Lauritz Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Lauritz Jacob Johnson (født 21. september 1906Nøtterøy i Vestfold, død 7. februar 1992)[1] var en norsk programskaper som arbeidet nesten femti år i NRK. Han er særlig kjent for å ha ledet NRKs radioprogrammer for barn, først og fremst Barnetimen der han på 1950-tallet ble hele Norges «Onkel Lauritz», og for å ha laget programmer for Barne-TV.

Lauritz Johnson tok juridisk embetseksamen (cand.jur.) i 1930. Han prøvde seg seinere som frilansjournalist og begynte i NRKs foredragsavdeling i 1937. I 1946 ble han leder av barne- og ungdomsavdelingen i NRK radio der han opprettet Barnetimen. Han knyttet også til seg barnebokforfatterne Anne-Cath. Vestly, Thorbjørn Egner og Alf Prøysen. Selv var han programleder i Lørdagsbarnetimen, en kulturell storsatsning med hørespill for barn hver uke, lytterkontakt, eget jentekor, guttekor og juniororkester, et av NRKs mest populære radioprogrammer. Fra 1959 til 1974 var Lauritz Johnson programredaktør i fjernsynet og fortsatte også siden å lage enkeltprogrammer for barn, blant annet sammen med Birgit Strøm og hennes fingerdokke bamsen Teodor i programserien Så rart.

Johnson skal ha hatt tre «opp-ord» som rettesnor for sitt arbeid for barn, nemlig «opplevelse, opplysning og oppdragelse».

Lauritz Johnson gav ut romanene Mens vi venter (1934) og Verden det er meg (1945), reiseskildringen Bli med til Afrika (1958) og barndomsfortellingene Pannekakelua og andre historier (1968) illustrert av Tønsberg-tegneren Lars Wangensten-Berge. Hans biografi "Onkel Lauritz" er skrevet av Øyvind Hartberg (1986)

Lauritz Johnson tilhørte en opprinnelig islandsk slekt Johnson. Han var sønn av lærer Jonathan Johnson og gift med danskfødte Birte Hauch (1911–2002). De fikk fire barn, bl.a. NRK Fjernsynets hallodame Kristin Johnson og bedriftsrådgiver Gisle Espolin Johnson, Oslo. Blant de 10 barnebarna er skuespiller Jonathan Espolin Johnson.


Filmografi[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]Store norske leksikon. Lauritz Johnson – utdypning (NBL-artikkel)