Fred Dean

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fred Dean
Nr. 71, 74
Posisjon: Defensive end
Informasjon
Født: 24. februar 1952[1]
Fødested: Arcadia
Død: 14. oktober 2020[2] (68 år)
Høyde: 191 centimeter Vekt: 104 kg
Karriereinformasjon
High School: Ruston (Ruston, Louisiana)
College: Louisiana Tech
NFL Draft: 1975 / Runde: 2 / Pick 33
Laghistorie
Karrierehøydepunkter og Priser
Karrierestatistikk
Sacks     28
Fumbles plukket opp     13
Interceptions     1
Interception yards     22
Touchdowns     1
Spillerstatistikk på PFR
Spillerstatistikk på NFL.com

Frederick Rudolph Dean (født 24. februar 1952 i Arcadia i Louisiana, død 14. oktober 2020) var en profesjonell amerikansk fotballspiller som spilte defensive end i National Football League (NFL). Han vant to Super Bowls med San Francisco 49ers, ble utvalgt til Pro Bowl fire ganger og All-Pro førstelag to ganger. I 2008 ble han innlemmet i Pro Football Hall of Fame.

Dean spilte college football for Louisiana Tech Bulldogs og ble utpekt til All-American som senior. Han ble plukket opp i av San Diego Chargers (nå Los Angeles Chargers) i andre runde av NFL Draft i 1975. På grunn av en kontrakttvist ble han i 1981 byttet til San Francisco. Han er medlem av både Chargers og 49ers Hall of Fame.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Dean ble født i Arcadia, fylkessete i Bienville Parish nord i Louisiana. Han vokste opp 20 miles (32 km) øst for Ruston, hvor han gikk på Ruston High School.[3]

College[rediger | rediger kilde]

Dean skilte seg ut på Louisiana Tech University i Ruston, etter å ha stått over et tilbud om å spille for den legendariske treneren Eddie Robinson for Grambling State University, som den gang hvart år sendte afroamerikanske spillere til NFL.[4] Dean spilte i hovedsak som en end,[5] og utmerket seg som en defensive lineman for Louisiana Tech Bulldogs. Han ble utvalgt til All-Conference fire ganger og årets forsvarsspiller i Southland Conference to ganger.[6][7] Som senior i 1974 var han en All-American.[7]

Karriere i NFL[rediger | rediger kilde]

San Diego Chargers[rediger | rediger kilde]

San Diego Chargers plukket opp Dean i andre runde av NFL Draft i 1975 som #33. Chargers' trener Tommy Prothro hadde planer om å bruke ham som linebacker, men gav eventuelt etter for Deans ønske om å forbli en lineman.[5] Som nykommer hadde han syv sacks og satte en personlig rekord med 93 taklinger.[8] Han hadde 15+1⁄2 sacks i 1978.[5] I 1979 vant Chargers AFC West og hadde færrest poeng tillatt i AFC (246).[9] Dean hadde ni sacks i 13 kamper og ble utvalgt til All-AFC-laget.[10][11]

Chargers vant igjen divisjonen i 1980, da Dean sammen med Gary "Big Hands" Johnson og Louie Kelcher sørget for at Chargers hadde flest sacks i NFL den sesongen (60).[12][13] Dean hadde gått glipp av sesongens to første kamper, men klarte allikevel å avslutte sesongen med 10+1⁄2 sacks.[14] He og Johnson ble utpekt til All-Pros førstelag, og Kelcher ble utpekt til andrelaget. Trioen utgjorde sammen med Leroy Jones et forsvar som fikk kallenavnet Bruise Brothers.[12][13]

San Francisco 49ers[rediger | rediger kilde]

