Bofellesskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bofellesskap er en boligmodell hvor beboerne bor i egne leiligheter i et boligfellesskap som tilbyr fellesarealer som arbeidsrom, vaskeri, gjesteleilighet, aktivitetsrom, verksteder, felleskjøkken og spiserom.

Konseptet bofellesskap ble utviklet i Danmark fra 60-tallet og er for tiden i sterk vekst internasjonalt. Tanken er at man i et slik boligprosjekt kan få dekket både behov for privatliv og fellesskap. Et bofellesskap kommer i mange former og kan befinne seg i byen eller på landet. Det kan være selveierboliger, leieboliger, eller et borettslag. Hver familie bor i sin egen bolig, med eget kjøkken, bad, soverom, og så videre. I tillegg har man et felleshus, med kjøkken og spisesal, hvor man kan ha fellesmiddager et visst antall dager i uka. Der kan det også være felles verkstedsrom, tv- og underholdningsrom, musikkrom, barnerom, bibliotek, badstue, etc. På et felles uteområde kan man ha dyrkingsfelt, lekeplass for barn, m.m.

Et bofellesskap utvikles av de framtidige beboerne, i samråd med arkitekt, utbygger etc. Ved å slå sine ressurser sammen, kjøpe tomt og utvikle egne boliger, kan man få hjem med høyere kvalitet som er tilpasset egne behov og ønsker. Gjennom delingskulturen får man tilgang til goder man ikke har om man kjøper en vanlig bolig. Bofellesskapet som boform gir muligheten for å ha god kontakt med menneskene i sitt nærmiljø, samtidig som man kan være for seg selv når man ønsker det. Barna får et trygt og stimulerende bomiljø med trygge voksne og mange lekekamerater. Foreldre kan enkelt få avlastning og barnevakt. Aleneforeldre og eldre kan nyte godt av å ha hjelpsomme naboer.

Kjente bofellesskap i Norge er Borettslaget Friis' gate 6Tøyen i Oslo, Borettslaget KollektivetHovseter i Oslo og Bergsligata 13 i Trondheim. I utlandet er modellen mer utbredt, og danske Lange Eng, engelske Lilac, svenske Färdknäppen, tyske Spreefeld er noen få av svært mange eksempler. i 2019 ble bofellesskapet Vindmøllebakken, tegnet av arkitektkontoret Helen & Hard, ferdigstilt i Stavanger.[1][2] Det finnes også kommersielle modeller, som Doyén, som tilbyr selveierboliger i et bofelleskap.

Arkitekt ved Husbanken Lene Schmidt utarbeidet i 1991 publikasjonen Boliger med nogo attåt,[3] som flere tiår senere fremdeles er å regne for det viktigste referanseverket om boformen i Norge. Den intervjubaserte publikasjonen Pollen, utgitt av det oslobaserte arkitektkontoret Eriksen Skajaa Arkitekter, presenterte boligmodellen grundig i en utgave som kom i 2012.[4] I 2021 utga Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune et grundig og informativt temahefte om sosiale boformer i Norge å utgivelsestidspunktet.[5]

Eksisterende bofellesskaper i Norge[rediger | rediger kilde]

Det finnes ulike former for og grader av bofellesskap, men regelmessige fellesmiddager flere ganger i uken er det viktigste kriteriet for et gjennomført bofellesskap ifølge arkitektene Dick Urban Vestbro, Bertil Egerø og Elsa Grip – som står bak en rekke publikasjoner om temaet og selv har bodd mange år i bofellesskap.[6]

I denne oversikten brukes kriteriet felleskjøkken og spiserom som det viktigste kriteriet, uten å ta hensyn til hvordan det sosiale fellesskapet fungerer i praksis. Rene omsorgsboliger kalles noen ganger ”bofellesskap” men de er ikke tatt med i denne oversikten.

