George Preston Marshall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
George Preston Marshall
Født11. okt. 1896[1]Rediger på Wikidata
Grafton
Død9. aug. 1969[1]Rediger på Wikidata (72 år)
Washington D.C.
BeskjeftigelseForretningsdrivende Rediger på Wikidata
Utdannet vedRandolph–Macon College
EktefelleCorinne Griffith (1936–1958)
NasjonalitetUSA
GravlagtIndian Mound Cemetery
UtmerkelserPro Football Hall of Fame
George Preston Marshall på Commons

George Preston Marshall (født 11. oktober 1896 i Grafton i Vest-Virginia, død 9. august 1969 i Washington, D.C.) var en amerikansk forretningsmann og grunnlegger av amerikansk fotballaget Washington Commanders i National Football League (NFL). Han var lagets eier fra det ble stiftet som Boston Braves i 1932 i Boston til han døde i 1969.[2] Marshall var den siste eieren i NFL som integrerte afroamerikanske spillere i laget da den amerikanske regjering truet med å blokkere bruk av stadionet, som lå på føderalt land, i 1962.[3]

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Marshall ble født i Grafton i Vest-Virginia hvor foreldrene hans eide lokalavisen.[4] Foreldrene hans var Thomas Hildebrand ("Hill") Marshall og Blanche Preston Marshall. Da han var tenåring flyttet familien til Washington, D.C. etter at faren kjøpte et renseri der.[5] Han gikk på Friends Select School hvor han spilte baseball, og gikk i en kort periode på Randolph-Macon College før han droppet ut 18 år gammel. Han gikk inn i skuespill og var en statist for et lokalt teater, men måtte sette skuespillerkarrieren på pause da han ble draftet til første verdenskrig i 1918, selv om han aldri måtte forlate landet. Han ble utskrevet fra militæret i desember 1918. Da faren døde i 1919 tok han over de to renseriene. I 1926 finansierte han basketballaget Washington Palace Five.[6] Laget ble nedlagt i 1928.

I 1932 ble han og tre andre partnere tildelt et NFL-lag i Boston. Laget var kjent som Boston Braves, da de spilte på samme bane som baseballaget med samme navn. Etter at laget gikk $46 000 i minus i sin første song solgte Marshalls partnere sine andeler til ham.[7]

I 1933 flyttet han laget fra Braves Field til Fenway Park, som laget da delte med Boston Red Sox. Han ansatte hovedtrener «Lone Star» William Henry Dietz, som påstod[8][9] at han var dels Sioux, og endret navn fra Braves til Redskins. Marshall sa at han hadde valgt navnet slike at laget kunne beholde de kallenavnene, som allerede var basert på det amerikanske urfolket.[10]

I 1936 vant laget Eastern division og var hjemmelaget under NFL Championship Game 1936, som Marshall flyttet fra Boston til Polo Grounds i New York City. Etter manglende støtte fra tilhengere til tross for at laget vant divisjonstittelen valgte han å flytte laget til Washington, DC. før 1937-sesongen.[6][11]

I NFLs tidlige år var college football mer populært enn det profesjonelle nivået. Marshall så på NFL som ikke bare en sportsliga, men også som en form for underholdning, og introduserte elementer fra college football som halftime shows, korps og en kampsang, «Hail to the Redskins». er en av de mest kjente i ligaen.

For øke antallet scoringer foreslo Marshall sammen med eier av Chicago Bears George Halas to store regelendringer. En var å tillate en framoverpasning fra hvor som helst bak scrimmagelinjen, istedenfor den daværende regelen om at det måtte være minst fem yards bak linjen. En annen regel var å flytte målstengene fra slutten av banen til starten av målsonen, som var standard i den canadiske versjonen av idretten, for å gjøre field goals mer vanlige. Denne endringen stod i omtrent fire tiår før NFL returnerte målstengene til slutten av banen midt på 1970-tallet i et forsøk på å gjøre kickernes rolle mindre viktig.

Marshall jobbet også for å få frem en standardisert terminliste slik at alle lagene spilte like mange kamper, oppdeling av lagene i divisjoner hvor vinneren av hver divisjon møttes i tittelkampen, og at inngangspengene skulle deles mellom hjemme- og bortelagene, enten med en 60/40 split eller en garantert pengesum, avhengig av hvilken sum som var størst.[12]

I 1937-sesongen leide Marshall et tog og fraktet 10 000 tilhengere til New York City for å se kampen mot New York Giants.[13]

I 1946 solgte han renseribedriften sin, som da omfattet 57 renserier.

På 50-tallet ble Marshall den første eieren i NFL som omfavnet det nye TV-mediet. Han sørget for at Redskins var det første NFL-laget som ble vist på TV og bygget opp et stort nettverk for å sikre dekning av Redskins' kamper i sørlige USA.[14]

I 1960 stemte Marshall mot å legge til Dallas Cowboys i NFL, da dette ville bety at Redskins ikke lenger var det eneste laget i NFL sør for Mason-Dixon-linjen. Han gikk kun med på å legge til laget etter at en rival hadde vunnet rettighetene til lagets kampsang, og truet med å hindre laget i å bruke den under kamper.

