Blindern Studenterhjem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°56′26,459″N 10°43′8,5476″Ø

Blindern Studenterhjem
Blindern Studenterhjem.jpg
Generelt
Sted:  Blindernveien 41 [1]
Byggeår:  1922–1926
Endringer:  1963 (Parkeringsplass) [2]
Arkitektur
Periode: nyklassisisme
Arkitekt:  Nicolai Beer [1]
Materiale:  Pusset tegl
Interiør

Blindern Studenterhjem på Commons

Blindern Studenterhjem er et hybelhus og bofellesskap for studenter i Oslo. Det ligger på Blindern, like ved Universitetet i Oslo. Studenthjemmet ble åpnet i 1925 og er drevet av en privat stiftelse. Både eksteriør, interiør og parkanlegg er fredet.

Studenthjemmet er kjent for revytradisjon og et aktivt foreningsliv. De om lag 230 beboerne har kost inkludert i husleien og får servert tre måltider hver dag.

Inntil 1976 var Blindern Studenterhjem et rent guttehjem, men i dag er det åpent for studenter av begge kjønn og fra alle studieretninger.

Drift[rediger | rediger kilde]

Stiftelsen Blindern Studenterhjem har som formål å være et godt hjem for akademisk ungdom. Stiftelsen har ikke politiske, religiøse, økonomiske eller andre særformål utover dette.[3]

Styre og råd[rediger | rediger kilde]

Blindern Studenterhjems øverste organ er rådet som møtes en gang i året. Det består av 17 medlemmer. To av medlemmene oppnevnes av universitetsstyret ved Universitetet i Oslo og sju medlemmer utpekes av rådet selv. De øvrige medlemmene er husfar, en tillitsvalgt blant de ansatte og de seks medlemmene av beboernes tillitsmannsorgan kollegiet. Rådets viktigste funksjon er å godkjenne revidert regnskap og kontrollere styrets arbeid.

Styret består av seks medlemmer: husfar, tre rådsmedlemmer, to beboere og de ansattes tillitsvalgte. Styret står for daglig drift i samarbeid med daglig leder. De godkjenner budsjett, husleie og lønninger og skal se til at driften foregår så rasjonelt som mulig.

Husfar er leder i styret og er utvalgt av rådet. Han eller hun er i full jobb utenfor Blindern Studenterhjem, men disponerer portnerboligen og deltar aktivt i det daglige livet på studenthjemmet. Tidligere var det gjerne et kriterium for husfar å ha en akademisk stilling ved universitetet, mens i dag velges husfar blant tidligere Blindern-beboere med engasjement for stedet.

Kollegiet[rediger | rediger kilde]

Blindern Studenterkollegium består av seks medlemmer som er beboernes tillitsvalgte. Kollegiet skal fungere som bindeleddet mellom studentene og administrasjonen, og mellom studentene og styret. Kollegiet har særlig ansvar for saker som direkte berører beboere, slik som brudd på studenthjemmets regler, uoverensstemmelser mellom beboere, romfordeling, kostfradrag og lignende. Det velges tre medlemmer til kollegiet hvert halvår, og disse sitter i ett år. Under kollegiekonstitueringen som foregår etter hvert valg, velger medlemmene internt hvem som skal inneha de enkelte stillingene. Under følger en enkel beskrivelse av de ulike stillingene, og hvem som innehar disse per dags dato.

Tittel Nåværende = h-2017 Beskrivelse
Præces Venus Kardar Kollegiets leder og beboernes ansikt utad. Har dobbeltstemme ved likt antall stemmer i en sak. Har møte- og talerett i styret.
Styremedlem Bjørn Fesche Har kollegiets stemme i styret. Ansvar for å holde kollegiet oppdatert på styresaker.
Husrådsrepresentant Mathias Knudsen Sollie Fungerer som bindeledd mellom kollegiet og administrasjonen og har løpende kontakt med daglig leder.
Vice-Præces Nora Braathu Præces' assistent og arvtaker. Har særskilt ansvar for brannsikkerhet og er bindeleddet mellom kollegiet og vedlikeholdsavdelingen. Er i tillegg ansvarlig for romfordelingen.
Sekretær Markus Onniselkä Er kollegiets referent og skriver oppslagene på kollegietavla. Har i tillegg ansvar for kostfradrag.
Suppis (Supplerende medlem) Tina Jørgenvåg Er bindeleddet mellom beboerne og kjøkkenet. Også ansvarlig for fadderordningen, beboerundersøkelser og gangtilsynsordningen.

Dagligliv[rediger | rediger kilde]

Studenthjemmet tilbyr enkeltrom av ulik størrelse, dobbeltrom og såkalte kombinasjonsrom. Romfordeling foregår etter ansiennitet, det vil si at det er vanlig at man bytter til større rom etter hvert som man har opparbeidet seg en viss botid. Kost er inkludert i husleien for den enkelte beboer. Det blir servert tre måltider hver dag: frokost, middag og kveldsmat. Alle måltider blir inntatt i en felles spisesal. Per dags dato (høst 2016) er månedlig husleie for enkeltrom 7395 kroner, inklusive mat, strøm og internett.[4]

Blindern Studenterhjem har flere fellesarealer og rekreasjonsmuligheter. Peisestua og festlokalet Billa (forenkling av Biljarden) i kjelleren i hovedbygget er naturlige samlingsplasser. I tillegg finnes det badstue og romerbad, musikkrom og studentkjøkken. Utendørstilbudene består blant annet av tennisbane, fotballbane og sandvolleyballbane i tillegg til parkanlegget som omgir stedet.

I perioden 15. juni til 15. august flytter så å si alle beboerne ut av studenthjemmet og samtlige arealer blir utleid til Universitetet i Oslos internasjonale sommerskole. Studenter fra hele verden har siden 1947 inntatt Blindern Studenterhjem i sommermånedene. Dette tiltaket sikrer sommerskolen hybler til de internasjonale studentene, samt at det subsidierer pensjonsprisen til studenthjemmets alminnelige beboere resten av året.

Historie[rediger | rediger kilde]

Grunnleggelsen[rediger | rediger kilde]

Blindern Studenterhjem i 1927. Hybelhuset og bofellesskapet like ved universitetetBlindern ble tegnet av arkitekt Nicolai Beer i nyklassisistisk formspråk og reist 1922–1926. Bygningene ble fredet av Riksantikvaren i 1997.
Blindern Studenterhjem sett fra Blindernveien i 1939.

