Ra (gud): Forskjell mellom sideversjoner

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring Neste endring →

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Sideversjonen fra 30. apr. 2017 kl. 13:27

Ra i hieroglyfer

Ideogram

eller

eller
med determinativ

eller

eller
med determinativ

eller

eller
med determinativ

sammen med Horus

Ras øye
eller
Ras høyre øye

Transkripsjon

Rˁ

Ra

Ra (gammelegyptisk: Rꜥ, Rˤ, koptisk: ⲣⲏ, Rē) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en solgud. Ved det femte dynasti, i tiden rundt 2400-2300 f.Kr. hadde han blitt en en betydelig gud i oldtidens Egypt etter først å ha blitt identifisert med middagssolen. Allerede fra midten av fjerde dynasti mente alle herskere av Egypt at de hadde et særskilt slektskap med guden, noe som gjenspeiles i den kongelige tittelen «sønn av Ra».^[1]

I senere dynastisk tid ble han sammensmeltet med Horus som Ra-Harakhte («Ra (som er) Horus av de to horisonter»). Som den viktigste guden i den egyptiske gudeverden var han tilstede på mange nivåer i kult og myte. Forestillingen om solens sykliske gang som gudens reise i solbåten i tolv timer hver dag, og hver natt likestilt med den evige gjentagelsen av skapelsen og alle skapende krefter.^[1] Det var antatt at han hersket i alle deler av den skapte verden: himmelen, jorden og underverden.^[2] Han ble assosiert med falken eller hauken. Alle former for liv er antatt skapt av Ra, som kalte hver av dem inn i eksistensen ved å uttale deres hemmelige navn. Alternativt ble mennesket skapt fra Ras tårer og svette, således henviste egypterne til seg selv som «Ras kyr». I myten om Den himmelske ku er det fortalt om hvordan menneskeheten sammensverget seg mot Ra og hvordan han sendte sitt øye som gudinnen Sekhmet for å straffe dem. Da hun ble blodtørstig ble hun pasifisert ved å drikke øl blandet med rød farge.^[3] Da guden Amun vokste i betydning under Det nye rike, ble Ra fusjonert med ham som Amun-Ra. I løpet av Amarna-perioden undertrykket farao Akhnaton kulten til Ra til fordel for en annen solguddom, Aton, den gudommelige solskiven, men etter faraos død en gang rundt 1336-1334 f.Kr. ble kulten til Ra gjenopprettet.

Helt siden Det gamle rike lå Ras sentrale helligdom i solbyen Heliopolis. Kulten til okseguden Mnevis ble forstått som legemliggjøringen av Ra og hadde sitt senter i Heliopolis, og der var det en formell gravsted for den ofrete oksene nord for byen. Herskerne i det femte dynasti lot reise særskilte bygninger, soltempler, i Abusir for Ra-kulten. De mektigste symbolene var obeliskene med de forgylte spissene som ble forstått som gudens sete. Det mest bereømte tempelet for Ra-Harakhte ble reist i Abu Simbel under Ramses II i det nittende dynasti.^[1]

Mytologiske rolle

Ra og solen

For oldtidens egyptere representerte solen lys, varme og vekst. Det gjorde solguden meget viktig, da solen ble forstått som herskeren av alt han hadde skapt. Solskiven var enten sett som Ras legeme eller øye. Ra var far til Shu og Tefnut, som han hadde skapt. Shu var guden for vinden og Tefnut var gudinnen for regnet. Sekhmet var Ras øye og ble skapt av ilden i Ras øye. Hun var forstått som en voldsom løvegudinne.

Ra i underverden

Det ble antatt Ra reiste til Atet i to solskip kalt Mandjet («Båten av millioner av år»), det vil si morgenbåten, eller kveldsbåten, Mesektet.^[4]^[2] Når Ra reiser med sin solbåt har han følge med ulike guddommer, inkludert Sia (sansning) og Hu (ordre), foruten også Heka (magisk kraft). Tidvis fikk han hjelp fra gudene i Enneaden på reisen, blant annet Set som beseiret slangeguden Apep, og Mehen som beseiret uhyrene i underverden. Da Ra var i de dødes verden viste han seg i alle sine former.^[2]

Apep, guden for kaos, var en enorm slange som forsøkte å hindre solbåtens reise hver natt ved å sluke den eller stoppe den i sitt spor med sitt hypnotiske blikk. I løpet av kvelden mente egypterne at Ra var Atum, eller i formen av en vær (saubukk). Nattskipet ville frakte ham gjennom underverden og tilbake mot øst i forberedelse av hans gjenfødsel. Disse mytene om Ra representerte solen som steg opp og ble forstått som solens gjenfødsel av himmelgudinnen Nut; således bidro til konseptet om gjenfødsel og fornyelse av Ra og styrkningen av hans rolle som skaperguden.^[5]

Ra som skaperguden

Ra ble dyrket som skaperguden, særskilt i hans kultsenter i Heliopolis.^[1] En skapelsefortelling forteller at Ra gråt og fra hans tårer ble menneskene skapt.^[2] Tilhengerne av Ra mente at han selv var skapt av seg selv, men tilhengerne av Ptah, mente at Ra var skapt av Ptah, verdensskaperen.^[6] I et avsnitt av Dødeboken skar Ra seg opp, og fra hans blod ble det sannet to personifiseringer, Hu («autoriteten») og Sia («sinnet»).^[7]^[8] Ra er også kreditert for å ha skåt årstidene, månedene, plantene og dyrene.

