Bergen lufthavn, Flesland
| Bergen lufthavn, Flesland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| IATA: BGO – ICAO: ENBR | |||
| Basisdata | |||
| Flyplasstype | Sivil | ||
| Operatør | Avinor | ||
| Betjener | Vestland | ||
| Plassering | Flesland | ||
| Beliggenhet | Ytrebygda | ||
| Åpnet | 1955 | ||
| Høyde | 50,3 m / 165 ft | ||
| 60°17′37″N 5°13′5″Ø | |||
| Rullebane(r) | |||
| Retning | Lengde | Banedekke | |
| m | ft | ||
| 17/35 | 2990/2985 | 9810/9793 | Asfalt |
| Statistikk (2021) | |||
| Passasjerer | 3 273 709 | ||
| Flybevegelser | 77 201 | ||
| Frakt (tonn) | 1 284 | ||
| Nettside | |||
| www.avinor.no | |||
 Bergen lufthavn, Flesland 60°17′36″N 5°13′24″Ø | |||
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer | |||
Bergen lufthavn, Flesland (IATA: BGO, ICAO: ENBR) er en lufthavn som ligger på Flesland, drøyt 20 kilometer sør for Bergen sentrum i Vestland fylke. Lufthavnen ble ferdigstilt i 1955.[1] Flesland er Norges nest største lufthavn, etter Oslo lufthavn, Gardermoen. I 2013 passerte antall reisende for aller første gang over 6 millioner passasjerer. Den viktigste destinasjonen er Oslo, som har 20 daglige avganger (gjennomsnitt i 2022) hver vei med Boeing 737-fly. Det er Europas femte mest trafikkerte linje etter antall avganger.[2] Drøyt 3 millioner passasjerer reiste innenriks fra Flesland i 2008, mesteparten til og fra Oslo lufthavn, Gardermoen.
Historie
[rediger | rediger kilde]Bygging og vekst
[rediger | rediger kilde]De første skrittene mot en flyplass på Flesland ble tatt i 1937, da deler av kystgården Flesland ble ekspropriert av kommunen. I 1952 vedtok myndighetene at en flyplass skulle bygges på Flesland. Terminalbygget fra 1955 ble tegnet av arkitekt Halfdan B. Grieg. Flesland skulle konstrueres med en rullebane på 2 990 meter. Den opprinnelige flyplassen ble hovedsakelig finansiert av NATO.
Ett år etter åpningen opplevde Flesland en gjennomgående god vekst i passasjertrafikken. I startfasen ble det startet tre daglige flyvninger fra Bergen til Oslo. Ikke lenge etter ble det opprettet en daglig rute til Stavanger. To dager i uken korresponderte flyet til Stavanger også med videre fly til London og Amsterdam. Nordover fortsatte daværende Vestlandske Luftfartsselskap å fly til byene i Møre og Romsdal og til Trondheim. SAS opererte på den tiden mesteparten av trafikken og tilbød tur til Trondheim, via Oslo for samme pris.
En ny terminal åpnet i 1988. Denne ble også tegnet av samme arkitekt, Halfdan B. Grieg. Den ble konstruert med 11 gater med jetbroer, nummerert 21–32. Bare tre år senere, i 1991, stod dagens kontrolltårn ferdig, bygget mellom helikopterterminalen og flyterminalen. Etter utvidelsen i 2017 opererer den eldre delen av terminalen per i dag med utenriksflygninger, også med taxfree-butikker og et lite utvalg av serveringstilbud. Denne delen av flyplassen fungerer ikke som en egen terminal, men som en del av den nye terminalen.
Senere utvidelser
[rediger | rediger kilde]_2017-10-26.jpg)
I 2009 gjennomførte Avinor på Bergen lufthavn en plan- og designkonkurranse for utvidelse av terminalbygget, slik at flyplassen skulle kunne håndtere forventet trafikkvekst.[3] Vinner ble Nordic Office of Architecture med sitt konsept «Vingespenn».[4] Basert på vedtak i styremøte i desember 2010 ba styret i Avinor administrasjonen i T3-prosjektet, om å jobbe videre med skisseløsninger for brukerne på flyplassen. Forslaget som styret i Avinor anbefalte å utrede videre i prosjektet, skulle oppfylle en kapasitet på 7,5 millioner passasjerer.
I desember 2012 vedtok styret i Avinor å starte de forberedende arbeidene. Dette var tilrettelegging av nødvendige arealer og infrastruktur som ville gjøre det mulig å ferdigstille et nytt terminalbygg i 2017. Det endelige byggevedtaket kom i mars 2014, og i 21. mai 2014 la statsminister Erna Solberg ned grunnsteinen til det nye terminalbygget på Flesland.[5] Bygget ble for første gang tatt i bruk 17. august 2017,[6] og løste kapasitetsproblemene ved flyplassen.