Medisineren og filantropen Alette Schreiner tok i 1917 initiativ til opprettelse av et hjem for mannlige studenter. Forholdene for studenter rundt første verdenskrig var vanskelige på grunn av høye varepriser (såkalt dyrtid) og generelt prekære boligforhold i hovedstaden[5][6]. De dårlige boligforholdene gikk ut over rekrutteringen til Universitetet. Samtidig hadde en rekke skipsredere og aksjespekulanter («jobbere») tjent seg søkkrike ved å utnytte Norges nøytralitet under verdenskrigen. Schreiner tok derfor til orde for at de mange «løse pengene» som fantes burde brukes til å bedre studentenes kår gjennom et studenthjem. Hun kontaktet en rekke privatpersoner og ba om større eller mindre bidrag. I alt ble det samlet inn ca. 1,8 millioner kroner, inkludert betydelige bidrag fra staten og kommunene Oslo og Aker.[7]

Etter å ha vurdert tomter på Bygdøy, Smestad og Tøyen valgte til slutt byggekomiteen en tomt på Blindern, som på den tiden nærmest var ubebygd. Dette var før det var vedtatt å flytte universitetet til området. Arkitekt Nicolai Beer fikk oppdraget å tegne «Studenterhjemmet på Blindernbakken» som var arbeidstittelen på prosjektet.[8] Byggearbeidene tok til i 1922, men bygget sto ikke ferdig før i 1926. De første studentene flyttet imidlertid inn høsten 1925, så dette regnes som studenthjemmets åpningsår.

1925 til 1940[rediger | rediger kilde]

Under den offisielle innvielsen i 1926 avsluttet Alette Schreiner sin tale med å si:

Sitat Det er Blindern Studenterhjems hensikt og mål å samle studentene uansett deres sosiale opprinnelse og religiøse og politiske anskuelse, uansett også i størst mulig grad deres økonomiske stilling. I dette siste fyller stedet ikke helt sin oppgave, men vi stoler på at det skal komme etter hvert. Sitat
– Eilertsen, Ivar (red.), Blindern Studenterhjem 1975-2000[9]

Schreiner kastet her lys på det som skulle bli studenthjemmets byrde den første tiden – den svært høye husleien. Byggekostnadene hadde sprengt alle rammer; de totale omkostningene var på 2,8 millioner, en million mer enn budsjettert. Det ble derfor nødvendig å sette husleien til 195 kroner per måned i stedet for den planlagte summen på 65 kroner per måned. 195 kroner i måneden var en svimlende sum for den alminnelige student på denne tiden, så kun økonomisk privilegerte studenter hadde råd til å flytte inn. Studenthjemmet høstet til dels kraftig kritikk for dette. I Dagbladet omtalte for eksempel skribenten Pueblo Blindern Studenterhjem som «studenter-paladset».[7]

Studentmiljøet de første årene[rediger | rediger kilde]

Beboere i studenterluer utenfor hybelhuset på Blindern på 1920-tallet. Hjemmet var forbeholdt menn fram til 1976. Blindernguttene var utpreget borgelige og konservative, med overvekt av juss- og medisinstudenter.

Studenthjemmets sosiale miljø ble preget av de høye losjiprisene og må kunne betegnes som relativt homogent. Juss- og medisinstudenter var i flertall, og blindernguttene framsto som borgerlige og konservative hva angår politisk ståsted. Den venstreradikale bevegelsen Mot dag som hadde en viss oppslutning blant studenter og intellektuelle på 1920- og 1930-tallet, fikk ingen medlemmer på studenthjemmet.[10] Man kan imidlertid ikke hevde at blindernbeboerne levde et utpreget luksusliv. Det ble lagt an til mest mulig økonomisk drift, blant annet sto det i reglementet at det var forbudt å brenne leselampe og taklys samtidig. I tillegg var reglementet strengt når det gjaldt damebesøk. Det var forbudt med kvinnelige besøkende etter et visst klokkeslett og aldri uten forhåndstillatelse.

1940 til 1945[rediger | rediger kilde]

Gammelt postkort med flyfoto av anlegget. Villa Eika øverst til høyre i bildet var bolig for husfaren ved studenthjemmet, men huser i dag blant annet Studentparlamentet og Velferdstinget.
«Oslo. Universitetet., Studenterhjemmet. Blindern.» Universitetsområdet ble bygd ut fra 1930-tallet og framover. Farmasi-, kjemi- og fysikkbygningene på Nedre Blindern kom først. Øvre Blindern var jorder til 1960-tallet.

Få dager etter invasjonen i 1940 krevde den tyske okkupasjonsmakten studenthjemmets vestfløy, og i løpet av mai samme år flyttet Gestapo inn. Hjemmet ble dermed delt i en studentfløy og en Gestapo-fløy. Det hersket en isfront mellom studentene og tyskerne. De spiste samtidig, men satt adskilt uten å veksle ord. Oppholdsrommet ble delt med en skillevegg. Blant studentene ble det ble organisert enkelte illegale grupper og i kjelleren til husfar Jan Jansen, Villa Eika øst for studenthjemmet, ble motstandsavisa Bulletinen redigert.[7] Isfronten tok slutt i mars 1942 da husfar ble avsatt, de ansatte sa opp og samtlige studenter flyttet ut.[11] Okkupasjonsmakten (Organisation Todt) disponerte dermed hele anlegget ut krigen.

I vestibylen i hovedbygget henger en minnetavle for de 20 blindernguttene som mistet livet under andre verdenskrig. Sentrale ledere av den sivile Hjemmefronten som Alf Sanengen, Magnus Jensen og Jan Jansen, hadde bakgrunn fra Blindern Studenterhjem. Spor etter det tyske nærværet kan erfares den dag i dag i form av skriblerier på tysk på enkelte kjellervegger og et markert søkk i gulvet i inngangspartiet til matsalen. Dette stammer fra gjentatt tramping av tyske støvelhæler når de gikk opp i rett på vei inn for å spise.[12]

Det aller mest markante sporet etter tyskerne er bunkeren som er anlagt under vestfløyen og områdene rundt (se eget avsnitt).

1945 til 1976[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble den alminnelige driften på studenthjemmet tatt opp igjen. Den store gjelden etter byggingen begynte å avta, og det ble et mål å forsøke å holde losjiprisene nede. Det sies blant annet at ledelsen skrøt av at kostprisen lå under botsfengselets.[13] Studenthjemmet ble imidlertid fortsatt ansett for å være dyrt, og snobbestempelet stedet hadde hatt siden starten ble værende. Dette kunne være gjenstand for både ergrelse og munterhet blant beboerne. Under diverse arrangementer synges fremdeles revysangen fra 1950 «Kjære Universitas» som ble skrevet som en satirisk reaksjon på studentavisas påstander om det snobbete miljøet. Sangen inneholder strofer som:

Sitat Nei, Blindern er’kke stedet nå,
som våre fedre bodde på.
Snart er det blitt en allmenn skikk,
å bruke trikk.
På veggen har vi Munch og no’,
men vi ha’kke Michelangelo.
Det viser jo at vi kan bo,
som andre folk.
Sitat
– «Kjære Universitas», fra Ha det lurt (1950)

Likevel må det understrekes at studenthjemmet i denne perioden gradvis fikk beboere fra nye sosiale grupper og med økt variasjon innen studieretning. Dette hang sammen med at husleien relativt sett var lavere enn hva den hadde vært de første årene, og naturligvis også med at større deler av befolkningsmassen begynte å ta høyere utdanning. Studenter ble rekruttert fra flere sosiale sjikt.