Ikonografi

Ra ble kunstnerisk framstilt i et mangfold av former. Den mest vanlige var som et menneske med hodet til en hauk eller falk, og med en solskive på toppen av hodet, og uraeusslangen som krøllet seg rundt solskiven.^[9] Andre vanlige former var som en mann med hodet til en bille (i hans form som Khepri) eller som en mann med hodet til en vær. Ra ble også framstilt helt og holdent som en vær, bille, føniks, hegre, slange, okse, katt eller en løve, og i andre symboler.Wilkinson, Richard H. (2003): The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt, Thames & Hudson, ISBN 0-500-05120-8</ref>^[10]

Han ble som oftest framstilt med hodet til en vær mens han var i underverden. I denne formen er Ra beskrevet som «væren fra vest» eller «væren med ansvaret for sitt harem».^[2] I en del tekster er Ra beskrevet som en aldrende kongen med hud av gull, bein av sølv og hår av lasurstein.^[11]^[12]

I sin form som det guddommelige barn (for de første to dagene av dagen) er Ra framstilt i sin fulle menneskelignende form, vanligvis representerer solens innside. I en del scener er han representert sittende på den opphavelige lotusblomsten.^[9]

Ra-kulten

Ras hovedkult var stedet som på gammelegyptisk ble kalt for I͗wnw eller Iulu, «Søylenes sted», men senere kjent under sitt greske navn, Heliopolis, Ἡλιούπολις, bokstavelig «solbyen». I Det gamle testamente som On. Byen ble også i pyramidetekster fra Det gamle rike omtalt som «Huset/tempelet til Ra».^[13] I dag ligger Heliopolis som en forstad til Kairo.

Ra ble identifisert med den lokale solguden Atum, og som Atum-Ra ble han forstått som det første vesen og som skaperen av Enneaden («de ni»), bestående av guddommene Shu og Tefnut, Geb og Nut, Osiris, Set, Isis og Nefthys.^[14] Helligdagen «Motagelsen av Ra» ble feiret den 26. mai i den gregorianske kalenderen.^[15]

Hans lokale kult begynte å vokse fra rundt det andre dynasti som etablerte Ra som en solgud. Ved det fjerde dynasti ble faraoene sett på som Ras manifestasjoner på jorden, referert til som «sønner av Ra». Hans dyrkelse økte stort i det femte dynasti da Ra ble en statsguddom og faraoer bygde pyramider, obelisker og soltempler til hans ære. Herskerne i femte dynasti fortalte deres tilhengere at de var sønner av Ra selv og hustruer av ypperstepresten i Heliopolis.^[2] De første pyramidetekstene (gravinskripsjoner) begynte å dukke opp og hvor Ra fikk større og større betydning i reisen til farao med Ra gjennom underverden.^[16]

I løpet av Mellomriket ble Ra i økende grad knyttet og kombinert med fremste guddommer, særlig Amun og Osiris. Ved Det nye rike var dyrkelsen av Ra blitt mer komplisert og storstilt. Veggene i gravene var dedikert til særdeles detaljerte tekster som framstilte Ras reise gjennom underverden. Det ble sagt om Ra at fraktet med seg bønner og velsignelser til levende med sjelene til de døde på solbåten. Tanken at Ra eldes med solen ble en mer populær forestilling i denne tiden. De mange formene for religiøse dyrkelse omfattet salmer, bønner og besvergelser for å hjelpe Ra og solbåten å overvinne den onde slangeguden Apep.

Med kristendommens framvekst i Romerriket ble dyrkelsen av Ra angrepet og gikk mot sin slutt.^[17] Etter hvert som Ras popularitet døde ut i konkurransen med den nye statsbærende religionen som gjorde sitt for undertrykke og ødelegge andre religiøse forestillinger, ble studiet av Ra en rent akademisk interesse blant selv egyptiske prester.^[18]

Forholdet til andre guder

Som med de flere større egyptiske guddommer ble Ras identitet ofte kombinert med andre guder og dannet en sameksistens mellom dem. En del av disse er som følgende:

