Biografisk film
.jpg)
En biografisk film eller biopic (forkortelse for biographical picture)[1] er en film som skildrer livet til en virkelig person eller personer. Biografiske filmer skiller seg fra filmer «basert på en sann historie» eller «historiske filmer» fordi de forsøker å fortelle hele hovedpersonens livshistorie på en forståelig måte, eller i det minste de viktigste årene i livet til hovedpersonen.[2]
«Biopics er aldri dokumentarer; du har alltid skuespilleren som mellomperson. Men de forholder seg til virkelige mennesker og hendelser, noe som gjør at manusforfatter og filmskaper vil kunne stilles til ansvar for sine skildringer.»[3]
Siden karakterene som blir portrettert er virkelige personer, hvor denne personens handlinger og karakteristikk er allment kjent, blir biografiske filmer ofte regnet blant de mest krevende filmer å spille i for skuespillerne i hovedrollene.
Tradisjonelt fokuserer biografiske filmer på kjente historiske personer, men det er også laget filmer som portretterer mer ukjente mennesker med interessante eller dramatiske liv. Det er også laget biografiske filmer om mer kontroversielle personer (The People vs. Larry Flynt, Blow, Monster, Control osv.)[1]
I noen sjeldne tilfeller hender det at den virkelige personen spiller seg selv: Jackie Robinson i The Jackie Robinson Story; Muhammad Ali i The Greatest, Audie Murphy i To Hell and Back, Patty Duke i Call Me Anna og Howard Stern i Private Parts.[1]
Siden 1980-tallet har biografiske filmer blitt mer og mer populære ettersom utviklingen innen filmteknologi og økte filmbudsjetter har tillatt filmregissører å gjenskape historiske perioder på en troverdig måte.[4] På begynnelsen av 2000-tallet ble det utgitt en rekke biografiske filmer etter at Man on the Moon, Ali, Frida og andre høstet god kritikk og fikk bred anerkjennelse.[5]
Noen norske biografiske filmer er Max Manus (2008), Hamsun (1996), Formynderne (1978), Edvard Munch (1974), Balladen om mestertyven Ole Høiland (1970), Bare et liv – Historien om Fridtjof Nansen (1968), Hans Nielsen Hauge (1961) og Gategutter (1949).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «What does biopic mean? Seven questions about biographical films answered». BBC Bitesize (på engelsk). Besøkt 11. mars 2025.
- ^ Ridderstrøm, Helge (2024). «Biografisk og selvbiografisk film». Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (PDF). OsloMet – storbyuniversitetet. s. 1.
- ^ Brinch, Sarah (6. januar 2012). «Ukjent tittel p.t.». A-magasinet: 8.
- ^ BBVA (16. februar 2015). «Films that a digital entrepreneur and innovator should watch | BBVA». NEWS BBVA (på engelsk). Besøkt 11. mars 2025.
- ^ «Biopics: Popular film genre evolving, not expiring: IU News Room: Indiana University». newsinfo.iu.edu. Besøkt 11. mars 2025.