I november 1960 solgte Marshall 25% av laget til Jack Kent Cooke for $350 000. Marshall var ekstremt nøysom og lot ikke laget brukte penger på reise eller lønninger. En gang kjeftet han på Art Rooney, eier av Pittsburgh Steelers, for å ha presset opp spillernes lønninger ved å signere Byron White, en stjerne fra University of Colorado, for $15 800, som var den høyeste kontrakten i amerikansk fotball i 1938. En idrettsjournalist refererte til Marshall som «the last of the small-time spenders».[6]

Død[rediger | rediger kilde]

George Preston Marshalls gravstøtte i Indian Mound Cemetery i Romney i Vest-Virginia.

Marshall ble kraftig rammet av et slag i 1963, ikke lenge etter han ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame.

I august 1962 ble han operert for brokk. Senere ble han rammet av hjerneslag.[4]

I 1963, ikke lenge etter at han ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame, ble Marshall erklært juridisk inkompetent etter et kraftig slag. Tre konservatorer ble utpekt til å drifte Redskins: C. Leo DeOrsey, som eide 13% av laget, og Edward Bennett Williams og Milton W. King, som begge eide 5% hver. Marshalls barn gikk til søksmål for å få kontroll over laget, men tapte.[4]

I august 1969 døde Marshall i sitt hjem i Georgetown i Washington på grunn av hjerteproblemer kombinert med diabetes og Arteriosklerose.[2][4] Begravelsen fant sted i National Cathedral i Washington med et stort oppmøte. Marshall er gravlagt på familiens plass i Indian Mound Cemetery i Romney i Vest-Virginia.[15]

Rasisme[rediger | rediger kilde]

Takket være en «gentlemen's agreement» som Marshall fremmet var det ingen lag i NFL som signerte afrikansk-amerikanere før i 1946, da to lag brøt avtalen. Marshall nektet å gjøre det, da han mente at integrering kom til å føre til at laget mistet tilhengere i sørstatene, og Redskins var det sørligste laget i ligaen.[16][17] Han sa «We'll start signing Negroes when the Harlem Globetrotters start signing whites.»[6]

Marshalls stilling til integrering ble ofte mobbet av skribenten Shirley Povich i Washington Post, som kalte ham for «one of pro football’s greatest innovators, and its leading bigot.»[18] Etter en særs kritisk artikkel tok Marshall ut et mislykket søksmål mot Povich for $200 000.[19]

Marshall prøvde å fremstille integrasjonskampen som en mindre viktig sosial sak, og sa «I am surprised that with the world on the brink of another war they are worried about whether or not a Negro is going to play for the Redskins», og tvilte på at «the government had the right to tell the showman how to cast the play.» Han hadde en langvarig feide med andelseier Harry Wismer, som var for integrering.[6]

I 1962 gav United States Secretary of the Interior Stewart Udall og Attorney General of the United States Robert F. Kennedy ham et ultimatum — enten signerte Marshall en mørkhudet spiller eller så ville regjeringen trekke Redskins 30-årige leieavtale med det nylig oppreiste D.C. Stadium (senere omdøpt RFK Memorial Stadium), som hadde blitt betalt for av staten og var eid av bystyret i Washington.[20] Marshalls respons var å gjøre Ernie Davis, en All-American running back fra Syracuse, sitt første draft pick i 1962. Davis nektet derimot å spille under ham og krevde å byttes til et annet lag. Ønsket hans ble oppfylt da han ble sendt til Cleveland Browns i bytte mot All-Pro Bobby Mitchell.[21] Marshall ble en entusiastisk tilhenger av Mitchell.[4] Redskins hadde kun tre vinnende sesonger i løpet av de 23 årene mellom integrasjonen i 1946 og Marshalls død i 1969, tildels som et resultat av Marshalls motstand mot å signere mørkhudede spillere.[6][19]

I juni 2020 ble en statue av Marshall ble fjernet RFK Stadium den ble vandalisert under protestene etter George Floyds død.[22].[23] Samme måned ble han fjernet fra lagets Ring of Fame i FedExField.[14]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

I nekrologen hans i The Washington Post stod det: «Marshall considered it a lost opportunity were he not the center of attention».[19][24] Han var redd for å fly, og lærte seg aldri å kjøre.[24]

I 1920 giftet Marshall seg med Elizabethg Morton, som var et tidligere medlem av Ziegfeld Follies. De hadde to barn sammen, ble separert i 1928 og tok ut skilsmisse i 1935.[19] Hans elskerinne på 20- og 30-årene var stumfilmskuespiller og danser for Ziegfield Follies Louise Brooks. Hun gav ham kallenavnet «Wet Wash» fordi han eide en rekke renserier.[25] Han var gift med skuespiller og forfatter Corinne Griffith fra 1936 til 1957[19] Hun refererte til ham som «The Marshall without a plan.»[5]