I 1981 ble Dean byttet til San Francisco 49ers etter et brudd i kontraktforhandlingene med Chargers' eiere.[15] Han klaget på at han var den dårligst betalte defensive linemanen i sitt sjette år i 1980, og at lønnen hans var under gjennomsnittet for alle defensive linemen.[16][17] Dean argumenterte at han hadde den samme lønnen som svigerbroren, som var en lastebilsjåfør.[18] Dean, som originalt skulle tjene $75 000 det året,[19] fikk en kontrakt med 49ers verdt $150 000 samme år.[20] Chargers' forsvar ble ikke det samme siden, og Don "Air" Coryells Chargers er nå best kjent for et pasningsorientert angrep som scoret mye, men med et forsvar som hindret dem i å nå et Super Bowl. I 2013 beskrev U-T San Diego at Chargers byttet bort Dean som «perhaps the biggest blunder in franchise history».[21] «I can't say how much it affected us, because we did make it to the AFC championship game,» sa Johnson om Chargers uten Dean. «But I could say if we had more pass rush from the corner, it might've been different».[5]

Med San Francisco ble Dean brukt som en pass-rush specialist, og fikk kun spille når 49ers byttet fra et 3–4 forsvar til et 4–3 forsvar eller 4–2 nickel.[19][22] Han begynte å spille for laget midt i sesongen før en kamp mot Dallas Cowboys i uke 6.[23] Etter et par treningsøkterfikk han spilletid, og hadde to sacks og fikk lagt mye press på Danny White i en 45–14 seier for 49ers. Forfatter Tom Danyluk beskrev Deans prestasjoner i kampen som «the greatest set of downs I have ever seen unleashed by a pass rusher».[24] 49ers' hovedtrener Bill Walsh sa til John Madden, som var kommentator for kampen, «Fred (Dean) just got here... If he plays, he won't play much».[25] Dean endte opp med å spille hele kampen.[26]

To uker senere fikk 49ers sin første seier mot Los Angeles Rams i Candlestick Park, 20–17, i en kamp hvor Dean fikk 4+1⁄2 sacks på Pat Haden.[19] Dean ble utpekt til UPI NFC Defensive Player of the Year med 12 sacks i 11 kamper for 49ers.[27] 49ers vant Super Bowl XVI det året, og Steve Sabol (NFL Films) sa i 2006 at Deans bytte var den siste meningsfylte byttehandelen midt i en sesong, da den direkte påvirket hvor Lombardi-troféet skulle ende opp det året.[10] San Francisco, som var 3–2 da Dean ankom laget, vant 13 av sine 14 siste kamper, inkludert sluttspillet.[28]

I 1983 satte Dean en personlige rekord og ledet NFC med 17+1⁄2 sacks, og satte en NFL-rekord med seks i én kamp da 49ers slo New Orleans Saints 27–0 den 13. november.[29]

Dean spilte også en viktig rolle for laget i 1984 da de vant Super Bowl XIX. Han ble gjenforent med sine tidligere lagkamerater for Chargers, Johnson, Kelcher og Billy Shields, som alle ble hentet inn av 49ers.[15]

Arv[rediger | rediger kilde]

Deans trøye med San Francisco 49ers i Pro Football Hall of Fame

Da Dean pensjonerte seg hadde han 93 uoffisielle sacks, ifølge Professional Football Researchers Association.[30] Dean ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 2008,[29] og en byste laget av Scott Myers ble avduket.[31][32][33] Han ble også utvalgt til 40th og 50th Anniversary Team og innlemmet i Chargers Hall of Fame.[34][35][36]

Dean ble innlemmet i Louisiana Tech University Athletic Hall of Fame i 1990 og Louisiana Sports Hall of Fame i 1995.[6][37] I 2009 ble han også innlemmet i College Football Hall of Fame.[7]

Senere år[rediger | rediger kilde]

Etter fotballkarrieren ble Dean en prest i hjembyen Ruston.[38]

Den 8. oktober 2020 ble Dean diagnostert med covid-19 og innlagt på sykehus i West Monroe i Louisiana.[39] Han døde noen få dager etter underveis i luftbåren transport den 14. oktober fra West Monroe til Jackson i Mississippi i en alder av 68 år.[22][40]

