Carsten Hopstock
| Carsten Hopstock | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. mars 1924[1] Kragerø | ||
| Død | 31. jan. 2014[1] (89 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Kirsti Hopstock (1958–)[1] | ||
| Barn | Michael Hopstock | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård[2] | ||
| Medlem av | Det Norske Akademi for Språk og Litteratur | ||
Carsten Henrik Hopstock (født 13. mars 1924 i Kragerø, død 31. januar 2014 i Oslo) var en norsk kunsthistoriker.[3]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Carsten Hopstock var sønn av Frantz Philip Hopstock (1891–1977) og Lilly Haanshus (1887–1982). Faren var apoteker i Kragerø og av Hopstock (slekt).
Karriere[rediger | rediger kilde]
Carsten Hopstock begynte sin museumskarriere i 1945 ved å være med å bygge opp Berg-Kragerø Museum. Han tok magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo i 1953 med historie og klassisk arkeologi som sidefag.
I 1954 ble han tilsatt som konservator ved Byavdelingen ved Norsk Folkemuseum i Oslo, og han arbeidet her inntil pensjonsalderen. Han hadde gjennom dette også ansvaret for Bogstad Stiftelse og Norsk Farmasihistorisk Museum. Viktige arbeider på Folkemuseet var etableringen av Enerhaugen og Chrystiegården.
I tillegg til arbeidet ved Folkemuseet var Hopstock engasjert i utvikllingen av flere andre av landets viktige kulturhistoriske institusjoner, så som Ulefos hovedgård, Jarlsberg hovedgård, Eidsvollsbygningen og Baroniet Rosendal.
Hopstock har et stort forfatterskap, både av strengt faglige verker og av mer populærvitenskapelige. Han var en svært populær foredragsholder og deltok også i en rekke TV-programmer. Han ble regnet som en av våre fremste eksperter på antikviteter fra bymiljø.
Familie[rediger | rediger kilde]
Carsten Hopstock ble gift med bildekunstneren og forfatteren Kirsti Hopstock (f. Kirsti Marianne Nygård-Nilssen), og dermed svigersønn av tidligere riksantikvar Arne Nygård-Nilssen og bildehoggeren Maja Refsum.
Utdrag av forfatterskapet[rediger | rediger kilde]
- Kirkegaten Kragerø – bebyggelsen i byens gamle sentrum, Kragerø og Skåtøy historielag 2001
- Bogstad – et storgods gjennom 300 år (to bind), Boksenteret/Bogstad stiftelse 1997
- Søndre Kalstad og Kragerø-slekten Biørn i byen og på landet. Naper boktrykkeri Kragerø 1975
- Apoteket i det medisinske liv i en norsk småby gjennom 200 år – Kragerø Apotek 1770–1970, Kragerø 1970
- Norwegian design – from Viking Age to industrial revolution, Dreyer 1958
- Stil og smak i 6000 år (sammen med Stephan Tschudi-Madsen), brevkurs i flere utgaver
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bing, Morten og Kjos, Torgeir. Norge i Europa- Festskrift til Carsten Hopstock. – Oslo : [M. Bing, T. Kjos], 1994 – 132 s.
- Hebbel, Hermann. Hopstocks- Förster und Baueren im Harz. – Boffzen/Oslo/København : [H. Hebbel], 1975 – 112 s.
- Hebbel, Herman, Michael Hopstock (red) Ole Andreas Hopstock. Slekten Hopstock. Skogvoktere og bønder i Harz og deres ettterkommere: [H. Hebbel, M. Hopsstock, O. A. Hopstock], 2020 – 243 s.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 21. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Torgeir Kjos, Carsten Hopstock i Norsk biografisk leksikon.