Sverre Hartmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sverre Hartmann
Født2. mai 1917
Død22. september 2003 (86 år)
Beskjeftigelse Jurist, historiker
Nasjonalitet Norge

Sverre Hartmann (født 2. mai 1917, død 22. september 2003) var en norsk jurist og statsstipendiat, kjent for sin innsats som politifullmektig, etterforsker og etterhvert historiker i forbindelse med det norske landssvikoppgjøret.

Hartmann arbeidet blant annet for Undersøkelseskommisjonen av 1945, forsket i tyske arkiver, og var til stede ved krigsforbryterdomstolen i Nürnberg. Han er blant annet kjent for bøkene Spillet om Norge (1958), Fører uten folk: Forsvarsminister Quisling – hans bakgrunn og vei inn i norsk politikk (1959, 1970) og Nytt lys over kritiske faser i Norges historie under annen verdenskrig (1965). Hans vilje til uavhengige tilnærmingsmåter til stoffet gjorde han til noe av en frispiller i forhold til det etablerte historiemiljøet.

Han var formann (titulert «Formand») av Det norske studentersamfund i 1955, og var statsstipendiat fra 1968.

Litteratur[rediger | rediger kilde]