Luftforsvarsbase Bodø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Bodø hovedflystasjon)
Hopp til: navigasjon, søk
US Air Force Boeing F-15 Eagle letter fra Bodø under øvelsen Arctic Challenge i 2013
To F-16 fra Luftforsvaret tar av ved Bodø hovedflystasjon i 1982.

Luftforsvarsbase Bodø, tidligere Bodø hovedflystasjon, er en base i det norske Luftforsvaret. Den er base for en jagerflyskvadron (F-16) og en avdeling av 330 skvadron som opererer Sea King-redningshelikoptre. Basen er lokalisert på Bodøhalvøya, og ligger så å si midt i byen.

Den første flyplassen i Bodø[rediger | rediger kilde]

Den første rullebanen i Bodø ble bygget i all hast mai 1940 for å ta i mot britiske fly. Denne rullebanen var anlagt i øst-vest retning hvor Norsk Luftfartsmuseum holder til i dag, nordøst for den østlige enden av dagens rullebane. Tyskland okkuperte etter hvert byen og benyttet seg av rullebanen. Før dette ble Bodø by lagt i grus under et massivt tysk bombeangrep 27. mai 1940. En mulig grunn for det tyske bombeangrepet kan ha vært den strategiske rollen Bodø fikk etter anleggelsen av den britiske flyplassen. Flystasjonen ble kraftig utbygget under krigen og var en flyplassene som Luftwaffe brukte i angrepene på ishavskonvoiene til Murmansk.

Flystasjonen, den andre flyplassen i Bodø[rediger | rediger kilde]

Utbruddet av Koreakrigen 25. juni 1950 medførte en amerikansk og europeisk frykt for et nært forestående sovjetisk angrep på Vest-Europa. Daværende forsvarsminister Jens Chr. Hauge beordret en massiv hurtigutbygging av en ny flyplass i Bodø. Fordi man i 1950 brukte jetfly måtte man bygge en helt ny rullebane. Denne flyplassen ble bygget sørvest for den gamle rullebanen fra 1940. Rullebanen skulle være 1000 meter lang og den måtte være ferdig senest sommeren 1951. Høsten 1950 startet arbeidet med å få flyplassen ferdig til fristen.

På det meste var 2000 mann i arbeid med å ferdigstille flyplassen. Rullebanen var ferdigstillet sommeren 1951 til militært bruk, men først 12. mai 1952 kunne flyplassen betjene en sivil flyrute. Flyplassen og hovedflystasjonen ble etter hvert en av byens største arbeidsgivere.

Etter den siste forlengelsen på 900 meter vestover i 2006 har flystripen en totallengde på ca. fire kilometer.

Flystasjonens rolle i den kalde krigen[rediger | rediger kilde]

Et U-2 fly, tilsvarende fløy til Bodø under den kalde krigen

Under den kalde krigen var stasjonen en av Norges viktigste militære baser, kanskje den aller viktigste. Mest kjent fra denne tiden er kanskje U2-affæren, der et amerikansk spionfly av typen Lockheed U-2 ble skutt ned over Sovjetunionen. Flyet var på vei fra Pakistan til Bodø. Piloten overlevde og ble tatt til fange av russiske myndigheter. Han ble senere overlevert til USA. Episoden satte Bodø virkelig på kartet, og det viste seg etter hvert at Bodø høsten 1958 hadde vært en fremskutt U-2 base for etterretningstokter i nordområdene, noe som både settes i sammenheng med de sovjetiske atomprøvesprengingene på Novaja Semlja og den amerikanske mistanken om utbygging av utskytningsbaser for ICBM sør for Arkhangelsk.

I en eventuell atomkrig mellom Sovjetunionen og NATO var Bodø hovedflystasjons rolle å delta med jagerfly for å åpne sovjetiske luftforsvarssystemer. Planen var at når luftrommet var åpnet skulle B-52 bombefly tilhørende Strategic Air Command ta seg inn over Sovjet og slippe atomvåpen over byer og militære installasjoner. Under den kalde krigen godtok ikke den norske regjering utplassering av atomvåpen på norsk jord i fredstid, men Bodø hovedflystasjon hadde spesialbygde lagre for å motta atomvåpen for lagring i en krise eller krigstid.

På 1980-tallet landet et annet amerikansk spionfly på Bodø hovedflystasjon. Flyet, en SR-71 (Blackbird), er det raskeste flyet som noensinne er bygget. Bodø var nødbase for denne flytypen og flyet var nødt til å lande etter at det fikk problemer med oljetrykket.

Nedleggelse som hovedflystasjon[rediger | rediger kilde]

Bodø hovedflystasjon var Norges største flystasjon og var base for 132 Luftving med to jagerflyskvadroner (F-16) og en avdeling av 330 skvadron som opererer Sea King-redningshelikoptre, i tillegg til en rekke støtteskvadroner og avdelinger. I tillegg var luftvernleiren Bodin leir og Stasjonsgruppe Banak (tidligere Banak flystasjon) underlagt Bodø hovedflystasjon. Stasjonen var lokalisert på Bodøhalvøya, og lå så å si midt i byen.

Bodø hovedflystasjon var sammen med Ørland hovedflystasjon og Evenes flystasjon en av kandidatene som fremtidig kampflybase for F-35 Lightning II (JSF). Forsvarssjefen leverte 24. november 2011 sin innstilling om å velge Ørland hovedflystasjon framfor Bodø på grunn av pris, nærhet til skytefelt over både sjø og land samt at Ørland er et område uten sivil trafikk. Forsvarssjefen la også vekt på at den flystripen som allerede er der kan brukes på Ørland i motsetning til i Bodø.[1][2] Den 14. juni 2012 vedtok Stortinget at Ørland og Evenes skal være fremtidig kampflybaser, at 331 og 332 skvadron skal flyttes dit fra Bodø og at 338 skvadron skal legges ned.[2] Det ble dessuten bestemt å erstatte betegnelsen hovedflystasjon med flystasjon.

Natt til 1. august 2016 landet det siste flyet på Bodø hovedflystasjon. Heretter vil flyene lande på den sivile Bodø lufthavn.[3]

Flytyper som har vært stasjonert i Bodø[rediger | rediger kilde]

Flere forskjellige flytyper har operert med Bodø som base. Noen av disse er:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 67°16′23″N 14°22′04″Ø