  • Bergsligata 13 i Trondheim. Bergsligata 13 er et borettslag som er organisert som et bofellesskap. Bergsligata 13 er Norges eldste kollektiv. Det ble startet opp i 1972. Da lå det en klar politisk orientering i huset, men denne har med tidens tann blitt noe utvannet. Pionerene som startet opp kollektivet kjempet mot blant annet EF og mot den nye veien som skulle gå gjennom Ila. I dag bor det rundt 19 personer her i huset i alderen 8 til 60 år. Det er i dag 10 andelsleiligheter (Tre 2-roms og syv 3-roms) og 2 hybler her, som man leier direkte av huset. Er man enslig og uten barn på over 4 år, er man forpliktet til å leie ut sitt tredje rom, om man eier en 3-roms leilighet. Har man derimot samboer og/eller barn over 4 år står man fritt til å disponere sine 3 rom, selv om da husleia blir noe dyrere.[7]
  • Borettslaget Kollektivet i Oslo. Kollektivet er et borettslag på Hovseter i Oslo og består av to høyblokker og en lavblokk med 2, 3, 4 og 5-roms leiligheter (tilsammen 141 andeler). Borettslaget Kollektivet har flere fellestilbud og felleslokaler for beboerne. De fleste av disse tilbudene har eksistert siden Kollektivet ble ferdig oppført i 1975-76, og beboerne setter stor pris på det borettslaget har å tilby, og hva disse mulighetene gjør for miljøet. Fellesfunksjoner inneholder blant annet: aktivitetsrom, badstue, bordtennis, fellesmiddager, gjjestehybler, hybler/suppleringsrom, lokalet Camilla, musikkrom, trimrom, treff, vaskerier.[8]
  • Friis' gate 6 i Oslo. Borettslaget Friis’ gate 6 ble opprinnelig bygget som et bofellesskap i 1987. Fellesskapet lever fortsatt godt med fellesmiddager innimellom og flittig bruk av fellesareal. Det er absolutt ingen plikt til å delta i noe sosialt fellesskap, eller å benytte seg av de mange tilbudene som finnes, men de som vil kan ha gode naboskap i bygården. I Friis’ gate 6 er de fleste naboene ikke bare et navneskilt på postkassa ved siden av, men personer du kan slå av en prat med eller grille sammen med om sommeren. Av fellesareal og goder utover det normale, kan følgende nevnes: Takterrasse med storgrill, innbydende bakgård med sittegrupper og lekeplass for de små, selskapslokale med storkjøkken til utlån for beboere, to gjesterom til leie for beboernes gjester, vaskeri, lekerom for de små, syrom, malerom, verksted, TV-stue, treningsrom, badstue, bordtennisbord, biljardbord m.m.[9]
  • Villa Holmboe i Tromsø. Villa Holmboe ligger like ovenfor Tromsø sentrum, i en østvendt skråning i krysset mellom Conrad Holmboes vei og Th. Øiens gate. Området rundt er sammensatt av eldre og nyere bebyggelse, med både lavblokker, rekkehus og eneboliger. Bygningen består av to fløyer med boligenheter lagt i vinkel i forhold til hverandre og et sammenbindende tårn med fellesarealer. Bofelleskapet er et resultat av en arkitektkonkurranse som kommunen utlyste for denne tomta. Beboergruppen var i jevnlig kontakt med Husbanken under planleggingsfasen for å sikre seg at prosjektet skulle ligge innenfor gjeldende kostnads- og arealrammer. Byggearbeidet tok til i 1987 med mye dugnadsarbeid fra beboerne, og Villa Holmboe ble ferdigstilt i 1988. Navnet "Villa Holmboe" stammer fra en gammel villa som tidligere lå på tomta.[10]
  • Vindmøllebakken i Stavanger. Vindmøllebakken bofellesskap i Stavanger er bygget etter modellen Gaining-by-Sharing.[11] Beboerne eier mindre boenheter, men får samtidig tilgang til et bredere utvalg av utstyr og areal gjennom deling. Vindmøllebakken bofellesskapet ligger i et område med tradisjonell trehusbebyggelse i Stavanger og er organisert som et borettslag med 40 boenheter. Alle beboerne har en minimert, privat boenhet med et lite kjøkken og bad. Bofellesskapet deler fellesarealer som allrom med kjøkken, et amfi, verksteder, vaskerom, bibliotek, gjestehybel og utearealer som tre takterrasser, gårdsrom, et veksthus og lekeplass. Prosjektet Vindmøllebakken bofellesskap er vinneren av Statens pris for byggkvalitet 2020[12]
  • Bringebærlia i Drøbak. Et borettslag for beboere over 50 år. Bofellesskapet er utviklet i et samarbeid mellom Follo Boligbyggelag, Drøbak Seniorbo og en gruppe interesserte beboere. Bringebærlia består av 52 leiligheter, fordelt på to blokker. Hele boligområdet er universelt utformet, både inne og ute. Det er satt av 250 kvadratmeter til fellesarealer som selskapsrom/møterom, hobbyrom, trimrom og gjestehybel. Beboerne leier inn hjelp til vask, plenklipping, snømåking o.l.[6]
  • Doyén i Eidsvoll. Doyén er et boligkonsept utviklet av Frost Utvikling AS, der boformen er spesielt tilpasset aktive voksne over 50 år. Enhetene baseres på en privat leilighet, kombinert med felles gjeste,- trenings,- og hobbyrom, samt lounge, kjøkken og spisestue med mer for økt fellesskap. Doyén-prosjektet i Eidsvoll har 24 selveierleiligheter i en tidligere husmorskole, og flere er under planlegging. Her er det lagt til rette for samvær og aktiviteter i stuer, trimrom og hobbyrom, og et 30 mål stort uteområde hører også til eiendommen. Her finnes gjesterom og et luksuriøst spa-anlegg. ”Velvære” er et nøkkelord i Doyén-konseptet.[6][13]