Amun og Amun-Ra

Amun var et medlem av Ogdoaden («de åtte») og representerte skapelseenergiene sammen med Amaunet. Han var fra svært gammelt av en skytsgud for byen Theben. Det var antatt at skapte med pusten sin og ble således identifisert med vinden framfor solen. Da kultene til Amun og Ra ble økende populære i Øvre og Nedre Egypt førte det til at de to guddommene ble blandet sammen eller sammensmeltet som Amun-Ra, en sol- og skapergud. Det er vanskelig å skille nøyaktig når denne kombinasjonen skjedde, men referanser til Amun-Ra dukket opp i pyramidetekstene så tidlig som det femte dynasti. Den mest vanlige oppfatningen er at Amun-Ra ble oppfunnet som en ny statsguddom av herskerne i Theben i Det nye rike for å forene de som dyrket Amun med den eldre kulten til Ra rundt det attende dynasti.^[19] Amun-Ra ble gitt den offisielle tittelen «gudenes konge» av hans tilhengere, og bilder viste den kombinerte guddommen som en mann med røde øyne og et løvehoder med solskiven på hodet.^[19]

Atum og Atum-Ra

Atum-Ra (eller Ra-Atum) var en annen sammensatt guddom dannet fra to fullstendig adskilte guddommer, imidlertid deler Ra flere likheter med Atum enn med Amun. Atum var mer knyttet til solen og var også en skapergud fra Enneaden. Både Ra og Atum var ansett som far til gudene og av faraoene. I eldre myter var Atum skaperen av Tefnut og Shu, og han var født av urhavet Nun.

Ra-Harakhte

I senere egyptisk mytologi var Ra-Harakhte mer en tittel eller en manifestasjon enn en sammensatt guddom. Det oversettes som «Ra (som er) Horus av de to horisonter». Det hadde til hensikt å knyte Harakhte (som det soloppgang-aspektet til Horus) til Ra. Det er mulig at Ra-Harakhte ganske enkelt refererte til solens reise fra horisont til horisont som Ra, eller at det hadde som betydning vise Ra som en symbolsk guddom for håpet og gjenfødsel.

Khepri og Khnum

Khepri var en skarabébille som rullet opp solen om morgenen, og ble tidvis sett på som en manifestasjon av Ra. Tilsvarende var Khnum, guden med værhode, også sett på som manifestasjonen av Ra om kvelden. Ideen med ulike guder (eller ulike aspekter av Ra) som styrte over ulike tider av dagen var ganske vanlig, men varierte i tid og sted. Med Khepri og Khnum som tok forrett over soloppgang og solnedgang, var Ra selv ofte representasjonen av formiddagen da solen nådde sitt høydepunkt. Tidvis ble ulike aspekter av Horus benyttet isteden for de til Ra.

Raet-taui

Raet-taui var en kvinnelig aspekt av Ra, men hadde ikke større betydning uavhengig av ham. Hun var assosiert med lotusblomsten som solen var født fra. I en del myter ble hun forklart som enten Ras hustru eller hans datter.^[20]

Rivaliserende guddommer

Ptah

Ptah er som Ra en skapergud, men han er sjelden omtalt i pyramidetekstene under Det gamle rike. Det er forstått av noen forskere i å ha sin årsak til at de som hovedsakelig skrev disse ved Heliopolis var tilhengere av Ra.^[6] Fra Mellomriket og framover var Ptah en av de fem fremste gudene i Egypt sammen med Ra, Isis, Osiris og Amun.^[21]

Isis

Isis framstilt med stadige sammensvergelser mot Ra da hun ønsket at hennes sønn Horus hadde makten.^[22] I en myte skapte Isis en slange for å forgifte Ra og ga ham motgift først da han avslørte sitt hemmelige navn til henne.^[22] Ra fryktet Isis da hun med kunnskapen om hans hemmelige navn hadde makt til å velte ham og la Horus overta den himmelske tronen.^[22]

Apep

Apep var en gud for kaos og Ras største fiende. Apep lå under horisonten og forsøkte å sluke Ra mens han reiste mot underverden. Mens han slukte Ra førte det til at solen forsvant og da han var helt slukt var det blitt natt. Apep klarte imidlertid aldri å svelge guden helt, men måtte til sist spytte ham ut, og solen begynte igjen å stige på himmelen og det ble dag.^[23]

