machine., St Saviour's Church
  11. ^ a b «Chapel of St Apolline, Guernsey», Church of England
  12. ^ «Den hellige Apollonia av Alexandria», Katolsk.no
  13. ^ Mitchell, John (desember 2003): «Sainte Apolline's Chapel St. Saviour's, Guernsey. Conservation Plan» Arkivert 1. oktober 2015 hos Wayback Machine. (PDF), Draft Ref: 53511.03 Wessex Archaeology
  14. ^ Floral Guernsey 2011 Arkivert 3. oktober 2015 hos Wayback Machine. (PDF), se fra s. 22
  15. ^ «German Occupation - Shortages» ved Guernsey Museum, WW2 People's War, BBC 9. september 2005

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]