Universitetet vokser seg nærmere[rediger | rediger kilde]

På 1960-tallet foregikk det en storstilt utbygging av universitetet på Blindern, noe som førte til at universitetet vokste nærmere og nærmere studenthjemmet. Dette medførte både fordeler og ulemper for studenthjemmet. En opplagt fordel var at beliggenheten, vegg i vegg med brorparten av universitetet, var svært gunstig for den enkelte student. Spesielt var dette en fordel når det gjaldt tilgangen til lesesalsplasser som det var stor mangel på, og enorm rift om, blant 1960- og 1970-tallets studenter. Beboerne på studenthjemmet kunne nærmest spasere bort på lesesalen i tøfler og morgenkåpe, holde av en plass, gå tilbake og spise frokost, for deretter å begynne dagens leseøkt.

En ulempe ved utbyggingen av universitetet var at Blindern Studenterhjem måtte leve med en overhengende fare for ekspropriasjon av hele anlegget. Universitets- og høgskolekomiteen av 1960, den såkalte Kleppekomiteen etter lederen Per Kleppe, foreslo at studenthjemmets arealer skulle benyttes til å utvide universitetsområdet. Komiteen uttalte i 1963: «Det er dog komitéens forutsetning at man snarest mulig søker å gjøre den resterende del av Blindern Studenterhjems område bebyggelig for universitetsformål.»[14] Krefter ved studenthjemmet mobiliserte for bevaring, og etter flere runder med forhandlinger med universitetet og myndighetene, ble det vedtatt å leie ut idrettsplassen nord for hovedbygget. Den er i dag parkeringsplass for universitetet.

1960-tallet var også preget av forandringer til nytte for studentvelferden blant beboerne. Det minimalistiske festlokalet Valhall, som befinner seg i østfløyens kjeller, ble åpnet i 1965, mens studenterhytta Småbruket i Bærumsmarka ble skaffet til veie i 1967.

Politisk tendens[rediger | rediger kilde]

Slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene var preget av konflikter som sto i nær sammenheng med 68-eropprøret og den generelle radikaliseringen av studentmiljøet. Studenthjemmet og dets beboere måtte forholde seg til endringene i samfunnet rundt. Syv av beboerne ved hjemmet har vært formenn i Det Norske Studentersamfund i perioden 1947-72, 6 av dem har representert DKSF. Ved valget til Studentersamfunnet i 1967 ble det flertall til Den Konservative Studenterforening, inkludert tre beboere ved studenthjemmet i styret. Valgseieren over det røde alternativet ble angivelig sikret gjennom busslaster som fraktet Blindern-gutter til valglokalet.[7][15]

I takt med avpolitiseringen av studentlivet har den politiske konformiteten ved Blindern Studenterhjem avtatt siden 1970-årene.[7]

Damesaken[rediger | rediger kilde]

Den største omveltningen i studenthjemmets historie skjedde i 1976 da det ble åpnet for at også jenter skulle kunne flytte inn. I sine første 50 år hadde Blindern Studenterhjem vært et rent guttehjem, men tidlig på 1970-tallet ble det stilt spørsmål ved denne praksisen. I november 1973 ble det ved et allmannamøte reist spørsmål om studenthjemmet kunne åpnes for kvinnelige studenter. Det ble deretter nedsatt en «damekomité» med mandat «å utrede praktiske spørsmål i forbindelse med «damer på Bruket»». Komiteen leverte to utredninger, blant annet med forslag til endringer i statuttene og diverse nødvendige utbedringer. Ved allmannamøtet 29. oktober 1974 stemte 66,2 prosent av beboerne ja til spørsmålet: «Bør kvinner bli leietagere ved Blindern Studenterhjem?» I februar året etter vedtok styre og råd at ordet «mannlig» skulle tas ut av studenthjemmets statutter for inntak. Det ble bestemt at kvinnelige studenter skulle kunne tas inn fra og med høsten 1976. Den høsten flyttet 36 jenter inn på Blindern Studenterhjem. Siv Hunstad fikk æren av å bli den aller første kvinnelige blindernbeboer.[16]

Den viktigste årsaken til at kvinner ble gitt adgang til studenthjemmet var økonomi. Studenthjemmet kunne ikke ta seg råd til å overse en potentielt stor gruppe betalende studenter. Av andre vektige argumenter for, kan man trekke fram likestillingsaspektet og at man anså det som fordelaktig for miljøet med jenter til stede. Blant dem som var mot jenters adgang var det redsel for at tradisjoner skulle utvannes. Det ble i tillegg ytret skepsis til om boforhold slik som toalettfasiliteter kunne tilpasses til en overkommelig kostnad.

1976 til 2000[rediger | rediger kilde]

Det viste seg raskt at det var vellykket å la jenter bo på studenthjemmet. Hele 1970-tallet var likevel preget av økonomiske utfordringer, og man innførte derfor dugnad, etter en avstemming blant beboerne. Dugnadsordningen, som fortsatt eksisterer, går ut på at alle beboere to ganger per semester blir satt til å utføre ulike kostnadsbesparende oppgaver. De første årene omfattet ordningen blant annet oppussing av rom, men dette sluttet man med på 1990-tallet etter flere episoder med misnøye med det utførte arbeidet. Dugnaden har etter hvert blitt vridd i retning av forefallende arbeid slik som postsortering, toalettvask, raking og plukking av sneiper. Andre kostnadsbesparende tiltak som kom på 1970-tallet var å la studentene forsyne seg med mat selv og vaske sine egne rom.

I 1987 ble biljardrommet i kjelleren gjort om til festlokale og bar. Billa, som baren heter, er senere modernisert flere ganger.