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d Schulz, Regine (2007): «Det gamle Egypts guder» i: Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: Egypt : Faraoenes verden. Oslo: Spektrum, s. 523
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Hart, George (1986): A Dictionary of Egyptian Gods and Goddesses. London: Routledge & Kegan Paul Inc., ISBN 0-415-05909-7, s. 179–182
^ «The Legend of the Destruction of Mankind»
^ Murray, M.A. (1920): The regions of night and thick darkness, Ancient Egyptian Legends
^ «Ra | The Sun God of Egypt», Ancient Egypt Online
^ ^a ^b Hart, George (1986): A Dictionary of Egyptian Gods and Goddesses. London, England: Routledge & Kegan Paul Inc., ISBN 0-415-05909-7, s. 172–178.
^ «Sia», Henadology
^ «Hu», Reshafim
^ ^a ^b Tripani, Luigi (2015): The God Ra: Iconography, Academia.edu
^ Chwalkowski, Farrin (2016): Symbols in Arts, Religion and Culture: The Soul of Nature, Cambridge Scholars Publishing, s. 322
^ Ramírez, Roberto (4. juli 2016): «Egyptian Lapis Lazuli»
^ http://www.sacred-texts.com/egy/leg/leg05.htm «The Legend of The Destruction of Mankind»], Sacred Texts
^ Bonnet, Hans (2000): «On» i: Lexikon der ägyptischen Religionsgeschichte. Nikol, Hamburg, ISBN 3-937872-08-6, s. 543–545.
^ «Ennead of Heliopolis (Iunu)», Ancient Egypt Online
^ «A Festival Calendar of The Ancient Egyptians»
^ «Pyramid Texts», Ancient Egypt Online
^ Quirke, S. (2001): The cult of Ra: Sun-worship in ancient Egypt, New York: Thames and Hudson, s. 144.
^ Müller, M. (2002): Ra i: Redford, D.B.: The ancient gods speak: A guide to Egyptian religion, New York: Oxford University Press, s. 328.
^ ^a ^b Hart, George (1986): A Dictionary of Egyptian Gods and Goddesses, London, England: Routledge & Kegan Paul Inc., ISBN 0-415-05909-7, s. 6
^ Wilkinson, Richard (2003): The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt, London: Thames and Hudson, ISBN 978-0-500-05120-7, s. 164.
^ Seawright, Caroline (3. desember 2001): «Ptah, God of Craftsmen, Rebirth and Creation», The Keep
^ ^a ^b ^c Harris, Geraldine (1981): Gods & Pharaohs from Egyptian Mythology, London, England: Eurobook Limited, ISBN 0-87226-907-8, s. 24–25.
^ Seawright, Caroline (3. april 2004): «Apep, Demonic Water Snake of Chaos and Enemy of Ra», The Keep

Eksterne lenker

(en) Ra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[spektrum-1] Schulz, Regine (2007): «Det gamle Egypts guder» i: Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: Egypt : Faraoenes verden. Oslo: Spektrum, s. 523

[Routledge-2] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Hart, George (1986): A Dictionary of Egyptian Gods and Goddesses. London: Routledge & Kegan Paul Inc., ISBN 0-415-05909-7, s. 179–182

[3] «The Legend of the Destruction of Mankind»

[4] Murray, M.A. (1920): The regions of night and thick darkness, Ancient Egyptian Legends

[egyptonline-5] «Ra | The Sun God of Egypt», Ancient Egypt Online

[Routledge_172-178-6] Hart, George (1986): A Dictionary of Egyptian Gods and Goddesses. London, England: Routledge & Kegan Paul Inc., ISBN 0-415-05909-7, s. 172–178.

[7] «Sia», Henadology

[8] «Hu», Reshafim

[Tripani-9] Tripani, Luigi (2015): The God Ra: Iconography, Academia.edu

[10] Chwalkowski, Farrin (2016): Symbols in Arts, Religion and Culture: The Soul of Nature, Cambridge Scholars Publishing, s. 322

[11] Ramírez, Roberto (4. juli 2016): «Egyptian Lapis Lazuli»

[12] ttp://www.sacred-texts.com/egy/leg/leg05.htm «The Legend of The Destruction of Mankind»], Sacred Texts

[13] Bonnet, Hans (2000): «On» i: Lexikon der ägyptischen Religionsgeschichte. Nikol, Hamburg, ISBN 3-937872-08-6, s. 543–545.

[14] «Ennead of Heliopolis (Iunu)», Ancient Egypt Online

[15] «A Festival Calendar of The Ancient Egyptians»

[16] «Pyramid Texts», Ancient Egypt Online

[17] Quirke, S. (2001): The cult of Ra: Sun-worship in ancient Egypt, New York: Thames and Hudson, s. 144.

[18] Müller, M. (2002): Ra i: Redford, D.B.: The ancient gods speak: A guide to Egyptian religion, New York: Oxford University Press, s. 328.

[Hart_6-19] Hart, George (1986): A Dictionary of Egyptian Gods and Goddesses, London, England: Routledge & Kegan Paul Inc., ISBN 0-415-05909-7, s. 6

[20] Wilkinson, Richard (2003): The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt, London: Thames and Hudson, ISBN 978-0-500-05120-7, s. 164.

[21] Seawright, Caroline (3. desember 2001): «Ptah, God of Craftsmen, Rebirth and Creation», The Keep

[Harris-22] Harris, Geraldine (1981): Gods & Pharaohs from Egyptian Mythology, London, England: Eurobook Limited, ISBN 0-87226-907-8, s. 24–25.