Planlagte prosjekter i Norge[rediger | rediger kilde]

  • SnekkergrendaTomter. Snekkergrenda utvikles i samarbeid mellom arkitektfirmaet Fragment og beboergruppa Grønt Nabofellesskap. Bofellesskapet bygger på et vegansk verdigrunnlag. De framtidige beboere i beboergruppa ser for seg et bofellesskap som et boligtun i landlige omgivelser med opptil 28 boenheter (ti 2-romsleiligheter og atten rekkehus i ulike størrelser), felleshus, dyrkingsarealer, lekeplass, frukttrær m.m. Det vil legges vekt på gode, miljøvennlige materialer og bærekraftige løsninger, funksjonell, varig og interessant arkitektur. De framtidige beboere ønsker et bofellesskap med mennesker i ulike aldre og livsfaser – familier med barn, aleneforeldre, par, enslige, pensjonister, m.m. Bofellesskapet er åpent for alle som støtter det veganske verdigrunnlaget i bofellesskapet, hvor alle fellesarealer holdes veganske.[14]
  • Møystad ØKOtun i Hamar. Her planlegges det eneboliger og seniorkollektiv for en klimanøytral fremtid. På Møystad er det satt av 12 mål til dyrking av frukt og grønnsaker. I tillegg bygges det et fellesfjøs med plass til småfe, griser og høner. Å drive et lite mini-bruk, gjøres best i fellesskap med andre, der man kan løse oppgavene sammen, dele på utstyret og bytte på å ta ferie. Allerede fra salgsstart vil kjøperne bli involvert i arbeidet med å utvikle fellesskapet og innholdet i ØKOtunet. I tillegg til et styre og beboermøter, vil ØKOtunet ha 5 arbeidsgrupper, hvor beboerne melder seg etter interesse: Kjøkkengruppa, Hagegruppa, Dyregruppa, Verkstedsgruppa og Gjenbruks- og interiørgruppa.[15]
  • Ydalir Torg i Elverum. Et fremtidsrettet boligprosjekt med miljøvennlige arkitekturløsninger og materialvalg som reduserer utslipp. Turområder og sentrumsgater er i gåavstand, noe som gjør at hverdagene blir enklere for de som ønsker å redusere reisebehov og CO²-avtrykk. Delingsløsninger er f.eks: mulighet for grønnsaksdyrking, utekjøkken, opplegg for å dele biler, sykler, sparkesykler og fritidsutstyr og en felles leilighet der beboerne kan møtes til hverdags og fest, ha felles hjemmekontor og leie rom til overnattingsgjester. Byggetrinn 1 består av 12 boenheter: Ni rekkehus fra 108 til 126 kvm og tre leiligheter fra 54 til 63 m². Helt ferdig vil Ydalir Torg ha 93 boenheter som sammen favner forskjellige typer mennesker.[16]
  • Fyrstikkbakken 14 i Oslo. Utbyggeren har invitert interessenter og kjøpere til workshops og fått innspill til hvordan fellesarealene bør utformes. Det er lagt til rette for at fellesarealene leveres med fleksible løsninger for sambruk, enten med beboernes private gjester eller med det hele nabolaget. Det er satt av et innendørs areal på minimum 250 kvadratmeter til fellesareal og alle seksjoner eier like mye. I Fyrstikkbakken 14 blir det blant annet sauna på taket, gjesteleiligheter, selskapslokale med eget kjøkken, sykkelverksted og sykkelvaskepunkt. [17]
