Tour de France 2009
| Tour de France 2009 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Detaljer | |||||
| Dato | 4. juli-26. juli | ||||
| Utgave | 96 | ||||
| Etapper | 21 | ||||
| Distanse | 3459,5 km | ||||
| Startby | Monaco | ||||
| Målby | Paris | ||||
| Snitthastighet | 40,32 km/t | ||||
| Deltakere | 180 (20 lag) | ||||
| Resultater | |||||
 Vinner |  Alberto Contador (AST) | ||||
 Poeng |  Thor Hushovd (CTT) | ||||
 Klatre |  Franco Pellizotti (LIQ) | ||||
 Ungdom |  Andy Schleck (SAX) | ||||
 Mest offensive rytter | Franco Pellizotti (LIQ) | ||||
 Lagkonkurranse | Astana | ||||
| ← 20082010 → | |||||
Tour de France 2009 var den 96. utgaven av Tour de France, og ble arrangert fra 4. juli til 26. juli 2009. Alberto Contador vant sammenlagt, for andre gang, foran Andy Schleck som måtte nøye seg med den hvite trøya. Mark Cavendish tok hele seks etappeseire, men det var likevel Thor Hushovd som vant den grønne trøya. Franco Pellizotti tok klatretrøya, og ble også kåret til Tourens mest offensive rytter.
Gjennomføring[rediger | rediger kilde]
Rittet startet med en tempoetappe i Monaco. Løypa gikk delvis på den kjente bilbanen Circuit de Monaco i Monte Carlo. Neste etappe startet også i Monaco. Det var sjette gang Tour de France besøkte Monaco, forrige gang var i 1964.
I tillegg til Monaco, gikk rittet innom Spania, Andorra, Sveits og Italia (på 16. etappe). Samlet var rittet 3445 kilometer, inkludert 93 km fordelt på to individuelle tempoetapper og en lagtempo. Det var første gang siden 2005 at det sto lagtempo på programmet. Det var syv fjelletapper, tre av dem med målgang på toppen. For første gang i historien skulle rittet avgjøres på den nest siste etappen med målgang på et fjell, Mont Ventoux.
Som i 2008 ble det ikke utdelt bonussekunder.
I juni godtok UCI arrangørenes forslag om at to av etappene (den 10. og den 13.) skulle kjøres uten radiokommunikasjon mellom rytterne og sportsdirektørene.[1] Begrunnelsen var at etappene blir forutsigbare når rytterne blir "fjernstyrt" fra bilene. De aller fleste lagene var mot dette av hensyn til rytternes sikkerhet og leverte skriftlig protest 12. juli.[2] Den 10. etappen ble kjørt uten radio, men forbudet ble opphevet for den 13. etappen.[3]
Deltakere[rediger | rediger kilde]
Totalt 20 lag ble invitert. Det gjelder alle ProTour-lagene (med unntak av Fuji-Servetto), i tillegg til Cervélo TestTeam, Skil-Shimano og Agritubel. Alle de fire tidligere sammenlagtvinnerne de siste ti årene stilte på startstreken: Lance Armstrong (1999–2005), Óscar Pereiro Sio (2006), Alberto Contador (2007) og Carlos Sastre (2008). Totalt er det 180 ryttere fra 30 nasjoner.
| Nasjoner | Antall ryttere |
|---|---|
 Frankrike |
41 |
| Spania |
28 |
Italia,  Tyskland |
15 |
 Nederland,  Belgia |
11 |
 Russland |
8 |
 USA |
7 |
 Australia |
6 |
 Storbritannia |
4 |
 Danmark, Luxembourg,  Sveits |
3 |
 Colombia,  Hviterussland,  Japan,  New Zealand, Norge,  Portugal,  Ukraina,  Østerrike |
2 |
 Canada,  Finland,  Irland,  Kasakhstan,  Polen,  Slovakia,  Slovenia,  Sverige,  Tsjekkia |
1 |
| Totalt | 180 |
Forhåndsfavoritter[rediger | rediger kilde]
Med Lance Armstrong tilbake på startstreken stilte han som utfordrer til storfavoritt og lagkamerat Alberto Contador. Vinneren av Giro d'Italia 2009, Denis Mensjov, var også favoritt sammen med blant andre Fränk Schleck, Andy Schleck, Carlos Sastre og Cadel Evans.
I kampen om den grønne trøya var Mark Cavendish favoritt, men ble utfordret av blant andre Thor Hushovd, Oscar Freire, Tom Boonen og Daniele Bennati.