Dean er en av minst 345 NFL-spillere som har blitt diagnostisert med CTE etter sin død, som forårsakes av gjentatte slag mot hodet.[41][42]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pro-Football-Reference.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Hall of Fame defensive end Fred Dean dies of COVID-19 at 68»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Fred Dean Enshrinement speech». ProFootballHOF.com (engelsk). 2. august 2008. Besøkt 19. november 2020. 
  4. ^ «Dean Readies for the Hall». 49ers.com (engelsk). 26. juli 2008. Besøkt 19. november 2020. 
  5. ^ a b c d Thomas, Jim (30. juli 2008). «Fred Dean: Situational pass-rusher made most of his opportunities». The State Journal-Register (engelsk). Arkivert fra originalen 19. september 2016. Besøkt 21. november 2020. 
  6. ^ a b «La. Tech to retire Fred Dean’s number». Shreveport Times (engelsk). 11. juli 2017. Besøkt 19. november 2020. 
  7. ^ a b c «2009 Divisional College Football Hall of Fame Class Announced» (engelsk). National Football Foundation & College Hall of Fame. 12. mai 2009. Besøkt 19. november 2020. 
  8. ^ «Hall of Fame Class of 2007». ESPN.com (engelsk). 3. februar 2007. Besøkt 21. november 2020. 
  9. ^ Center, Bill (1. juli 2010). «Don Coryell, ex-Chargers, Aztecs coach, dies at 85». The San Diego Union-Tribune (engelsk). Besøkt 21. november 2020. 
  10. ^ a b Thomas, Jim (30. juli 2008). «Fred Dean: Trade to 49ers proves beneficial for player and team». The Patriot Ledger (engelsk). Arkivert fra originalen 27. januar 2019. Besøkt 21. november 2020. «It’s been called the trade of all in-season football trades by NFL Films’ Steve Sabol.» 
  11. ^ «Fred Dean's Career Highlights». ProFootballHOF.com (engelsk). Besøkt 21. november 2020. 
  12. ^ a b «Grambling State University Loses Two Football Legends». FoxSports.com (engelsk). Fox Sports Interactive Media, LLC. 11. august 2010. Arkivert fra originalen 19. august 2010. Besøkt 21. november 2020. 
  13. ^ a b «No. 16: Chargers' best draft class». ESPN.com. 28. mars 2009. «The 2001 class was good, but the 1975 class ranks the best. San Diego had four of the first 33 picks in the draft, and the Chargers selected three defensive linemen that would form the nucleus of "The Bruise Brothers" and once formed three-fourths of the AFC Pro Bowl defensive line.» 
  14. ^ Smith, Rick (1981). 1981 San Diego Chargers Facts Book. San Diego Chargers. s. 28. 
  15. ^ a b «Say It Ain't So». Sports Illustrated (engelsk). 28. januar 2001. Arkivert fra originalen 3. april 2013. Besøkt 21. november 2020. 
  16. ^ «Dean Goes to Chargers». The New York Times (engelsk). 3. oktober 1981. Besøkt 21. november 2020. 
  17. ^ «Chargers six-year defensive end Fred Dean, complaining his salary...» (engelsk). United Press International. 30. september 1981. Besøkt 21. november 2020. 
  18. ^ Wilson, Bernie (31. juli 2008). «Charger-turned-Niner Fred Dean answers Hall's call». USA Today (engelsk). Besøkt 21. november 2020. 
  19. ^ a b c Zimmerman, Paul (2. november 1981). «The 49ers Are Really Panning Out». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 21. november 2020. 
  20. ^ Pomerantz, Gary (10. november 1981). «Quarterbacks Facing 49ers Make the Dean's List». The Washington Post (engelsk). Besøkt 21. november 2020. 
  21. ^ Krasovic, Tom (5. juni 2013). «Chargers had a Fearsome Foursome, too». U-T San Diego (engelsk). Besøkt 21. november 2020. 
  22. ^ a b Traub, Alex (17. oktober 2020). «Fred Dean, Sack Specialist Who Ignited 49ers Dynasty, Dies at 68». New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 21. november 2020. 