Fredning[rediger | rediger kilde]

I 1992 foreslo studentsamskipnaden å reise et Studentenes hus på Blindern Studenterhjems tomt, og på omtrent samme tid ønsket Oslo kommune å legge Blindernveien i ny trasé over parkanlegget. Det var tydelig at studenthjemmets arealer fremdeles var truet. Det ble derfor startet arbeid for å få anlegget fredet. I 1995 kom den første innstillingen om fredning fra riksantikvaren,[17] og i 1997 ble både bygningene, store deler av innboet (inkludert pissoaret i kjelleren) og hele parkanlegget vedtatt fredet.[18]

2000 til 2012[rediger | rediger kilde]

Kvalitetsreformen som ble innført ved universitetene i 2003 har fått en viss innvirkning på bomønsteret på studenthjemmet. Et sentralt element i reformen var kortere og mer intensive studier. Dette har gjort at den gjennomsnittlige botid for beboere på Blindern Studenterhjem har blitt kortere. Da reformen trådte i kraft, ble det uttrykt en viss skepsis til om studentene ville være i stand til å opprettholde det høye aktivitetsnivået på studenthjemmet. Denne frykten har imidlertid vist seg å være ubegrunnet. Studenthjemmet har i denne perioden hatt et miljø som kan sies å speile student- og ungdomsmiljøet omkring seg både politisk, sosialt og økonomisk. Det har vært stor variasjon av studier blant beboerne. Fra å være utrolig kostbart i sine første år, ble Blindern Studenterhjem på 1990- og tidlig 2000-tall ansett som et relativt billig alternativ blant studenter.

Oppussingsarbeid[rediger | rediger kilde]

I 2007 ble det satt i gang et svært omfattende oppussingsarbeid. Det ble installert nytt brannvarslings- og sprinkleranlegg og det ble påbegynt utbedring og oppussing av samtlige rom og bad. Oppussingsarbeidet, som fremdeles foregår, har medført en markant husleieøkning. I 2009 var det en konflikt mellom beboerne og styret/administrasjonen etter en varslet økning av husleien på åtte prosent fra og med høsten 2010. Våren og sommeren 2012 var vestfløyen stengt for beboere på grunn av oppussingen.

I 2009 fikk studenthjemmet to millioner fra regjeringens sysselsettingstiltak i forbindelse med finanskrisen. Bevilgningen, som kom svært uventet, var øremerket oppussing av bygningens fasade.[19] Fasadearbeidet ble påbegynt i april 2010. Våren 2012 ble alle vestfløyens beboerrom med dusjrom totalfornyet, det samme skjedde i østfløyen våren 2017.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Studenthjemmet er i nyklassisistisk stil, en stil som hadde en kort popularitet på omtrent ti år omkring første verdenskrig. Denne byggestilen hadde som forbilde nordisk empiretradisjon fra begynnelsen av 1800-tallet, med vekt på stramme symmetriske enheter.[17]

Blindern Studenterhjem består av en hovedbygning med to framspringende fløyer. Alt dette er i gult, pusset tegl med hvite vinduer. Takene er valmet og har sortglasserte takstein.[20] Fløyene ligger fritt fra hovedbygningen, men er forbundet med den ved ganger under bakken. Ankomst til studenthjemmet skjer langs midtaksen, opp den såkalte pærealleen, eller langs tverraksen fra innkjørselen ved portnerboligene. Det finnes nyklassiske detaljer i interiøret, blant annet buer og sirkelrammer i matsalen, foajeen og biblioteket. Peisestua er i mørk brun eik og har samme stil, men med større forsøk på gammel, engelsk atmosfære.[21] Den totale bygningsmassen er på 9000 kvadratmeter.[19]

Hage- og parkanlegget rundt er gjort av hagearkitekten Ellef Grobstok. Totalt er eiendommen på cirka 30 mål. På vestsiden og nordsiden av hovedbygningen er det slakt hellende gressbakker og slyngete veier i engelsk stil. Her finnes det også fotballøkke, sandvolleyballbane og to tennisbaner. Tidligere var det også friidrettsanlegg med fotballbane nord for hovedbygget, men denne ble gjort om til parkeringsplass for universitetet på 1960-tallet.

Bunkeren[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig etablerte den tyske okkupasjonsmakten en 1200 kvadratmeter stor bunker under deler av Blindern Studenterhjem og parkanlegget rundt. Dette anlegget ble benyttet som kommandosentral. Etter krigen tok forsvaret over bunkeren, og den ble utvidet og omgjort til beredskapssenter for Meteorologisk institutt.[22] Virksomheten ble avviklet tidlig på 2000-tallet og Stiftelsen Blindern Studenterhjem overtok bunkeren i 2005.[23]

Fjellanlegget hadde opprinnelig tre innganger: En i studenthjemmets kjeller, en like ved Blindern stasjon og en i skråningen langs studenthjemmets vestside. Ventilasjonsanlegget var avslått de siste årene forsvaret disponerte anlegget, noe som førte til store mugg- og sopproblemer.[22] Det er fremdeles uavklart hva bunkeren skal brukes til i framtiden.

Foreningsliv[rediger | rediger kilde]

Det finnes en mengde ulike foreninger og aktiviteter blant beboerne på Blindern Studenterhjem. Enkelte har røtter tilbake til studenthjemmets tidligste år. Foreningen Blindern Studenterhjem er en paraplyorganisasjon for enkelte av foreningene. Dette er for å koordinere aktivitetene og forvalte de økonomiske midlene på en fornuftig måte. Foreningsstyret, som består av en leder og en økonomisjef samt lederne for de ulike foreningene, velges av studenthjemmets beboere.

Festforeningen[rediger | rediger kilde]

Festforeningen, inntil 1996 bare kalt Foreningen, er ansvarlig for underholdnings- og arrangementstilbudet på Blindern Studenterhjem. De driver Billa Bar og arrangerer aktiviteter og fester for studenthjemmets beboere og andre. Festforeningens leder velges for ett halvår. Lederen utpeker så de andre medlemmene.

IFBS[rediger | rediger kilde]

Idrettsforeningen Blindern Studenterhjem har eksistert siden 1925 og er studenthjemmets egen idrettsforening. IFBS har som mål å aktivisere beboerne og arrangerer ukentlige løpeturer, årlige skiturer, og diverse andre arrangementer og turneringer. På studenthjemmet finnes både tennisbane, treningsrom og fotballbane som IFBS tar i bruk.

Hyttestyret[rediger | rediger kilde]

Hyttestyret drifter Smaabruket, studenterhjemmets hytte ved Brunkollen i Bærumsmarka. Hytta har 24 sengeplasser og hems. Hvert semester arrangeres det hytteturer for beboerne.

Pigefaarsamlingen[rediger | rediger kilde]

Alle jenter på Blindern Studenterhjem er automatisk medlem av Pigefaarsamlingen, som har som mål å skape godt miljø blant jentene på studenthjemmet. Pigefaarsamlingen har sitt eget rom – pigerommet – der de inviterer til TV-kvelder og annet. Pigefaarsamlingens styre sitter et halvt år om gangen, og i forbindelse med valget hvert semester arrangeres en stor og meget populær fest for alle jentene på studenthjemmet.

