Nørholm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°18′13″N 008°30′45″Ø

Nørholm er en herregård i Grimstad kommune like ved fylkesvei 420

Nørholm, også kalt Nørholmen, er en herregård i Grimstad, i familien Hamsuns eie fra 1918. Gården har matrikkelbetegnelse gnr. 182, bnr. 1, og er på ca. 1 850 dekar.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forfatteren Knut Hamsun på gården i 1929.
Nørholm i 1939
Hovedbygningen på Nørholm
«Dikterstuen» på Nørholm

Forfatteren Knut Hamsun (1859-1952) ervervet gården, og Nobelprisen i 1920 gjorde det mulig for ham å gjøre den til et mønsterbruk, og ombygge og utvide hovedbygningen fra 1830 i klassisistisk stil. Hamsun foretok omfattende oppdyrking av tidligere skogsmark og bygget et nett av driftsveier. Hamsun ønsket å dyrke jorden slik som Isak Sellanrå i Markens Grøde som kom ut i 1917.

Gården tilhører i dag dikterens barnebarn Victoria Hamsun. Eiendommen forvaltes i samarbeid med Stiftelsen Nørholm og Ellinor Hamsuns Legat til Nørholms bevaring.

Nørholm er en gammel adelig setegård[1], og navnet synes å være påvirket av dansk.[2] Gården hadde antagelig opprinnelig navnet Narholmen. Ifølge «Norske Gårdsnavne» av Rygh er første ledd i daglignavnet rimeligvis en form av knarr, som ble til Nør da gården ble setegard for danske adelsmenn.[3] Det er lange tradisjoner for båtbygging i Landvik og Eide, og at navnet tidligere refererte til vikingenes handelsbåt, knarren, er ikke usannsynlig.I siste halvdel av det 16. århundre eides Nørholm lenge av den danske adelmann Pros Lauritssøn av Hørbyslekten, lensherre i Nedenes 1565-71. Han kalte seg gjerne «til Nørholm».

Gården gikk i arv til hans svigersønn, den frisiske adelsmannen Knut Knutsøn. Han drev stor trelasthandel, og det er rimelig at han også solgte trelast fra Nørholm, som lå med sin skog like ned til sjøen og i et strøk som var meget søkt av utenlandske trelastkjøpere.

I 1680 ble Samuel Lauritzen, sønn av sogneprest i Vestre Moland Lauritz Nilsen, eier av Nørholm. Og så var det slutt med Nørholms privilegium som sådegård. Han var en driftig og dyktig mann som arbeidet seg fram til stor velstand og ble sognets mektigste mann. Han la under seg en rekke gårder i Eide. Ved siden av sitt gårdsbruk drev han også skipsbygging, rederi, mølle og sagbruk.[4] Samuel Lauritzen giftet seg i 1644 med Maren Nielsdatter, datterdatter av Helvig Nielsdatter Skade og Jacob Friis. Helvig Nielsdatter Skade var dansk, men man kan følge hennes aner like tilbake til Ulvhild Olavsdatter, datter av vår mest kjente Olav, Hellig Olav. Nørholm eller Nørholmen kom i 1749 i den gamle Tjorefamiliens eie gjennom ekteskapet mellom Marie Kristine Sørensdatter Nørholmen (oldebarn av Samuel Lauritzen) og Tellef Nielsen Tjore.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2009-06-27. Besøkt 30. juli 2009. 
  2. ^ http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS137358%4031105=on
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2011-07-26. Besøkt 22. desember 2010. 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2011-07-26. Besøkt 22. desember 2010. 
  5. ^ The History of Storegra Farm: From the Ice Age to the Present. Geir Åsen, Norsk Fortidsgranskning

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]