[23] Seawright, Caroline (3. april 2004): «Apep, Demonic Water Snake of Chaos and Enemy of Ra», The Keep

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
 {{andrebetydninger3|Ra|Ra}}
 {{Infoboks egyptiske guder
@@ Linje 22: / Linje 21: @@
 |NAME4-ERKLÄRUNG = ''[[Horus’ øye|Ras øye]]''<br />eller<br />''Ras høyre øye''
 |TRANSKRIPTION= ''{{Unicode|Rˁ}}''
+|BILD1= Sun god Ra2.svg
+|BILD1-BESCHREIBUNG= Ra
+|BILD1-BREITE = 250px
 }}
+'''Ra''' ([[gammelegyptisk]]: ''Rꜥ, Rˤ'', [[koptisk]]: ''ⲣⲏ, Rē'') er i henhold til [[oldtidens egyptiske religion]] og [[egyptisk mytologi|mytologi]] en solgud. Ved det [[5. egyptiske dynasti|femte dynasti]], i tiden rundt 2400-2300 f.Kr. hadde han blitt en en betydelig gud i [[oldtidens Egypt]] etter først å ha blitt identifisert med middagssolen. Allerede fra midten av [[4. egyptiske dynasti|fjerde dynasti]] mente alle herskere av Egypt at de hadde et særskilt slektskap med guden, noe som gjenspeiles i den kongelige tittelen «sønn av Ra».<ref name="spektrum"> Schulz, Regine (2007): «Det gamle Egypts guder» i: Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: ''Egypt : Faraoenes verden''. Oslo: Spektrum, s. 523</ref>
-'''Ra''' var [[egyptisk mytologi|solgud]] hos [[egypterne]] i [[det gamle Egypt]]. Særlig betydning hadde han under [[Det gamle riket]]. Foruten templer for konger, er det bare denne guden som vi kjenner til, at det ble bygd store templer for i denne perioden. Ra forble en meget viktig gud, da han var essensiell for egypternes håp om å bli gjenfødt daglig fra sin tilværelse i [[underverdenen]]. Under tiden ble han imidlertid sammenlignet med andre [[gud]]er som også kunne knyttes til [[solen]], for eksempel [[Amon]] og Horakhte.
+[[Fil:Figure of Re-Horakhty, 305-200 B.C.E., 71.40.jpg|thumb|left|175px|Statuett av Ra-Harakhte, 200-tallet f.Kr. (Brooklyn Museum).]]
-I enkelte myter fortelles det om hvordan han var den første gud og at guden [[Shu]] og gudinnen [[Tefnut]] ble til av hans sæd, eller i en annen variant av mytene, av hans spytt. Det fortelles også om hvordan han hver dag dro over himmelen, mens han om natten kjempet mot en slange (Apophis).
+I senere dynastisk tid ble han sammensmeltet med [[Horus]] som ''Ra-Harakhte'' («Ra (som er) Horus av de to horisonter»). Som den viktigste guden i den egyptiske gudeverden var han tilstede på mange nivåer i kult og [[myte]]. Forestillingen om solens sykliske gang som gudens reise i solbåten i tolv timer hver dag, og hver natt likestilt med den evige gjentagelsen av skapelsen og alle skapende krefter.<ref name="spektrum"/> Det var antatt at han hersket i alle deler av den skapte verden: himmelen, jorden og [[Dødsriket|underverden]].<ref name="Routledge">Hart, George (1986): ''A Dictionary of Egyptian Gods and Goddesses''. London: Routledge & Kegan Paul Inc., ISBN 0-415-05909-7, s. 179–182</ref> Han ble assosiert med falken eller hauken. Alle former for liv er antatt skapt av Ra, som kalte hver av dem inn i eksistensen ved å uttale deres hemmelige navn. Alternativt ble mennesket skapt fra Ras tårer og svette, således henviste egypterne til seg selv som «Ras kyr». I myten om [[Den himmelske ku]] er det fortalt om hvordan menneskeheten sammensverget seg mot Ra og hvordan han sendte [[Ras øye|sitt øye]] som gudinnen [[Sekhmet]] for å straffe dem. Da hun ble blodtørstig ble hun pasifisert ved å drikke øl blandet med rød farge.<ref> [http://www.reshafim.org.il/ad/egypt/texts/destruction_of_mankind.htm «The Legend of the Destruction of Mankind»]</ref> Da guden Amun vokste i betydning under Det nye rike, ble Ra fusjonert med ham som Amun-Ra. I løpet av Amarna-perioden undertrykket farao [[Akhnaton]] kulten til Ra til fordel for en annen solguddom, [[Aton]], den gudommelige solskiven, men etter faraos død en gang rundt 1336-1334 f.Kr. ble kulten til Ra gjenopprettet.
