Nørholm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nørholm
LandNorges flagg Norge
Kart
Nørholm
58°18′13″N 8°30′45″Ø
Nørholm på Commons

Nørholm, også kalt Nørholmen, er en herregård i Grimstad, i familien Hamsuns eie fra 1918. Gården har matrikkelbetegnelse gnr. 182, bnr. 1, og er på 58 dekar dyrket mark, 1167 dekar skog, totalt areal er 1578 dekar.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Forfatteren Knut Hamsun (1859-1952) ervervet gården, og Nobelprisen i 1920 gjorde det mulig for ham å gjøre den til et mønsterbruk, og ombygge og utvide hovedbygningen fra 1830 i klassisistisk stil. Hamsun foretok omfattende oppdyrking av tidligere skogsmark og bygget et nett av driftsveier. Han ønsket å dyrke jorden slik som Isak Sellanrå i Markens Grøde som kom ut i 1917.

Gården tilhører i dag dikterens barnebarn Victoria Hamsun. Eiendommen forvaltes i samarbeid med Stiftelsen Nørholm og Ellinor Hamsuns Legat til Nørholms bevaring.

Nørholm er en gammel adelig setegård[2], og navnet synes å være påvirket av dansk.[3] Gården hadde antagelig opprinnelig navnet Narholmen. Ifølge Norske Gårdsnavne av Rygh er første ledd i daglignavnet rimeligvis en form av ordet «knarr», som ble til «Nør-» da gården ble setegård for danske adelsmenn.[4] Det er lange tradisjoner for båtbygging i Landvik og Eide, og at navnet tidligere refererte til vikingenes handelsbåt, knarren, er ikke usannsynlig. I siste halvdel av det 16. århundre var Nørholm lenge eid av den norske adelmannen Pros Lauritssøn, som var lensherre i Nedenes fra 1565 til 1571. Han satte etter tidens skikk gjerne «til Nørholm» etter navnet sitt når han omtalte seg selv på skrift.

Gården gikk i arv til hans svigersønn, den frisiske adelsmannen Knut Knutsøn (Wunkesen) som levde i 1580 og 1630[5]. Han drev stor trelasthandel, og det er rimelig at han også solgte trelast fra Nørholm, som lå med sin skog like ned til sjøen og i et strøk som var meget søkt av utenlandske trelastkjøpere.

I 1680 ble Samuel Lauritzen, sønn av sogneprest i Vestre Moland, Lauritz Nilsen, eier av Nørholm. Dermed var det slutt på Nørholms privilegium som setegård. Samuel Lauritzen var en driftig og dyktig mann som arbeidet seg fram til stor velstand, og endte som sognets mektigste mann. Han la under seg en rekke gårder i Eide. Ved siden av sitt gårdsbruk drev han også skipsbygging, rederi, mølle og sagbruk.[6] Samuel Lauritzen giftet seg i 1644 med Maren Nielsdatter, datterdatter av Helvig Nielsdatter Skade og Jacob Friis. Helvig Nielsdatter Skade var dansk, angivelig med aner tilbake til Ulvhild Olavsdatter, datter av kong Olav den hellige. Nørholm eller Nørholmen kom i 1749 i den gamle Tjorefamiliens eie gjennom ekteskapet mellom Marie Kristine Sørensdatter Nørholmen (oldebarn av Samuel Lauritzen) og Tellef Nielsen Tjore.[7]

Hamsuns tid[rediger | rediger kilde]

1. august 1918 betalte Knut Hamsun kr 220.000 for Nørholm, tilsvarende årslønnen til de 58 folkeskolelærerne i distriktet.[8] Hans kone Marie Hamsun følte ingen glede, og beskrev i erindringsboken Regnbuen «de fattigslige jordlappene mellom knattene med pisket furu, den vesle kollete kua som plutselig heter ei kjyr, som om hun var god for to, og de magre strendene og skjærene, som alt sammen burde være ganske rimelig i innkjøp».

Familien fikk vite at det snart ville komme elektrisitet til distriktet, men i virkeligheten gikk det tre år. Hamsun bygde på huset, flyttet på rom, satte opp søyler ved inngangen og lette etter den riktige dyprøde fargen til stueveggene. Han insisterte på empiremøbler, og Marie som heller ville ha det praktisk og bekvemt, klaget over at familien hadde mye å sitte på, men ingenting å sitte i. Hamsun satte opp en liten skrivestue til seg selv i Hasseldalen, et kvarters gange unna, men flyttet det senere litt nærmere hovedhuset.[9]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Gårdskart - NIBIO». gardskart.nibio.no. Besøkt 12. mars 2021. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. juni 2009. Besøkt 30. juli 2009. 
  3. ^ http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS137358%4031105=on
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. juli 2011. Besøkt 22. desember 2010. 
  5. ^ Danmarks Adels Aarbog 1902: Wunkesen (u/ Leve). s 248.
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. juli 2011. Besøkt 22. desember 2010. 
  7. ^ The History of Storegra Farm: From the Ice Age to the Present. Geir Åsen, Norsk Fortidsgranskning
  8. ^ Anne Hege Simonsen: Kjærlighet og mørke (s. 157), forlaget Res Publica, Oslo 2018, ISBN 9788282 260718
  9. ^ Anne Hege Simonsen: Kjærlighet og mørke (s. 158-62)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nørholm&oldid=23589426»