  • Saltbrygga i Larvik. Her skapes det et bomiljø for godt voksne som verdsetter fellesskap med mennesker i samme livssituasjon, fellesområder oppsøker man når man selv ønsker det og praktiske leiligheter man kan bo i så lenge man vil.[18][19]
  • Solbergskogen Pluss i Ski. Selvaag Bolig skal bygge ca 300 boliger på Solbergskogen i Ås kommune (men ligger nærmere Ski). I tilknytning til leilighetene bygger de et serviceområde på ca. 400 kvm som beboerne har eksklusiv tilgang til. Her finner man lounge med kaffebar og ferske aviser, velutstyrt trimrom, flere tilgjengelige gjesterom, møterom, selskapslokale med storkjøkken og betjent resepsjon. Serviceområdet betjenes av en heltidsansatt vert eller vertinne, som hjelper med store og små tjenester - fra skjorterens til hundepass.[20]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ole Harald Dale (2019). «Byggeindustrien - Vindmøllebakken Bofellesskap» (Webside). 
  2. ^ Alf Waage (2019). «Arkitektur.no - Store sosiale gevinster i bofellesskap» (Webside). 
  3. ^ Lene Schmidt (1991). «Boliger med nogo attåt» (PDF). 
  4. ^ Eriksen Skajaa Arkitekter (2012). «Pollen» (PDF). 
  5. ^ Plan- og bygningsetaten Oslo kommune (2021). «Temahefte for prosjekt Nye boligkvaliteter | Sosiale boformer - boliger med deling og nabofellesskap» (PDF). 
  6. ^ a b c Eckersberg, ​Magdalena (6. februar 2018). «Å bo i fellesskap - Arkitektur N». www.arkitektur-n.no. Besøkt 6. april 2022.  zero width space-tegn i |fornavn= på plass 1 (hjelp)
  7. ^ «Bergsligata 13: Velkommen til kollektivet vårt i Bergsligata 13 i Trondheim». Bergsligata 13. Besøkt 30. oktober 2021. 
  8. ^ «Borettslaget Kollektivet». Borettslaget Kollektivet. Besøkt 27. oktober 2021. 
  9. ^ «Friis' gate 6» (engelsk). Besøkt 27. oktober 2021. 
  10. ^ «Villa Holmboe». arkitekturguide.uit.no (engelsk). Besøkt 27. oktober 2021. 
  11. ^ «Vindmøllebakken». Helen & Hard (engelsk). Besøkt 27. oktober 2021. 
  12. ^ «Direktoratet for byggkvalitet». dibk.no (norsk). Besøkt 27. oktober 2021. 
  13. ^ TeamEidsvoll (25. november 2021). «Velkommen til Doyén Eidsvoll, tidligere husmorskole». iEidsvoll. Besøkt 6. april 2022. 
  14. ^ «Grønt nabofellesskap». Besøkt 27. oktober 2021. 
  15. ^ «Møystad ØKOtun». Møystad ØKOtun. Besøkt 23. november 2021. 
  16. ^ «Ydalir Torg – Bærekraftige boliger i elverum». Besøkt 8. desember 2021. 
  17. ^ «Dine Delemeter | Fyrstikkbakken14». fyrstikkbakken14.no (norsk). Besøkt 7. mars 2022. 
  18. ^ «Hjem». Saltbrygga. Besøkt 27. oktober 2021. 
  19. ^ «Otium Saltbrygga - Et fantastisk bomiljø for godt voksne». Besøkt 27. oktober 2021. 
  20. ^ «Nye Plussboliger® kommer for salg». Selvaag Bolig (norsk). Besøkt 1. august 2022.