Blindern Haarn oc Blaese Orchaester[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Haarn oc Blaese

Haarn oc Blaese er studenthjemmets orkester og ble stiftet i 1956. Orkesteret deltar på de aller fleste arrangementer på studenthjemmet, men er også den av studenthjemmets foreninger som er mest synlige utenfor Blindern. Orkesteret er åpent for alle som kan spille eller ønsker å lære å spille et instrument. Orkesteret er lett gjenkjennelig på sin svært uryddige marsj iført sjakett og gule stillongs, ledet av Il Maestro.

cHorus Buchus[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: cHorus Buchus

cHorus Buchus er et mannskor tilknyttet studenthjemmet. Koret har røtter tilbake til 1926 da det første gang ble igangsatt. I årenes løp har koret flere ganger vært startet opp på nytt på grunn av inaktivitet. Koret i sin nåværende form ble startet opp høsten 2008 og er fortsatt aktivt.

Bukkekollegiet[rediger | rediger kilde]

Bukkekollegiet består av tre beboere som forvalter en av studenterhjemmets eldste og mest eiendommelige tradisjoner, Bukkeordenen, som ble innstiftet i 1926 av Georg Klem. Blindern Studenterhjems høye beskytter er Hans Majestet Den Blinde Bukk, og tidligere beboere eller andre som har gjort en særskilt innsats for studenterhjemmet kan bli tildelt Hans Majestets orden under den såkalte bukkefesten, som arrangeres annethvert år i perioden 20. februar / 20. mars. Ordenen har tre grader, Halv Bukk (= Ridder), Hel Bukk (= Kommandør) og Høy Bukk (= Storkors). Bukkefest nr. 45 vil i 2018 bli ledet av Buktaleren Mathias Knudsen Sollie, Bokholderen Helene Brygmann og Bokbinderen Trygve Leithe Svalheim.

Blindernrevyen/UKA på Blindern[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: UKA på Blindern

Blindernrevyen ble startet i 1931 og har hittil blitt arrangert 39 ganger, senest i februar 2017. Den er en av de lengstlevende tradisjoner i Oslos studentverden. Arrangementet, som siden 1961 har blitt arrangert annethvert år, har vokst seg stort og omfatter konserter, temadager og temabarer, i tillegg til revyen. I 2003 tok man navnet UKA på Blindern for hele arrangementet og formaliserte samarbeidet med UKA i Trondheim, UKEN i Bergen og UKA på Ås. UKA med Blindernreven foregår i starten av vårsemesteret, og forut for og under denne perioden er tilnærmet alle beboere i en eller annen grad involvert i forberedelsene av revyen og nachspielet i kjelleren.

Blindernrevyer gjennom tidene

Utdypende artikkel: Blindernrevyen

  • Revy nr. 1 i 1932: «Blindernrevyen 1932». Revysjef: Oscar Larsen.
  • Revy nr. 2 i 1933: «Pereat tristitia» (La sorgene fare). Revysjef: Ola Wold.
  • Revy nr. 3 i 1934: «Det er'ke det vi ikke gjør». Revysjef: Sigurd Bang.
  • Revy nr. 4 i 1935: «Vi letter anker». Revysjef: Lars Hægg.
  • Revy nr. 5 i 1938: «Blindern Spesial». Revysjef: Ole Bergesen.
  • Revy nr. 6 i 1939: «Vi er på trappene». Revysjef: Ole Bergesen.
  • Revy nr. 7 i 1950: «Ha det lurt». Revysjef: Gunnar K. Lien.
  • Revy nr. 8 i 1956: «Pygmélion». Revysjef: August Mauritzen.
  • Revy nr. 9 i 1957: «Mann-i-fest». Revysjef: Thomas Kristensen Ronneng.
  • Revy nr.10 i 1958: «Skål m'Adam». Revysjef: Nicolai Herlofsen.
  • Revy nr.11 i 1961: «Skikk på bruket». Revysjef: Truls Røe.
  • Revy nr.12 i 1963: «Vi bukker igjen». Revysjef: Trond Ekren.
  • Revy nr.13 i 1965: «Kom i orden». Revysjef: Pål Wergeland Lorentzen.
  • Revy nr.14 i 1967: ««Sludd i luften» – sa Tora Parsberg til Magnus Falsen idet de strevde seg over Grønlandsisen på ett par ski». Revysjef: Kjeld Malde.
  • Revy nr.15 i 1969: «Fall oss om halsen». Revysjef: Magne Fosheim.
  • Revy nr.16 i 1971: «Hairlig». Revysjef: Terje Spurkland.
  • Revy nr.17 i 1973: «Et l'øyeblikk». Revysjef: Lars Engebretsen.
  • Revy nr.18 i 1975: «Rampefeber». Revysjef: Petter Jensen Gjersvik.
  • Revy nr.19 i 1977: «Scene-strekk». Revysjef: Rolf B. Ragnum.
  • Revy nr.20 i 1979: «Vi bier – og blomstrer». Revysjef: Erik K.P.J. Bedos.
  • Revy nr.21 i 1981: «Vi gjør det, quod erat demonstrandum». Revysjefer: Birgit Løyland og Mette Mogstad.
  • Revy nr.22 i 1983: «Revysert». Revysjefer: Marianne Hestenes Wang og Arne-Rolf Birketvedt.
  • Revy nr.23 i 1985: «Gravitti». Revysjefer: Geir Kragseth Nilsen og Audun Westgaard.
  • Revy nr.24 i 1987: «Gå t'a banen». Revysjefer: Rune Dahl Bjørnsen og Thomas Holst.
  • Revy nr.25 i 1989: «I le'ende live». Revysjefer: Kari-Mette Skreslet og Trond Schliemann.
  • Revy nr.26 i 1991: «Sprøyt light». Revysjefer: Kaare Vigander og Trond Arne Aas.
  • Revy nr.27 i 1993: «Det ligger i lufta». Revysjefer: Anders Redigh Karlsen og Pia Larsen.
  • Revy nr.28 i 1995: «Vi tagger og bukker». Revysjefer: Rasmus Brodtkorb og Petter Kr. Flagestad.
  • Revy nr.29 i 1997: «Livet er for hipt – en revy for oss som har opplevd Keegan». Revysjefer: R. Theo N. Dretvik og Karsten Philip Ekren.
  • Revy nr.30 i 1999: «Framtida er oppskrytt – boka var bedre». Revysjefer: Søren Brandt og Torstein Paulsen.
  • Revy nr.31 i 2001: «En revy-odyssé». Revysjefer: Øyvind Rognerud og Vegard Vartdal.
  • Revy nr.32 i 2003: «Døden holder lupen – mens liket passerer revy». UKEsjef: Eirik Eggen Heltorp, revysjef: Astrid Mejdell.
  • Revy nr.33 i 2005: «Discorevy Channel». UKEsjef: Anja Karlsvik, revysjef: Ingvild Kalsnes Jørstad.
  • Revy nr.34 i 2007: «Fjols til kvelds». UKEsjef: Eivind Almhjell, revysjef: Therese Heramb.
  • Revy nr.35 i 2009: «Makabaret». UKEsjef: Harald Bull Ragnum, revysjef: Thale Stang Rugsveen.
  • Revy nr.36 i 2011: «Drrr…Pop!». UKEsjef: Trym Døviken, revysjef: Nicolai Stoltenberg Bjaanes.
  • Revy nr.37 i 2013: «Fordi jeg fortjener det…mer enn deg!». UKEsjef: Jon G. Glittum Gunnarsson, revysjef: Max Lycke.
  • Revy nr.38 i 2015: «Jeg har aldri…». UKEsjef: Anna Nøkland, revysjef: Tiril Nordås Skårdal.
  • Revy nr.39 i 2017: «FULL MAKT». UKEsjef: Marthe Helene Sandli, revysjef: Trygve Leithe Svalheim.