George Preston Marshall Foundation har som formål å hjelpe barn i storbyområdet Washington. Marshall satte et krav om at ingen penger fra stiftelsen noensinne skulel gå til «any purpose which supports the principle of racial integration in any form»"; dette kravet ble senere erklært ugyldig i en rettssal.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 34378907, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Grid figure Marshall dies at 72». Reading Eagle. Pennsylvania. 10. august 1969. s. 57. 
  3. ^ Smith, Thomas G. «Civil Rights on the Gridiron». ESPN Page2 (engelsk). Besøkt 19. mai 2021. 
  4. ^ a b c d e Brady, Dave (10. august 1969). «Football's George P. Marshall, Founder of Redskins, Dies at 72». The Washington Post (engelsk). Besøkt 1. juli 2020. 
  5. ^ a b «The Boston Redskins Play Their Last Game» (engelsk). New England Historical Society. Besøkt 1. juli 2020. 
  6. ^ a b c d e f Smith, Thomas G. «Civil Rights on the Gridiron». ESPN.com (engelsk). Besøkt 27. april 2020. 
  7. ^ «G.P.M.: George Preston Marshall» (PDF). The Coffin Corner (engelsk). 1984. Besøkt 1. juli 2020. 
  8. ^ Waggoner, Linda M. (2019). «On Trial: The R*dskins Wily Mascot: Coach William "Lone Star" Dietz» (PDF). Montana, the Magazine of Western History (engelsk). Spring 2013. Besøkt 17. juli 2020 – via National Museum of the American Indian. 
  9. ^ Leiby, Richard (6. november 2013). «The legend of Lone Star Dietz: Redskins namesake, coach — and possible impostor?». The Washington Post (engelsk). Besøkt 20. juli 2020. 
  10. ^ McCartney, Robert (28. mai 2014). «1933 news article refutes cherished tale that Redskins were named to honor Indian coach». The Washington Post (engelsk). Besøkt 1. juli 2020. 
  11. ^ McGrath, John (10. januar 2006). «Redskins history lesson». Lakeland Ledger (engelsk). Florida. s. C1. Besøkt 27. april 2020. 
  12. ^ Roberts, Howard (1953). «The Magnificent Marshall». The Story of Pro Football. Rand McNally & Company. s. 196–197. LCN 53-9336. 
  13. ^ a b McKenna, Dave (7. mai 2004). «Dead Man Giving». Washington City Paper (engelsk). Besøkt 1. juli 2020. 
  14. ^ a b Keim, John (24. juni 2020). «Redskins removing name of former owner George Preston Marshall from Ring of Fame». ESPN (engelsk). Besøkt 26. juni 2020. 
  15. ^ «Funeral services for Washington's Marshall today». Spartanburg Herald (engelsk). South Carolina. 13. august 1969. s. 17. Besøkt 27. april 2020. 
  16. ^ Vargas, Theresa (23. juli 2014). «Granddaughter of former Redskins owner George P. Marshall condemns team’s name». The Washington Post (engelsk). Besøkt 1. juli 2020. 
  17. ^ Yardley, Jonathan (2. september 2011). «‘Showdown: JFK and the Integration of the Washington Redskins,' by Thomas Smith». The Washington Post (engelsk). Besøkt 27. april 2020. 
  18. ^ Fortier, Sam (24. juni 2020). «Redskins to remove George Preston Marshall's name from all team material». The Washington Post. 
  19. ^ a b c d e Walsh, Jack (10. august 1969). «Marshall Made the Redskins A Way of Life». The Washington Post (engelsk). Besøkt 1. juli 2020. 
  20. ^ «A 'Showdown' That Changed Football's Racial History». NPR.org (engelsk). 4. september 2011. Besøkt 26. juni 2020. 
  21. ^ Wyche, Steve (8. oktober 2008). «Ernie Davis' legacy lives on long after his death». NFL.com (engelsk). Besøkt 28. april 2020. 
  22. ^ Austermuhle, Martin (19. juni 2020). «Monument For Washington Football Team’s Racist Founder Removed From RFK Stadium After Being Defaced». DCist.com (engelsk). Arkivert fra originalen 21. juni 2020. Besøkt 21. juni 2020. 
  23. ^ Clarke, Liz; Maese, Rick (19. juni 2020). «Segregationist George Preston Marshall’s monument removed from RFK grounds». Washington Post (engelsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  24. ^ a b Smith, Thomas G. (6. september 2011). Showdown: JFK and the Integration of the Washington Redskins. Beacon Press. 
  25. ^ Paris, Barry (15. oktober 1989). «Lulu and the laundry baron». The Washington Post (engelsk). Besøkt 1. juli 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=George_Preston_Marshall&oldid=23171263»