Interkontinentalt ballistisk missil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tysk V-2 rakett, verdens første langdistanse ballistiske missil

Et interkontinental ballistisk missil (engelsk: intercontinental ballistic missile) eller ICBM er et missil som kan nå avstander på 1000 kilometer. Når drivstoffet har blitt forbrent kan ikke missilet endre kurs, i motsetning til kryssermissiler som BGM-109 Tomahawk. De første interkontinetale missilene hadde dårlig presisjon, derfor kunne missilene brukes til å angripe store byer. Interkontinentale missiler var designet for å bære kraftige atomvåpen og treffe med enorm kraft og ødeleggelse.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Det første (interkontinentale) ballistiske missilet var den tyske V-2 raketten, som ble designet av Wernher von Braun, som senere også designet Saturn-5-raketten. Raketten var dårlig og mislykket men når Tyskland kapitulerte i 1945 overga Von Braun seg til amerikanerne og redesignet raketten.

Den kalde krigen[rediger | rediger kilde]

R-7 Semyorka, første interkontinentale ballistiske missil og rakket under den kalde krigen.
Sovjetsk Atomdrevet Delta-II ballistisk missil-ubåt.

I 1950-årene var Sovjetunionen først med å utvikle det første interkontinentale missilet med hjelp fra tyske forskere som hadde blitt tatt til fange under andre verdenskrig. R-7 Semyorka var det første interkontinentale ballistiske missilet som ble satt i bruk under den kalde krigen av Sovjetunionen. Under den kalde krigen ble det plassert atommissiler på Cuba for å presse USA til å gi fra seg sin sektor i Vest-Berlin. Dette gjorde at maktbalansen ble ubalansert og Kennedy besvarte med en blokade av cuba og en direkte tale. Han sa «Blir det avfyrt atomvåpen mot en vestlig nasjon blir det sett på som et angrep på USA av Sovjetunionen og det blir krevet en full besvarelse mot Sovjetunionen» Men diplomater fikk arrangert en avtale og krisen var over. USA måtte fjerne sine missiler fra Tyrkia og Italia og Sovjetunionen måtte slutte å frakte missiler til Cuba.

Il øpet av den kalde krigen ble det utviklet bedre og kraftigere missiler og atomvåpen. Etterhvert kunne U-Båter bære interkontinentale missiler og iløpet av 1970- og 1980-årene kunne ubåter bære med seg titalls med missiler.

Atomdrevne ubåter kunne seile flere år på havet og kunne være under vann i flere måneder og uker.