  23. ^ Killion, Ann (11. oktober 2020). «Keep 49ers great Fred Dean in your thoughts as he battles coronavirus». San Francisco Chronicle (engelsk). Besøkt 21. november 2020. 
  24. ^ Danyluk, Tom; Zimmerman, Paul (1. januar 2005). The Super '70s (engelsk). Mad Uke Publishing. ISBN 9780977038305. 
  25. ^ Madden, John; Anderson, Dave (1. oktober 1987). One knee equals two feet: (and everything else you need to know about football) (engelsk). Jove Books. ISBN 9780515091939. 
  26. ^ Conetzkey, Chris (1. august 2008). «Defensive end Fred Dean: In the words of ...». ESPN (engelsk). Besøkt 21. november 2020. «10 or 12 plays turned into a whole game against the Dallas Cowboys» 
  27. ^ Gay, Nancy (3. februar 2008). «49ers' Dean is headed to Hall of Fame». San Francisco Chronicle (engelsk). Besøkt 21. november 2020. 
  28. ^ Branch, Eric (15. oktober 2020). «49ers’ Hall of Fame pass rusher Fred Dean dies at 68 after coronavirus infection». San Francisco Chronicle (engelsk). Besøkt 21. november 2020. «In 1981, the 49ers, coming off a 6-10 season, acquired Dean in a trade from San Diego when they were 3-2. They proceeded to win 13 of their last 14 games, including the Super Bowl.» 
  29. ^ a b «Fred Dean». ProFootballHoF.com (engelsk). Besøkt 21. november 2020. 
  30. ^ Magee, Jerry (2. februar 2008). «Dean awaits call from Canton». The San Diego Union-Tribune. s. D-3. «During a career made up of six seasons in San Diego and five in San Francisco, he had 93 sacks, by the count of John Turney of the Pro Football Researchers Association.» 
  31. ^ Price, Taylor (2. desember 2008). «Fred Dean: Life After the Hall of Fame». 49ers.com (engelsk). Besøkt 21. november 2020. 
  32. ^ Gosset, Brian (27. juli 2015). «Granbury sculptor says making Hall of Fame bust of Haley ‘special’». Star-Telegram (engelsk). Besøkt 21. november 2020. 
  33. ^ «Fred Dean with his wife Pam, and his bust». 49ers.com (engelsk). 3. august 2008. Arkivert fra originalen 1. august 2017. Besøkt 21. november 2020. 
  34. ^ «Chargers 50th anniversary team». The Press-Enterprise (engelsk). 17. november 2009. Arkivert fra originalen 18. desember 2009. Besøkt 21. november 2020. 
  35. ^ «Chargers Honor Lincoln». Lewiston Tribune (engelsk). 24. oktober 2000. Arkivert fra originalen 9. februar 2013. Besøkt 21. november 2020. 
  36. ^ 2010 San Diego Chargers Media Guide (PDF) (engelsk). San Diego Chargers. 2010. s. 231. Arkivert fra originalen (PDF) 14. juli 2011. Besøkt 21. november 2020. 
  37. ^ «Fred Dean». Louisiana Sports Hall of Fame (engelsk). Besøkt 21. november 2020. 
  38. ^ Krasovic, Tom (15. oktober 2020). «Fred Dean led 49ers’ Super Bowl run after Chargers’ Klein wouldn’t pay star wages». The San Diego Union-Tribune (engelsk). Besøkt 21. november 2020. 
  39. ^ Nowels, Michael (8. oktober 2020). «49ers Hall of Famer Fred Dean hospitalized with coronavirus, former teammate says» (engelsk). Mercury News. Besøkt 21. november 2020. 
  40. ^ Crabtree, Curtis (15. oktober 2020). «Reports: Hall of Fame defensive end Fred Dean dies of COVID-19 at 68». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 21. november 2020. 
  41. ^ «The driving force behind Chronic Traumatic Encephalopathy (CTE)». Concussion Legacy Foundation (engelsk). Besøkt 13. juli 2023. 
  42. ^ Belson; Mueller, Benjamin (20. juni 2023). «Collective Force of Head Hits, Not Just the Number of Them, Increases Odds of C.T.E.». The New York Times (engelsk). Besøkt 13. juli 2023.  Parameteren |foranvn= støttes ikke av malen. (hjelp)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Fred Dean – Louisiana Sports Hall of Fame Rediger på Wikidata
  • (en) Fred Dean – Pro-Football-Reference.com Rediger på Wikidata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fred_Dean&oldid=24288751»