+Helt siden Det gamle rike lå Ras sentrale helligdom i solbyen [[Heliopolis]]. Kulten til okseguden [[Mnevis]] ble forstått som legemliggjøringen av Ra og hadde sitt senter i Heliopolis, og der var det en formell gravsted for den ofrete oksene nord for byen. Herskerne i det femte dynasti lot reise særskilte bygninger, soltempler, i Abusir for Ra-kulten. De mektigste symbolene var obeliskene med de forgylte spissene som ble forstått som gudens sete. Det mest bereømte tempelet for Ra-Harakhte ble reist i Abu Simbel under [[Ramses II]] i det nittende dynasti.<ref name="spektrum"/>
-Ra var den store solguden av [[Heliopolis]], solens by. Ordet ''ra'' betydde trolig «skaper». Ra hadde mange former og mange navn. Den viktigste av disse var kanskje ''Ra-Harrakte'', som ble fremstilt i egyptisk kunst som en gud med falkehode, solskive og en [[kobra]]. Harrakte var spesielt en manifestasjon av [[Horus]]. Det var i hans forkledning at solguden ble tilbedt i Heliopolis.
+== Mytologiske rolle ==
-Heliopolis var Ra-kultens hovedsenter. Der utropte prestene hans at det var her han først hadde blitt manifestert. Besøkende ble vist det nøyaktige stedet hvor han hadde entret eksistensen, og at det var der den primale åsen hadde stått, etter å ha oppstått fra [[Nun]]s kaos.
+=== Ra og solen ===
+For oldtidens egyptere representerte solen lys, varme og vekst. Det gjorde solguden meget viktig, da solen ble forstått som herskeren av alt han hadde skapt. Solskiven var enten sett som Ras legeme eller øye. Ra var far til [[Shu]] og [[Tefnut]], som han hadde skapt. Shu var guden for vinden og Tefnut var gudinnen for regnet. [[Sekhmet]] var Ras øye og ble skapt av ilden i Ras øye. Hun var forstått som en voldsom løvegudinne.
+=== Ra i underverden ===
-Ifølge lokale myter het Ra opprinnelig [[Atum]]. Først lå han stille inni Nun, innpakket i en lotusknopp. Med øynene og munnen lukket holdt han hans skarpe flamme av sollys trygg fra kaosets knusende kraft. Men til slutt ble han lei av ikke å gjøre noe, og klatret opp fra mørket og viste seg frem i all sin flammende glans. Han var ikke lenger Atum, han var Ra. Så formet han de første gudene. [[Shu]] og hans søster [[Tefnut]], de ga liv til tvillingene [[Geb]] og [[Nut]], som igjen fikk [[Osiris]], [[Isis]], [[Set]] og [[Nefthys]]. Ra og de åtte gudene utgjorde Enneaden, og ble tilbedt sammen i Heliopolis. Selv om Ra var far til Shu og Tefnut, hadde han selv ingen partner før han seinere ble gitt en hustru, Rat. Etterpå kom de andre gudene til verden, og seinere menneskeheten, alle født av Ras søte tårer.
+[[Fil:Großer Tempel (Abu Simbel) 18.jpg|thumb|Dybderelieff av Ra i det større tempel i Abu Simbel.]]
+Det ble antatt Ra reiste til Atet i to solskip kalt  Mandjet («Båten av millioner av år»), det vil si morgenbåten, eller kveldsbåten,  Mesektet.<ref>Murray, M.A. (1920): [http://www.sacred-texts.com/egy/ael/ael14.htm The regions of night and thick darkness], ''Ancient Egyptian Legends''</ref><ref name="Routledge"/> Når Ra reiser med sin solbåt har han følge med ulike guddommer, inkludert Sia (sansning) og Hu (ordre), foruten også Heka (magisk kraft). Tidvis fikk han hjelp fra gudene i [[Enneade]]n på reisen, blant annet Set som beseiret slangeguden [[Apep]], og Mehen som beseiret uhyrene i underverden. Da Ra var i de dødes verden viste han seg i alle sine former.<ref name="Routledge"/>
+Apep, guden for kaos, var en enorm slange som forsøkte å hindre solbåtens reise hver natt ved å sluke den eller stoppe den i sitt spor med sitt hypnotiske blikk. I løpet av kvelden mente egypterne at Ra var Atum, eller i formen av en vær (saubukk). Nattskipet ville frakte ham gjennom underverden og tilbake mot øst i forberedelse av hans gjenfødsel. Disse mytene om Ra representerte solen som steg opp og ble forstått som solens gjenfødsel av himmelgudinnen Nut; således bidro til konseptet om gjenfødsel og fornyelse av Ra og styrkningen av hans rolle som skaperguden.<ref name="egyptonline"> [http://www.ancient-egypt-online.com/egyptian-god-ra.html «Ra | The Sun God of Egypt»], ''Ancient Egypt Online''</ref>
