Lalli Knutsen
| Lalli Knutsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. juni 1906[1] Grimstad[1] | ||
| Død | 12. des. 1980[2] (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Ektefelle | Fridtjof Knutsen | ||
| Barn | Mette Newth | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Bryn kirkegård[2] | ||
Alfhild Hermana «Lalli» Knutsen (født 19. juni 1906 i Grimstad, død 12. desember 1980) var en norsk populærforfatter. Hun begynte i kontorjobb etter å ha gått på Oslo handelsgymnasium. Sin første novelle fikk hun trykt i 1924. Knutsen arbeidet senere som kriminalreporter i fem år, og var sjefskonsulent og forlagssekretær i Nasjonalforlaget.
Hennes første bok var Men en dag går veien videre (1937). I de neste par årene skrev hun flere romaner som handlet om den vanskelige situasjonen skilte kvinner ofte kom i mellomkrigstiden, særlig om de hadde vært husmødre i mange år og ikke hadde noen utdannelse. Mest anerkjennelse har Knutsen høstet for Ann Kristine til Mære (1953). Året etter skrev hun Farlig blod, i 1955 Villandsbrødrene og i 1957 Min elsker og min herre. Flere av disse bøkene er oversatt til nederlandsk, tysk og fransk.
De mest populære av Lalli Knutsens bøker var nok likevel de åtte kriminalromanene hun skrev sammen med sin mann kriminalreporteren Fridtjof Knutsen. Deres helt, førstebetjent Nils Nygaard, slo svært godt an på 1940-tallet. Hennes mer seriøse forfatterskap kom etter hvert i skyggen av krim-bøkene.
I 1951 skrev også Lalli Knutsen sine første Knut Gribb-fortellinger som Peter Pan – et navn hun tidligere hadde brukt i Mystikk og Forlagshusets kriminalbok-serier. Fra 1952 ble hun også en uhyre flittig skribent i Romantikk, der hun kom til å lage cirka 100 hovedfortellinger. Drøye halvparten av dem ble skrevet under psevdonymene Ranja og Laila Evans – men Lalli Knutsen utviste nesten en like stor fantasi som Kristen Gundelach når det gjaldt variasjon i forfatternavn: Rosemary Cluney, Gunvor Bry, Irene Doole, Hank Harvey, Sandra Grey, Terje Lang, Hank Hawk, Stella Stark, Piet van Hejn og Arne Teige. Sannsynligvis er vel også en del av Knut Gribb-fortellingene et samarbeid mellom Lalli og Fridtjof Knutsen – muligens skrev han noen av dem alene.
Sammen med sin mann oversatte hun også flere bøker, blant annet de kristne romanene The Robe og The Great Fisherman av amerikaneren Lloyd C. Douglas. På norsk fikk de titlene ...men jeg så ham dø og Jeg kjenner ham ikke.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Folketellingen i Norge i 1920, www.digitalarkivet.no, oppført som Alfhild Hermana Gundersen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Alfhild Hermana Knutsen», besøkt 10. januar 2022[Hentet fra Wikidata]