Kjente beboere[rediger | rediger kilde]

  • Kristen C. Andersen (1907–1986) – jurist, tidligere professor i rettsvitenskap ved UiO.
  • Per Oscar Andersen (1903–1984) – jurist, tidligere landslagsutøver i friidrett. Norsk mester på 100m, 200m og stille lengde 1926–30.
  • Georg Apenes (1940–2016) – formann i Det Norske Studentersamfund våren 1968, jurist og stortingsrepresentant (H), leder av Datatilsynet.
  • Kristen Arnesen (1918–2005) – medisiner, tidligere professor i patologi ved UiO. Husfar på B.S. 1962–66.
  • Per Asplin (1928–1996) – musiker, revyforfatter og skuespiller.
  • Harald Bache-Wiig (1946–) – filolog, professor i nordisk litteraturvitenskap ved UiO.
  • Erik Bédos (1956–) – matematiker, professor i matematikk ved UiO.
  • Jan Fridthjof Bernt (1943–) – jurist, professor i jus ved UiB, tidligere rektor UiB og tidligere preses i Det Norske Vitenskaps-Akademi.
  • Edvard Beyer (1920–2003) – filolog, professor i norsk litteratur ved UiO.
  • Adolf Erhardt Bjerke (1914–2001) – skuespiller, Nationaltheatret.
  • Rune Dahl Bjørnsen (1962–) – jurist, revyforfatter.
  • Anton Blom (1924–2012) – journalist, forfatter og kåsør, NRK–korrespondent i Bonn og Washington.
  • Rolf Brahde (1918–2009) – astronom ved UiO. Sjef for solobservatoriet på Harestua, forfatter av Almanakk for Norge i mange år.
  • Jan Brøgger (1936–2006) – psykolog og sosialantropolog, tidligere professor i sosialantropologi, UiT/NTNU.
  • Ole Jacob Bull (1948–) – tidligere direktør i Norsk kulturråd.
  • Barthold A. Butenschøn (1904–2001) – økonom, forfatter og forlegger, Dreyers forlag.
  • Ådne Cappelen (1950–) – økonom, forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå. Fra 2010 leder av «Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene»
  • Haaken Christensen (1924–2008) - kunsthistoriker, forfatter og gallerist. Eier av Galleri Haaken, Oslo 1961–2003.
  • Kristin Krohn Devold (1961–) – politiker (H), forsvarsminister 2001–2005, generalsekretær i Den norske Turistforening 2006-13, adm. dir. NHO-Reiseliv fra 2013
  • Stig Egede-Nissen) (1907–1988), skuespiller og sjøoffiser, deltok i invasjonen i Normandie i 1944.
  • Kjartan Eide (1971–) – samfunnsviter, komiker.
  • Eilert Eilertsen (1918–2014) – medisiner, politiker og fotballspiller; norgesmester for Lyn, Oslo, medlem av Kompani Linge1943-45, tidligere ordfører i Bergen.
  • Lars Engebretsen (1949–) – medisiner, professor i ortopedi ved UiO, leder ved Helseavd. Toppidrettssenteret. Ex-landslagslege i fotball.
  • Kjell T. Evers (1913–1996) – jurist, tidligere direktør i Kommunenes Sentralforbund.
  • Carl Wilhelm Andreas Falck (1907–2016) – jurist og forretningsmann, tidligere adm. direktør i Norges Grossistforbund. Norges eldste mann fra 15. oktober 2012 til sin død, 23. juli 2016.
  • Thor Falkanger (1934- ) - jurist, professor em i sjørett ved UiO.
  • Arnt Fiane (1958- ) - medisiner, professor i kirurgi ved UiO.
  • Hans Flock (1940–) – jurist, tidligere høyesterettsdommer.
  • Øyvind Foss (1934– 2017) – teolog og forfatter, «Den røde pastor». Professor em. i teologi.
  • Kathinka Frøystad (1966- ) - antropolog, professor i antropologi ved UiO.
  • Per Fugelli (1943– 2017) – medisiner, professor i samfunnsmedisin ved UiO, forfatter og samfunnsdebattant.
  • Knut Fægri (1909–2001) – botaniker, tidligere professor i botanikk ved UiB.
  • Torbjørn Færøvik (1948–) – historiker og forfatter, Bragepris-vinner 1999 (om India) og 2003 (om Kina).
  • Gyrid Garshol (1964-) - cand polit, direktør for KiO - Kunsthøgskolen i Oslo 2010-16. Tidligere Husfar på B.S.
  • Carl Ludvig Godske (1906–1970) – matematiker, professor i teoretisk meteorologi ved Universitetet i Bergen.
  • Henning Gran (1906–1978) – kunsthistoriker, tegner, forfatter, konservator ved Nasjonalgalleriet. I 1936 dekorerte han de 50 første skjoldene fra bukkefestene 1926–36 , de ble hengt opp samlet i spisesalen på B.S.
  • Hans Petter Graver (1955–) – jurist, professor i jus, UiO. Leder av Graver-utvalget.
  • Inge Grødum (1943–) – utdannet ved SHKS, illustratør, avistegner i Aftenposten.
  • Stein Vegard Hagen (1944–2010) – jurist og diplomat, tidligere ambassadør i Estland.
  • Stig Jarle Hansen (1971–) – statsviter og historiker, ekspertkommentator om Somalia i NRK, BBC, Al Jazeera og CNN.
  • Lars E. Hanssen (1949–) – medisiner, professor i samfunnsmedisin, UiB, direktør for Statens helsetilsyn.
  • Sverre Hartmann (1917–2003) - jurist, forfatter, formann i DNS 1955. Norsk representant ved oppgjøret i Nürnberg 1946.
  • Anders Nikolai Helseth (1937–2016) – jurist og diplomat, tidligere ambassadør i Ukraina 1996–2001. Husfar på B.S. 1971–78.
  • Bjørn Hemmer (1939–) – filolog, professor i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Agder. Ibsen-ekspert.
  • Gudmund Hernes (1941–) – sosiolog og politiker, tidligere kirke- og undervisningsminister.
  • Inger Merete Hobbelstad (1980–) – litteraturviter, kulturjournalist i Dagbladet.
  • Carsten Hopstock (1924–2014) – kunsthistoriker, tidligere konservator ved Byavdelingen, Norsk Folkemuseum, Oslo.