-Universet Ra hadde skapt for sine barn å leve i var annerledes fra den nåværende verden. Det var kjent som «Den første tid», og var en tidsalder da guder og mennesker vandret side ved side på jorden. Ra selv, var den første kongen på jorden, og han hersket fra Heliopolis med Ma’at, hans datter, sannhetens – og rettferdighetens personifikasjon, ved hans side. Det ble sagt at hver dag reiste Ra seg etter frokosten, og bordet sin hellige båt.
+=== Ra som skaperguden ===
+Ra ble dyrket som skaperguden, særskilt i hans kultsenter i Heliopolis.<ref name="spektrum"/> En skapelsefortelling forteller at Ra gråt og fra hans tårer ble menneskene skapt.<ref name="Routledge"/> Tilhengerne av Ra mente at han selv var skapt av seg selv, men tilhengerne av Ptah, mente at Ra var skapt av Ptah, verdensskaperen.<ref name="Routledge_172-178"> Hart, George (1986): ''A Dictionary of Egyptian Gods and Goddesses''. London, England: Routledge & Kegan Paul Inc., ISBN 0-415-05909-7, s. 172–178.</ref> I et avsnitt av Dødeboken skar Ra seg opp, og fra hans blod ble det sannet to personifiseringer, Hu («autoriteten») og Sia («sinnet»).<ref>[https://henadology.wordpress.com/theology/netjeru/sia/ «Sia»], ''Henadology''</ref><ref>[http://www.reshafim.org.il/ad/egypt/religion/hu.htm «Hu»], ''Reshafim''</ref> Ra er også kreditert for å ha skåt årstidene, månedene, plantene og dyrene.
+== Ikonografi ==
+Ra ble kunstnerisk framstilt i et mangfold av former. Den mest vanlige var som et menneske med hodet til en hauk eller falk, og med en solskive på toppen av hodet, og [[uraeusslange]]n som krøllet seg rundt solskiven.<ref name="Tripani"> Tripani, Luigi (2015): [http://www.academia.edu/15862606/The_God_Ra_Iconography ''The God Ra: Iconography''], Academia.edu</ref> Andre vanlige former var som en mann med hodet til en bille (i hans form som  [[Khepri]]) eller som en mann med hodet til en vær. Ra ble også framstilt helt og holdent som en vær, bille, føniks, hegre, slange, okse, katt eller en løve, og i andre symboler.Wilkinson, Richard H. (2003): [https://archive.org/details/RichardH.Wilkinson.......TheCompleteGodsAndGoddessesOfAncientEgypt_201610 ''The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt''], Thames & Hudson, ISBN 0-500-05120-8</ref><ref> Chwalkowski, Farrin (2016): [https://books.google.no/books?id=W-22DQAAQBAJ&pg=PA322&dq=ram,+beetle,+phoenix,+heron,+serpent,+bull,+cat&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiMpvWq6MrTAhUJ2CwKHVbhCYgQ6AEIJzAA#v=onepage&q=ram%2C%20beetle%2C%20phoenix%2C%20heron%2C%20serpent%2C%20bull%2C%20cat&f=false ''Symbols in Arts, Religion and Culture: The Soul of Nature''], Cambridge Scholars Publishing, s. 322</ref>
+Han ble som oftest framstilt med hodet til en vær mens han var i underverden. I denne formen er Ra beskrevet som «væren fra vest» eller «væren med ansvaret for sitt harem».<ref name="Routledge"/> I en del tekster er Ra beskrevet som en aldrende kongen med hud av gull, bein av sølv og hår av [[lasurstein]].<ref>Ramírez, Roberto (4. juli 2016): [http://lapislazuli.jewelry/egyptian-lapis-lazuli/ «Egyptian Lapis Lazuli»]</ref><ref>http://www.sacred-texts.com/egy/leg/leg05.htm «The Legend of The Destruction of Mankind»], ''Sacred Texts''</ref>
+I sin form som det guddommelige barn (for de første to dagene av dagen) er Ra framstilt i sin fulle menneskelignende form, vanligvis representerer solens innside. I en del scener er han representert sittende på den opphavelige lotusblomsten.<ref name="Tripani"/>
+== Ra-kulten ==
+[[Fil:Tutankhamun Falcon1 (retouched).jpg|thumb|left|150px|Ra som en falk og med rikssymbolene i klørne.]]
+[[Fil:Ra Barque.jpg|thumb|350px|Ra på sykliske reise i sin solbåt.]]
+Ras hovedkult var stedet som på gammelegyptisk ble kalt for I͗wnw eller Iulu, «Søylenes sted», men senere kjent under sitt greske navn, [[Heliopolis]], Ἡλιούπολις, bokstavelig «solbyen». I [[Det gamle testamente]] som On. Byen ble også i pyramidetekster fra Det gamle rike omtalt som «Huset/tempelet til Ra».<ref>Bonnet, Hans (2000): «On» i: ''Lexikon der ägyptischen Religionsgeschichte''. Nikol, Hamburg, ISBN 3-937872-08-6, s. 543–545.</ref> I dag ligger Heliopolis som en forstad til Kairo.
