Patricio Aylwin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Patricio Aylwin
Patricio Aylwin (1990).jpg
Født 26. november 1918
Viña del Mar
Død 19. april 2016
Santiago
Ektefelle Leonor Oyarzún
Alma mater Universitetet i Chile
Parti Partido Demócrata Cristiano de Chile
Nasjonalitet Chile
Religion Katolisisme
Utmerkelser Isabella den katolskes orden, Nord-Sør-prisen

Patricio Aylwin var Chiles president i årene 1990-1994.

Patricio Aylwin Azócar (født 26. november 1918 i Viña del Mar i Chile, død 19. april 2016[1] i Santiago de Chile) var en chilensk jurist og politiker fra Det chilenske kristligdemokratiske partiet (Partido Demócrata Cristiano). Han var Chiles president fra 1990 til 1994, den første etter overgangen til demokrati.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Patricio Aylwin var den eldste av de fem barna til Laura Azócar og Miguel Aylwin. I 1943 ble han ferdig med sine studier (jus, politikk- og sosialvitenskaper) ved Universidad de Chile og ble universitetsprofessor, både ved Universidad de Chile (UdC) og ved Pontificia Universidad Católica de Chile (PUC), begge i Santiago de Chile.

Han giftet seg med Leonor Oyarzún Ivanovic, og de fikk fem barn. Datteren Mariana Aylwin var chilensk undervisningsminister fra 2000 til 2003.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Aylwin var aktiv partipolitiker fra 1945. Han tilhørte de venstreorienterte kristendemokratene som var sterkt influert av katolsk sosiallære. Mellom 1958 og 1989 var han flere ganger formann for Partido Demócrata Cristiano de Chile. I 1965 ble han valgt til senatet, og var leder av dette i 1971 og 1972 og dermed i den tid da Salvador Allende var Chiles president.

President[rediger | rediger kilde]

Aylwin ble Chiles president etter at militærjuntaen til general Pinochet gikk av i 1990. Han stilte da som motkandidat i det første frie valget etter militærdiktaturet. Aylwin fungerte som president fra 11. mars 1990 til 11. mars 1994.

Selv om Chile dermed var offisielt blitt et demokrati, hadde avviklingen av Pinochets styre kunnet skje fredelig bare fordi man ikke utfordret de militære og deres gamle oppslutning om diktatoren. Dermed var de militæres innflytelse såpass påtakelig at den hindret Aylwyns regjering fra å nå en rekke av sine politiske mål, som for eksempel en nyordning av grunnlovsdomstolen og reduksjon av Pinochets faktiske innflytelse. Aylwins regjering klarte likevel å få gjennomført direkte lokalvalg i juni 1992. Til tross for de vesentlige begrensninger konstitusjonen la på regjeringens handlingsrom, klarte den, i løpet av fire år, å endre maktforholdene i sin favør i staten, sivilsamfunnet og i det politiske samfunn.[2][trenger bedre kilde]

Aylwin-regjeringen gjorde mye for å redusere fattigdom og sosial ulikhet. En skattereform introdusert i 1990 økte skatteinntektene med rundt 15 % og gjorde det mulig å øke offentlige bevilgninger til sosiale programmer fra 9,9 % av BNP til 11,7 %. Ved slutten av hans presidentperioden ble det bevilget mer til sosiale programmer enn noen gang tidligere, inkludert programmer for offentlig helse, yrkesopplæring for unge og sosial boligbygging.[3][trenger bedre kilde]

Han ble etterfulgt av sin partifelle Eduardo Frei Ruiz-Tagle.

Patricio Aylwin engasjerte seg deretter internasjonalt i FN med fattigdomsbekjempelse og styrking av grunnleggende rettigheter, blant annet som leder for en allmennyttig organisasjon for demokrati og rettferdighet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Patricio Aylwin, president who guided Chile to democracy, dies aged 97». The Guardian. 19. april 2016. Besøkt 19. april 2016. 
  2. ^ Linz, Juan J. & Stepan, Alfred. Problems of Democratic Transition and Consolidation. Johns Hopkins University Press, 1996.
  3. ^ Jorge I. Domínguez og Abraham F. Lowenthal: Constructing democratic governance: South America in the 1990s.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Augusto Pinochet 
Chiles president
Etterfølger:
 Eduardo Frei Ruiz-Tagle