Den nye delen av terminalen har en kapasitet på 7,5 millioner passasjerer med et areal på 85 000 m2. Kostnadsrammen for utbyggingen ble på drøyt 3,6 milliarder kroner.
Kunsten utenfor den nye terminalen er laget av den islandske kunstneren Ragnar Kjartansson. Den består av ordet "BERGEN?" i lysende gule bokstaver. Bokstavene er 5,5 meter høye, hvor hver bokstav veier 2,5 tonn.
Flyselskaper og destinasjoner
[rediger | rediger kilde]På lufthavnen omfatter Norwegian, SAS og Widerøe det meste av innenriks- og utenriksnettet for passasjertrafikk. Noen flyselskaper som Sunclass og TuiFly flyr Charterruter.
Norwegian: Innenlands: Oslo, Stavanger, Trondheim, Harstad-Narvik. Utenlands: London Gatwick, Alicante, Berlin-Brandenburg, København, Gdansk, Gran Canaria, Krakow, Malaga, Manchester, Tenerife-South, Antalya, Barcelona, Kreta-Chania, Palma de Mallorca, Milano-Bergamo, Nice, Paris-Charles de Gaulle, Roma, Stockholm, Billund, Dubrovnik, Edinburgh, Split.
SAS: Innenlands: Oslo, Stavanger, Trondheim. Utenlands: København, Stockholm, Manchester, Milano, Split, Alicante, Gran Canaria, Tenerife.
Widerøe: Innenlands: Sandefjord-Torp, Kristiansand, Stavanger, Haugesund, Sogndal, Florø, Ørsta-Volda, Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim, Bodø, *Leknes, Harstad-Narvik, Tromsø. Utenlands: Gøteborg, *Firenze, *Palma, *Nice, Billund, London-Stansted, Alicante, Aberdeen, Færøyene. *Sommerruter, flys fra 25.6-14.8
Statistikk
[rediger | rediger kilde]| År | Antall passasjerer |
|---|---|
| 2023 | 6 405 049 |
| 2022 | 5 995 234 |
| 2015 | 6 020 866 |
| 2014 | 6 216 841 |
| 2013 | 6 213 960 |
| 2008 | 5 037 451 |
| 2007 | 4 852 740 |
| 2006 | 4 358 038 |
| 2005 | 3 863 198 |
Transport til og fra flyplassen
[rediger | rediger kilde]
Lufthavnen har flere buss- og taxiholdeplasser og en endestasjon for Bybanen.
Bil
[rediger | rediger kilde]- Riksvei 580 går til og fra Bergen lufthavn.
Buss
[rediger | rediger kilde]- Flybussen har avganger over Fjøsangerveien og gjennom Knappetunnelen til Bergen sentrum.[7]
Bybanen
[rediger | rediger kilde]- Bybanen i Bergen har avganger til Bergen sentrum. Bybanens endestasjon er Flesland og kjører linje 1 til Bergen sentrum via Nesttun og Fana. Reisetid med Bybanen tar noe lengre tid enn buss, og bruker fra Bergen sentrum til Flesland omtrent 40 minutter i reisevei.[7] Ved Kronstad kan du bytte fra Linje 1 til Linje 2 mot Fyllingsdalen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Engerengen, Lars (26. januar 2021). «Bergen lufthavn, Flesland». Store norske leksikon. Besøkt 20. januar 2022.
- ^ Honningsøy, Kirsti Haga (24. januar 2023). «Hver dag går det 44 flygninger mellom Oslo og Trondheim». NRK. Besøkt 25. januar 2023.
- ^ Espeland, Stian Hæreid (2. juli 2009). «Mer luft under vingene». Bergensavisen (på norsk). Besøkt 20. januar 2022.
- ^ arkitektnytt.no (12. august 2009). «Narud Stokke Wiig vann ny flyhavn». arkitektnytt.no (på norsk). Arkivert fra originalen 20. januar 2022. Besøkt 20. januar 2022.
- ^ «Erna markerte «nye» Flesland». www.bt.no. Besøkt 20. januar 2022.
- ^ «Nye Bergen Lufthavn Flesland 17.august 2017». nhfbergen.no. Besøkt 20. januar 2022.
- ^ a b «Transport Bergen Lufthavn Flesland - Bergen sentrum». visitBergen.com. Besøkt 20. januar 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Bergen Airport, Flesland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Flybussen Bergen
- Bergen byleksikon på nett, om Bergen lufthavn, Flesland
- Flesland på norskeflyplasser.no
- Flyplassinformasjon om ENBR hos World Aero Data
- Informasjon om byggingen av nye Bergen Lufthavn, Flesland Arkivert 12. mars 2017 hos Wayback Machine.
- Avinors webkamera i avgangshallen
