Jan B. Jansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Jan B. Jansen
Født25. september 1898
Død24. november 1984 (86 år)
Utdannet ved University of Chicago, Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Professor, anatom
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden, Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1955)

Jan Birger Jansen (født 25. september 1898 i Horten, død 24. november 1984 i Oslo) var en prisbelønt norsk anatom og hjerneforsker.[1]

Etter examen artium i hjembyen 1917 og cand.med. fra Det Kongelige Frederiks Universitet 1924 ble Jansen rekruttert til Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo av professor Kristian Emil Schreiner. Da han i 1925 ble ansatt som prosektor ved instituttet, videreførte han de nevroanatomiske studiene til professor Gustav Adolph Guldberg.

Under studieopphold i Chicago, ved et av tidas mest avanserte anatomiske laboratorier, lærte han seg moderne nevrohistologi. Oppholdet i Chicago og videre studier i Nederland og Tyskland inspirerte han til å begynne arbeidet med å opprette et nevrofysiologisk laboratorium da han kom tilbake til Oslo i 1929. Det såkalte hjernelaboratoriet ved Anatomisk institutt sto ferdig i 1939, delvis finansiert av Rockefeller Foundation i USA. Han var professor der 1945-66, etterfulgt av Fred Walberg. Gjennom rekruttering av dyktige, yngre forskere sørget Jansen for at hjernelaboratoriet ved Anatomisk institutt gjennom flere tiår var et av de ledende i verden på sitt felt. Sammen med sin elev Alf Brodal regnes han som grunnleggeren av det som internasjonalt skulle bli kjent som Osloskolen i nevroanatomi.

Hans sønn Jan K. S. Jansen (1931–2011) ble også prisbelønt fysiolog.

Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]