  • Einar Høgetveit (1949–) – jurist, tidligere leder for Økokrim.
  • André Iversen (1979–) – vinner av realityserien Kråkeslottet.
  • Anton Jakhelln (1904–1987) – geofysiker, oseanograf, forfatter, deltaker i polarekspedisjoner til Øst-Grønland.
  • Henning Jakhelln (1938–) – jurist, professor em i jus, UiO.
  • Ernst Håkon Jahr (1948–) – filolog, professor i nordiske språk, rektor ved Høgskolen i Agder.
  • Jan K. S. Jansen (1931–2011) – medisiner, professor i fysiologi, UiO.
  • Magnus Jensen (1902–1990) – historiker, lærebokforfatter, tidligere rektor ved Aars & Voss skole, medlem i HLS: Hjemmefrontens Ledelse 1943–45.
  • Jakob Anton Jervell (1932–) – medisiner, tidligere professor i endokrinologi, UiO. Tidligere formann i International Diabetes Federation.
  • Jahn Otto Johansen (1934–) – journalist, NRK-korrespondent, tidligere redaktør i Dagbladet.
  • Lauritz Johnson (1906–1992) – jurist, forfatter, radiopersonlighet, «Onkel Lauritz» ledet Lørdagsbarnetimen i flere tiår.
  • Einar Joys (1934–) – jurist, næringslivsleder, tidligere direktør ved AS Vinmonopolet.
  • Robert Kloster (1905-79) - kunsthistoriker, første professor i kunsthistorie ved UiB 1964-75.
  • Tellef Kvifte (1947–) – programsekretær, produsent, folkemusiker, professor ved Norsk Folkemusikksamling, UiO.
  • Knut Kaasen (1951–) – jurist, professor i jus, UiO.
  • Georg Klem (1903–1994) – filolog, lærebokforfatter, tidligere rektor ved Sarpsborg Gymnas, Kong Haralds klasseforstander ved Oslo katedralskole 1952–55.
  • Solveig Kloppen (1971–) – TV-personlighet.
  • Helge Jacob Kolrud (1938–2016), - jurist, lærebokforfatter i ekspropriasjonsrett, President i Den Europeiske Advokatforeningen (CCBE) 2003-08.
  • Lars Kristiansen (1962- ) - matematiker, professor i matematikk ved UiO.
  • Rolf Kåresen (1940- ) - medisiner, professor em i medisin ved UiO.
  • Kaare Langlo (1913–1985) – meteorolog, tidligere direktør ved Meteorologisk institutt og visegeneralsekretær i WMO.
  • Jenny Langlo (1993–) – vinner av talentkonkurransen Idol.
  • Lars Roar Langslet (1936– 2016) – stortingspolitiker, forfatter og debattant, landets første kulturminister 1981-86. Formann i DNS 1960.
  • Håvard Lilleheie (1973–) – TV-personlighet.
  • Tore Lindbekk (1933–) – sosiolog, professor i sosiologi ved Universitetet i Trondheim. Formann i DNS 1962.
  • Sjur Lindebrække (1909–1998) – jurist, politiker, tidligere stortingsrepresentant, formann i Høyre.
  • Tom Lindstrøm (1954–) – matematiker, professor i matematikk, UiO.
  • Odd Lingjærde (1929–) – medisiner, professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo.
  • Bo Henry Lindquist (1951- ) - matematiker, professor i statistikk ved NTNU.
  • Tom Lotherington (1950–) – forfatter og oversetter, tidligere leder av Norsk Forfattersentrum.
  • Geir Lundestad (1945–) – historiker, professor ved Universitetet i Tromsø, tidligere direktør for Det norske Nobelinstitutt.
  • Eilert Stang Lund (1939–) – jurist, tidligere høyesterettsdommer.
  • Ole Henrik Magga (1947–) – filolog, professor i finsk-ugriske språk, UiO, tidligere Sametingspresident.
  • August Mauritzen (1933–2001) – jurist, tidligere NRK-personlighet, revyforfatter.
  • Per Meinich (1931–2009) – økonom, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo. Medlem av Det Norske Vitenskapsakademi.
  • Haakon Melhuus (1947–) – statsmeteorolog, værmelder på NRK TV.
  • Dag Michalsen (1957–) – jurist, professor i jus, UiO.
  • Gabriel Moro (1981–) – forfatter, redaktør og kritiker.
  • Peter A(ndreas) Munch (1908-84) - teolog, greskfilolog, professor i sosiologi ved Universitetet i North Dakota.
  • Knut Mørkved (1938–) – statsviter, diplomat, tidligere ambassadør i Manila, Kairo og Zagreb.
  • Alfred Næss (1927–1997) – jurist, revyforfatter.
  • Monrad Norderval (1902–1976) – teolog, forfatter, tidligere biskop i Nord-Hålogaland bispedømme.
  • Christian Stephansen Oftedal (1907-55) - forfatter, redaktør i Stavanger Aftenblad 1932-40 og 1945-50. Nobelkomiteen 1946-48.
  • Sven Oftedal (1905–1948) – medisiner, politiker, tidligere sosialminister.
  • Totto Osvold (1941–) – radiopersonlighet.
  • Ole Paus (1947–) – artist, visesanger, forfatter.
  • Helge Pharo (1943–) – historiker, professor i historie, UiO, tidligere landslagsutøver i friidrett.
  • Margrethe Renstrøm (1985–) – fysioterapeut, norsk rekordholder i lengdehopp.
  • Stein Rokkan (1921–1979) – sosiolog, statsviter og politisk historiker, tidligere professor i sammenlignende politikk, UiB.
  • Jone Gro Salomonsen (1956–) – teolog, forfatter, professor i feministisk teologi, UiO.
  • Torbjørn H. Sandvik (1985–) – psykolog, musiker, frontfigur i bandet Glittertind.
  • Alf Sanengen (1913–1991) – kjemiker, sekretær i KK; Hjemmefrontens Ledelse 1944–45,leder for Senter for Industriell Forskning; S.I.
  • Arne Schau-Knudsen (1972–) – artist og tekstforfatter.
  • Karl Eirik Schjøtt Pedersen (1959–) – statsviter, politiker, statsråd ved statsministerens kontor.
  • Jens Arup Seip (1905–1992) – historiker, professor i politisk idéhistorie, UiO 1946-75
