Hopp til innhold

Tellef Kvifte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tellef Kvifte
Født27. nov. 1947Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelseMusiker, professor, musikkforsker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Tellef Kvifte (født 1947) er en norsk folkemusiker/jazzmusiker og forsker, professor emeritus ved Universitetet i Sørøst-Norge ved Institutt for folkekultur. Ansatt i musikkseksjonen, NRK TV på 70-tallet, og produserte en rekke musikkprogrammer med vekt på jazz og folkemusikk. Deretter ansatt ved Universitetet i Oslo, ved Norsk FolkemusikksamlingInstitutt for musikkvitenskap[1] til 2012, da han ble ansatt ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Kvifte var også tilknyttet Griegakademiet (1996-) som professor II i etnomusikologi. I sin forskning arbeider han med musikketnologi og systematisk musikkvitenskap, ofte sammen med Even Ruud.[trenger referanse]Kvifte var ansatt i NRKs musikkavdeling TV (1972–1979) som programsekretær/produsent,[2] samt formann i Norsk folkemusikklag (1980–1982).

Hans musikk er preget av tradisjoner fra Aust-Agder, og kommer til uttrykk i gruppa Slinkombas som ga ut flere plater og vant Spellemannprisen 1979 i klassen folkemusikk/gammaldans for albumet Slinkombas.[3]90-tallet spilte han i Chateau Neuf Spelemannslag, med saksofon i Chateau Neuf Storband,[4] og i den senere tid i Chateau Neuf Fri Ensemble, FriEnsemblet, LuckyLoop og Nunatak.

Kvifte er aktiv som musikkprodusent, og har produsert flere album, deriblant Mari Boines gjennombruddsalbum Gula Gula.

Siden 2014 har han også drevet plateselskapet Taragot som utgir samtidsjazz og tradisjonsmusikk i ulike former.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Soloalbum

[rediger | rediger kilde]
  • Den norske sekkepipa - ? (Taragot, 2015)
  • Tellefs sjøfløyte (Taragot, 2016)
  • Den norske sekkepipa - ? vol II (Taragot, 2022)
  • Reel Date (Taragot, 2023)

Samarbeid/som medlem av

[rediger | rediger kilde]

Medvirkning som musiker

[rediger | rediger kilde]

Produsent for album

[rediger | rediger kilde]
  • Trioliadam (Frode Nyvold, Ånon Egeland, Per Midtstigen, Tone Hulbækmo, Hans Fredrik Jacobsen, Leiv Solberg, Øystein Rød, Tellef Kvifte, Sverre Jensen, Kari Valen 2024/1981)
  • Reel Date (Tellefs, 2023)
  • Ånon II (Ånon Egeland 2022)
  • Farvel, farvel (Ånon Egeland, Mikael Marin 2020)
  • Håslåtten (Per Midstigen 2019)
  • Egeland/Edén/Marin (Ånon Egeland, Mikael Marin, Mats Edén 2019)
  • Egeland spiller Fjeldstad (Ånon Egeland, Lucy Moffatt 2018)
  • Sogesong (Øyonn Groven Myhren, Anne Hytta. Under produksjon 2017. Grappa)
  • Sorpesoll (Ånon Egeland, Mikael Marin, under utgivelse 2017)
  • SæterSoul: Vrang (Kirkelig kulturverksted 2017)
  • Rauland Rambles (Ånon Egeland, Bruce Molsky, Arto Järvelä) (Taragot 2016)
  • Myllarguttens gammaldansorkester (Myllarguttens gammaldansorkester) (Taragot 2016)
  • Glima - Ljose-Signe (NORCD – 2016)
  • Lamslått – Thomas&Guro, Taragot 2014
  • Glima - Tårånn (Torun Raftevold Rue, Ragnhild Knudsen, Helene Waage, NORCD 0981, 2009)
  • Krøklun – Ingunn Bø, Ragnhild Stensrud, Jorunn Alme (2007)
  • Trispann – Åsmund Nordstoga, Linn Korssjøen og Åsmund Reistad (2004)
  • Chateau Neuf spelemannslag ’curing Norwegian stiffness’ (Grappa/Heilo, 2001)
  • Fri flyt – flyr fritt (Gabriel Fliflet, Ole Hamre, Peter Bastian, Ingor Antte Aiku Gaup, Oluf Dmitri Røe, Olav Tveitane. Etnisk musikklubb EM 7, 2001)
  • Spindel (Grappa/Heilo, 2001)
  • Harnihomba (Grappa/Heilo, 2000)
  • Aurora Borealis (Grappa, 1997)
  • Spell — Chateau Neuf spelemannslag (Heilo HCD 7104, 1995)
  • Doina — Roar Engelberg og Stefan Bucur ensemble (Kirkelig kulturverksted FXCD 96, 1990)
  • Gula Gula — Mari Boine (Idut/Real World, 1989)
  • Medieval and renaissance music — Kalenda Maya (Simax PS 1017, 1985)

Priser og hedersbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tellef Kvifte hjemmeside ved Universitetet i Oslo.
  2. ^ Fjernsyn Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. av Jon-Roar Bjørkvold.
  3. ^ «Slinkombas - gjenutgivelse av to folkemusikk-klassikere på CD». viser.no. Besøkt 23. november 2023. 
  4. ^ Artistside Arkivert 21. februar 2007 hos Wayback Machine. fra Norsk Musikkinformasjon
  5. ^ «Folkelarm-priser er annonsert». samtiden.no. 2. november 2023. Besøkt 23. november 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]