Fløyfjelltunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Fløyfjellstunnelen)
Hopp til: navigasjon, søk
Fløyfjelltunnelen

Strekning: E16 / E39
Åpnet: 28. november 1988 (1. løp)
7. juli 1989 (2. løp)[1]
Lengde: 3 825 / 3 195 m
Trafikk: 44 995 (2016)[2]
Geo. koor.: 60°24′13″N 5°20′11″ØKoordinater: 60°24′13″N 5°20′11″Ø

Fløyfjelltunnelen er en del av Europavei 16 og Europavei 39, på denne strekningen kalt Åsanevegen, går fra Sandviken til Kalfaret i Bergen. Kalfarveien går over tunnelåpningen. Den sørlige åpningen ligger kobler seg til trafikkmaskinen på Nygårdstangen ved bro som går over jernbanesporene med godsterminalen.[1]

Fløyfjelltunnelen har to separate løp, hver med to kjørefelt. Det nordgående løpet er 3 825 m langt, tar trafikken ut av sentrum og ble åpnet 28. november 1988. Det sørgående løpet er 3 195 m langt og er for trafikk inn til Bergen. Det ble tatt i bruk 7. juli 1989. Tunnelen leder trafikken bort fra Sandviken og Bergen sentrum. Trafikken hadde økt betydelig etter at Åsane ble innlemmet i Bergen kommune og bygget ut, og Lindås og Meland ble forstader til Bergen.[1]

Broen fra tunnelåpningen over jernbanesporene og godsterminalen forbi svømmehallen til venstre.
Trafikkmaskinen på Nygårdstangen. Sørlig tunnelåpning er ved nedre kant av bildet.

Tunnelene ble laget for å lede biltrafikken utenfor sentrum. Tunnelene går gjennom Fløyfjellet, et av de syv fjell rundt Bergen. Tunnelene ble boret ut med tunnelboremaskinen Madam Felle i perioden 1984-1986. Men maskinens diameter var for liten, og omfattende strossing (utvidelse av nedre del av sirkeltverrsnittet) måtte til for å få full kjørebanebredde i begge løp. Det kostet tid og penger.[3] Tunnelboremaskin var brukt bare en gang tidligere for veitunneler i Norge og ble valgt for å redusere rystelser og unngå gasser fra sprengning i Bergen sentrum. Berget består av granittisk gneis som er relativt hard å bore i, men den ga jevn og sikker fremdrift. Boringen gikk med en hastighet på 68 meter/uke i første løp og 83 meter/uke i andre løp. Boremaskinen ga en profil på 7,8 meter.[4] Veianlegget med planskilte kryss og 7,5 km firefelts vei inkludert tunnelen, kostet 760 millioner kroner.[1]

Tunnelen har avtrekksvifter som sender forurenset luft ut gjennom ventilasjonssjakter med åpninger på Sandviksbatteriet og på Fløyfjellet.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Rødland, Kjartan (1938-) (2000). Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970-2000. Bergen: Alma mater og Statens vegvesen Hordaland. s. 115-116. ISBN 8241902638. 
  2. ^ Statens vegvesen - ÅDT nivå 1-punkt Hordaland - besøkt 2. februar 2017
  3. ^ Håper på TBM-vendepunkt, tu.no 22. april 2009
  4. ^ Færøyvik, Frode (1989). Fra feisel til fullprofil: fjellsprengere i samfunnets tjeneste. Oslo: Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. ISBN 8299195209. 
  5. ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1994). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257304859.