  • Rolf Semmingsen (1908–1979) – jurist, tidligere leder i Norges Kooperative Landsforbund og Prisdirektoratet.
  • Kai Sibbern (1947–) – jurist, journalist og programleder for Verdibørsen i NRK P2.
  • Geirmund Tangvik Simonsen (1983–) – musiker, komponist, medlem av bandet Glittertind.
  • Finn Skårderud (1956–) – lege og forfatter, professor i psykiatri ved UiO.
  • Ingvald Mareno Smith-Kielland (1919–2015) - major, hoffsjef for Olav V og Harald V 1966-91.
  • Rolf Solem (1917–2011) - jurist, politileder, politimester i Oslo 1974-85.
  • Hans Solli-Sæther (1964-) økonom, professor i International Business ved NTNU, Trondheim.
  • Terje Spurkland (1947–) – filolog, runeforsker, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO.
  • Jon Strand (1952–) – sosialøkonom, professor i sosialøkonomi, UiO.
  • Svenn Stray (1922–2012) – formann i Det Norske Studentersamfund v-47, jurist, politiker, tidligere utenriksminister.
  • Reidar Tank-Nielsen (1917–2004) – jurist, tidligere personaldirektør i Norsk Hydro.
  • Arne Torp (1942–) – filolog, professor i nordiske språk, UiO.
  • Erik Tønseth (1946–) – jurist, næringslivsleder, tidligere konsernsjef i Kværner.
  • Edvard Dahm Vogt (1923–2016) – teolog og jurist, tidligere professor i jus, UiB, katolsk pater 1956–73.
  • Lars Weisæth (1941–) – medisiner, krisepsykiater. Professor ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo.
  • Janne Wilberg (1955–) – kunsthistoriker, byantikvar i Oslo fra 2011-.
  • Sverre Wilberg (1929–1996) – skuespiller, særlig kjent fra Olsenbanden-filmene.
  • Leif Jarmann Wilhelmsen (1910-76) - oversetter, direktør UiB 1949-57, første formann i Nordisk Kulturråd i 1965-
  • Egil A. Wyller (1925–) – filosof, tidligere professor i antikk åndshistorie, UiO.
  • Thomas Chr. Wyller (1922–2012) – formann i Det Norske Studentersamfund h-48, statsviter, tidligere professor i statsvitenskap, UiO.
  • Frøydis Meen Wærsted (1987–), kjemiker, syklist. Norgesmester i landeveisritt i 2011.
  • Erik Waaler (1903–1997) – medisiner, tidligere professor i patologi ved UiB 1948-71 og universitetsrektor, UiB 1954-59.
  • Dag Østerberg (1938–2017 ) - filosof og sosiolog, professor i sosiologi ved UiO 1981-91, professor i musikkvitenskap 1993–2007.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Blindernveien 41- Studenterhjem» (database). innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn (norsk). Oslo. Oslo kommune. 1922. Besøkt 3. juli 2016. 
  2. ^ «Blindernveien 41- Parkeringsplass» (database). innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn (norsk). Oslo. Oslo kommune. 1964. Besøkt 3. juli 2016. 
  3. ^ «Statutter for Blindern Studenterhjem» (pdf). Blindern Studenterhjem. Besøkt 14. juli 2012. [død lenke]
  4. ^ «Leiepriser høstsemesteret 2013 og våren 2014». Blindern Studenterhjem. Besøkt 6. september 2013. 
  5. ^ Dalgard, Olav (2011). «Student i tigerstaden 1920». I Hansen, Tor Ivar. Universitetet i Oslo 1811–2011. 9. Studentminner. Oslo: Unipub. s. 231-233. ISBN 978-82-7477-547-3. 
  6. ^ Eilertsen, Ivar (red.) (2000). Blindern Studenterhjem 1975-2000 (PDF). Oslo. s. 25. [død lenke]
  7. ^ a b c d e Jens Johan Hyvik (30. juli 2000). «Blindern Studenterhjem 75 år». Besøkt 24. april 2010. 
  8. ^ Løchen, Even (red.) (1975). Blindern Studenterhjem 1925 - 1975 (PDF). Oslo: Aasm. Engens Forlag. s. 23. [død lenke]
  9. ^ Eilertsen, Ivar (red.) (2000). Blindern Studenterhjem 1975-2000 (PDF). Oslo. s. 26-27. [død lenke]
  10. ^ Eilertsen, Ivar (red.) (2000). Blindern Studenterhjem 1975-2000 (PDF). Oslo. s. 30. [død lenke]
  11. ^ Løchen, Even (red.) (1975). Blindern Studenterhjem 1925 - 1975 (PDF). Oslo: Aasm. Engens Forlag. s. 62. [død lenke]
  12. ^ «Blinderngjengerne». Dagbladet. 11. februar 2005. Besøkt 24. april 2010. 
  13. ^ Løchen, Even (red.) (1975). Blindern Studenterhjem 1925 - 1975 (PDF). Oslo: Aasm. Engens Forlag. s. 16. [død lenke]
  14. ^ Løchen, Even (red.) (1975). Blindern Studenterhjem 1925 - 1975 (PDF). Oslo: Aasm. Engens Forlag. s. 59. [død lenke]
  15. ^ O.E.A. (22. november 1967). «Foran valget i Det Norske Studentersamfund — STUDENTENE HAR FÅTT ØYNENE OPP!». VG. 
  16. ^ Eilertsen, Ivar (red.) (2000). Blindern Studenterhjem 1975-2000 (PDF). Oslo. s. 53. [død lenke]
  17. ^ a b Anne Lise Stafne (29. desember 1995). «Blindern Studenterhjem fredes». Aftenposten. 
  18. ^ «vedtatt i bystyret». Aftenposten Aften. 27. februar 1997. 
  19. ^ a b Thomas Olsen (28. januar 2009). «Gamle hus får krisehjelp». Aftenposten Aften. 
  20. ^ Pål Henry Engh (1984). Oslo:En arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget. s. 154. 
  21. ^ Løchen, Even (red.) (1975). Blindern Studenterhjem 1925 - 1975 (PDF). Oslo: Aasm. Engens Forlag. s. 25-26. [død lenke]
  22. ^ a b Grethe Tidemann (20. januar 2005). «Nazi-bunkers under Blindern». Uniforum. Besøkt 29. november 2012. 
  23. ^ «Studenthjemmet overtar Blindern-bunkeren». Aftenposten Aften. 2. februar 2005. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]