Kristen Stalleland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kristen Stalleland
Født6. februar 1861
Landvik
Død15. februar 1949 (88 år)
Beskjeftigelse Skribent, redaktør, gårdbruker
Nasjonalitet Norge
Norskt Barneblad nr. 1, 1894

Kristen Stalleland (født 6. februar 1861 i Landvik, død 15. februar 1949) var en norsk redaktør, forfatter og bonde. Stalleland er mest kjent som stifteren av Norsk Barneblad, og han var en ivrig nynorskforkjemper. Kristen Stalleland skrev flere fortellinger for barn, og han oversatte også utenlandske barnefortellinger til nynorsk.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Kristen Stalleland var sønn av Terje Terjesen Stalleland d.y., som i tillegg til å drive gård var aktiv i bygdesamfunnet, blant annet som ordfører og varaordfører i Landvik. Mor hans var Åse Helene Persdatter Igland, søster til stortingsmann Nils Pedersen Igland. Han vokste opp med en kulturell og religiøs bakgrunn som preget ham, og som han videreførte i eget virke. I 1886 giftet Stalleland seg med Maren Tomine Eivindsdatter Hørte, og de fikk to døtre. Den eldste datteren døde i 1890, kona døde i 1891 og den andre datteren noen år etter, 15-16 år gammel.

SitatLikevel er han ikkje einsam. Han hev mange vener. Eg skulle ynskja at me kunne syna 70-åringen alle dei små borni som han hadde gledt med sogene sine. Syna han alle dei barneaugo som har tindra når dei har høyrt om Hallvard og Hans. Desse småborna hev han vunne til vener for livetSitat
– Lærar Asbjørn Lie, til 70-års dagen hans.[1]

Til tross for at Stalleland gikk på omgangsskole med noen ukers undervisning gjennom året var han tidlig glad i å skrive. Som unggutt laget han flere blad for familie og venner, og fra han var 19 år publiserte han i bladet Munin, et handskrevet blad for leselaget Hugin i Stalleland skolekrets. Han tok middelskoleeksamen som privatist i 1880 og flytta til Oslo for å gå på latinskole. Der tok Stalleland eksamen etter ett års skolegang, med beste karakter. Han begynte så å studere teologi, men måtte gi opp studiene på grunn av dårlig helse høsten 1884.

Det var trolig i studentmiljøet Stalleland for alvor ble målmann, og sammen med blant andre Bernt Støylen, Anders Hovden og Ivar Mortensen grunnla han det første studentmållaget kalt Frumsekalven (den første kalven). Før han ga opp studiene fulgte han nøye med på det nye partiet Venstre sitt arbeid, og 31. september 1884 skrev han et innlegg under overskriften «Venstres program» i bladet Fedraheimen. I dette krevde han blant annet «heil og jamgod rett for norsken i skule, tingsal og kyrkja». Innlegget satte igang en lengre avisdebatt der blant annet Arne Garborg deltok. 29. november samme år holdt Stalleland innlegg i Landvik Venstrelag som etterpå vedtok «å reisa folkemålet til skulemål». Vedtaket ble referert i Fedraheimen og Dagbladet blant annet. Flere Venstrelag rundt om i landet gjorde lignende vedtak, og 12. mai 1885 vedtok Stortinget Jamstillingsvedtaket.

I jula 1886 kom første nummer av Sysvorti, det første barnebladet på nynorsk. I 1891 endret bladet navn til Norsk Barneblad, og Stalleland drev bladet selv fram til 1903. Til det første nummeret hadde han 36 abonnenter. Abonnementet kosta 50 øre i halvåret.[2] Stalleland var i sin tid en av de fremste i landet innen nynorsk barnelitteratur, og han ble i 1936 utnevnt til første æresmedlem i Norsk Bladmannslag.

Fra år 1900 overtok han farsgården og kombinerte gårdsdrift med bok- og bladskriving. Han var svekket av tuberkulose, men var en aktiv aktør i hjembygda. Stalleland var ei tid med i kommunestyre og formannskap, og han skrev mye i lokalavisene. Som styreformann i Grimstad-Posten, fikk han endret navnet på avisa til Grømstad-Posten i 1926. Han stod blant annet også bak opprettelsen av Landvik skogeierlag og Landvik mållag.

Billedhuggeren Arne Vinje Gunnerud har laget en bauta over Stalleland som ble avduket 2. mai 1987. Den står ved Landvik bygdehus. En av kinosalene i Grimstad kulturhus er oppkalt etter en av bøkene hans, Vesle Hallvard.[3]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1885: Ei bønebok, oversatt fra tysk, skrevet noe selv
  • 1887: Soger fyr born (oversatt og originalt)
  • 1889: Fire Bilæte med morosam Lesnad fyr Born (oversatt)
  • 1890: Æventyr med bilæte : fyr born (oversatt)
  • 1892: Den ørlitle havfrua (oversatt fra tysk)
  • 1897: Vesle Hallvard
  • 1899: Bær åt born
  • 1900: Utvalde barneæventyr (etter Grimm)
  • 1901: Storverki hans Herakles (oversatt fra engelsk)
  • 1907: Soga um Aladdin og den underlege hola : eventyr or «Tusund og ei natt» (oversatt fra engelsk)
  • 1923: Riksmaalstrollet i vaar soga og folkeliv
  • 1926: Olav og dei
  • 1929: Sysvort-Svall : sogor og anna
  • 1930: Hans hin hepne
  • 1930: Når hjarta er godt (oversatt)
  • 1935: Soga om Kristian Lofthus
  • 1948: Guten frå Amsterdam (oversatt)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hardeberg, Per Yngvar: «Kristen Stalleland». I: Liv i Landvik, 1984-1988, b.1, h. 1-5, s. 208-213
  2. ^ Nationen, 3. mars 2007, s. 28 (trykt utgave)
  3. ^ Terland, Ingrid: «Stalleland, Kristen Terjeson 06.02.1861-15.02.1948». I: Agder-forfattere gjennom tidene : en bibliografi. B. 1, s. 58-62

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]