Etapper[rediger | rediger kilde]
Trøyene dag for dag[rediger | rediger kilde]
Resultater[rediger | rediger kilde]
Sammenlagt[rediger | rediger kilde]
Poengkonkurransen[rediger | rediger kilde]
| Rytter | Lag | Poeng | |
|---|---|---|---|
| 1 | Thor Hushovd
|
Cervélo | 280 |
| 2 | Mark Cavendish
|
Team Columbia | 270 |
| 3 | Gerald Ciolek
|
Milram | 172 |
| 4 | José Joaquín Rojas
|
Caisse d'Epargne | 145 |
| 5 | Tyler Farrar
|
Garmin-Slipstream | 136 |
| 6 | Nicolas Roche
|
ag2r-La Mondiale | 122 |
| 7 | Óscar Freire
|
Rabobank | 119 |
| 8 | Franco Pellizotti
|
Liquigas | 104 |
| 9 | Alberto Contador
|
Astana | 101 |
| 10 | Andreas Klöden
|
Astana | 89 |
Klatrekonkurransen[rediger | rediger kilde]
.jpg)
| Rytter | Lag | Poeng | |
|---|---|---|---|
| 1 | Franco Pellizotti
|
Liquigas | 210 |
| 2 | Egoi Martínez
|
Euskaltel-Euskadi | 135 |
| 3 | Alberto Contador
|
Astana | 126 |
| 4 | Andy Schleck
|
Team Saxo Bank | 111 |
| 5 | Pierrick Fédrigo
|
Bbox Bouygues Télécom | 99 |
| 6 | Christophe Kern
|
Cofidis | 89 |
| 7 | Fränk Schleck
|
Team Saxo Bank | 88 |
| 8 | Mikel Astarloza
|
Euskaltel-Euskadi | 86 |
| 9 | Juan Manuel Gárate
|
Rabobank | 86 |
| 10 | Sandy Casar
|
Française des Jeux | 84 |
| 28 | Thor Hushovd
|
Cervélo | 25 |
Ungdomskonkurransen[rediger | rediger kilde]
| Rytter | Lag | Tid | |
|---|---|---|---|
| 1 | Andy Schleck
|
Saxo Bank | 85:52.46 |
| 2 | Vincenzo Nibali
|
Liquigas | + 3.24 |
| 3 | Roman Kreuziger
|
Liquigas | + 10.05 |
| 4 | Pierre Rolland
|
Bbox Bouygues Télécom | + 33.33 |
| 5 | Nicolas Roche
|
ag2r-La Mondiale | + 34.09 |
| 6 | Brice Feillu
|
Agritubel | + 37.03 |
| 7 | Peter Velits
|
Milram | + 42.24 |
| 8 | Chris Sørensen
|
Saxo Bank | + 45.36 |
| 9 | Tony Martin
|
Team Columbia-HTC | + 50.53 |
| 10 | Jurij Trofimov
|
Bbox Bouygues Télécom | + 1:05.12 |
Lagkonkurransen[rediger | rediger kilde]
| Lag | Nasjon | Tid | |
|---|---|---|---|
| 1 | Team Astana | Kasakhstan
|
256:02.58 |
| 2 | Garmin-Slipstream | USA
|
+ 22.35 |
| 3 | Team Saxo Bank | Danmark
|
+ 28.34 |
| 4 | ag2r-La Mondiale | Frankrike
|
+ 31.47 |
| 5 | Liquigas | Italia
|
+ 43.31 |
| 6 | Euskaltel-Euskadi | Spania
|
+ 58.05 |
| 7 | Française des Jeux | Frankrike
|
+ 1:01.48 |
| 8 | Cofidis | Frankrike
|
+ 1:05.34 |
| 9 | Katjusja | Russland
|
+ 1:13.57 |
| 10 | Agritubel | Frankrike
|
+ 1:20.38 |
Mest offensive rytter[rediger | rediger kilde]
Franco Pellizotti (LIQ) ble kåret til rittets mest offensive rytter.
Doping[rediger | rediger kilde]
- 1. juli:
Thomas Dekker (SIL) ble sendt hjem etter å ha testet positivt for EPO. En prøve fra 2007 ble testet på nytt grunnet uregelmessigheter i blodverdiene basert på prøver tatt til Dekkers biologiske pass. Dermed fikk Thomas Dekker aldri startet 2009 utgaven av Tour de France.[4]
- 31. juli:
Mikel Astarloza (EUS) testet positivt for EPO på en prøve tatt utenfor konkurranse den 26. juni. Vinneren av den 16. etappen er nå midlertidig suspendert i påvente av at B-prøven analyseres.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Two Tour stages to be run without radios». cyclingnews.com. 18. juni 2009. Besøkt 12. juli 2009.
- ^ «Teams petition against race radio ban». cyclingnews.com. 12. juli 2009. Besøkt 12. juli 2009.
- ^ «Teams will have radios on Tour's 13th stage». cyclingnews.com. 16. juli 2009. Besøkt 16. juli 2009.
- ^ «Første Tour-rytter dopingtatt» (norsk). tv2sporten.no. 01.07.2009. Besøkt 03.07.2009.[død lenke]
- ^ «Tour de France-etappevinner doptatt» (norsk). tv2sporten.no. 31.07.2009. Arkivert fra originalen 1. august 2009. Besøkt 31.07.2009. Arkivert 1. august 2009 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Tour de France 2009 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
 _pictogram.svg){kind=small} |
| | |