+Ra ble identifisert med den lokale solguden Atum, og som Atum-Ra ble han forstått som det første vesen og som skaperen av Enneaden («de ni»), bestående av guddommene Shu og Tefnut, Geb og Nut, Osiris, Set, Isis og Nefthys.<ref>[http://www.ancientegyptonline.co.uk/ennead.html «Ennead of Heliopolis (Iunu)»], ''Ancient Egypt Online''</ref> Helligdagen «Motagelsen av Ra» ble feiret den 26. mai i [[den gregorianske kalenderen]].<ref>[http://www.angelfire.com/realm3/shadowsofegypt/Festival.html «A Festival Calendar of The Ancient Egyptians»]</ref>
+Hans lokale kult begynte å vokse fra rundt det andre dynasti som etablerte Ra som en solgud. Ved det fjerde dynasti ble faraoene sett på som Ras manifestasjoner på jorden, referert til som «sønner av Ra». Hans dyrkelse økte stort i det femte dynasti da Ra ble en statsguddom og faraoer bygde pyramider, obelisker og soltempler til hans ære. Herskerne i femte dynasti fortalte deres tilhengere at de var sønner av Ra selv og hustruer av ypperstepresten i Heliopolis.<ref name="Routledge"/> De første pyramidetekstene (gravinskripsjoner) begynte å dukke opp og hvor Ra fikk større og større betydning i reisen til farao med Ra gjennom underverden.<ref>[http://www.ancientegyptonline.co.uk/pyramidtext.html «Pyramid Texts»], ''Ancient Egypt Online''</ref>
+I løpet av [[Mellomriket i Egypt|Mellomriket]] ble Ra i økende grad knyttet og kombinert med fremste guddommer, særlig Amun og Osiris. Ved [[Det nye rike]] var dyrkelsen av Ra blitt mer komplisert og storstilt. Veggene i gravene var dedikert til særdeles detaljerte tekster som framstilte Ras reise gjennom underverden. Det ble sagt om Ra at fraktet med seg bønner og velsignelser til levende med sjelene til de døde på solbåten. Tanken at Ra eldes med solen ble en mer populær forestilling i denne tiden. De mange formene for religiøse dyrkelse omfattet salmer, bønner og besvergelser for å hjelpe Ra og solbåten å overvinne den onde slangeguden Apep.
+Med kristendommens framvekst i Romerriket ble dyrkelsen av Ra angrepet og gikk mot sin slutt.<ref>Quirke, S. (2001): ''The cult of Ra: Sun-worship in ancient Egypt'', New York: Thames and Hudson, s. 144.</ref> Etter hvert som Ras popularitet døde ut i konkurransen med den nye statsbærende religionen som gjorde sitt for undertrykke og ødelegge andre religiøse forestillinger, ble studiet av Ra en rent akademisk interesse blant selv egyptiske prester.<ref>Müller, M. (2002): Ra i: Redford, D.B.: ''The ancient gods speak: A guide to Egyptian religion'', New York: Oxford University Press, s. 328.</ref>
+== Forholdet til andre guder ==
+[[Fil:Fragment of a limestone stela of Djiho (Djedher), the God's Father of Min. Ptolemaic, 27th Dynasty. From Egypt. The Petrie Museum of Egyptian Archaeology, London.jpg|thumb|Fragment av en stele av kalkstein a limestone stela of Djiho (Djedher), fra [[Det ptolemeiske kongedømme|ptolemeiske tid]], 27. dynasti (Petrie Museum of Egyptian Archaeology, London).]]
+[[Fil:Horus and Amon - Ramses IV tomb.jpg|thumb|Ra og [[Amun]], fra graven til [[Ramses IV]].]]
+Som med de flere større egyptiske guddommer ble Ras identitet ofte kombinert med andre guder og dannet en sameksistens mellom dem. En del av disse er som følgende:
+=== Amun og Amun-Ra ===
+Amun var et medlem av [[Ogdoaden]] («de åtte») og representerte skapelseenergiene sammen med [[Amaunet]]. Han var fra svært gammelt av en skytsgud for byen [[Theben (Egypt)|Theben]]. Det var antatt at skapte med pusten sin og ble således identifisert med vinden framfor solen. Da kultene til Amun og Ra ble økende populære i [[Øvre Egypt|Øvre]] og [[Nedre Egypt]] førte det til at de to guddommene ble blandet sammen eller sammensmeltet som Amun-Ra, en sol- og skapergud. Det er vanskelig å skille nøyaktig når denne kombinasjonen skjedde, men referanser til Amun-Ra dukket opp i pyramidetekstene så tidlig som det femte dynasti. Den mest vanlige oppfatningen er at Amun-Ra ble oppfunnet som en ny statsguddom av herskerne i Theben i Det nye rike for å forene de som dyrket Amun med den eldre kulten til Ra rundt [[18. egyptiske dynasti|det attende dynasti]].<ref name="Hart_6"> Hart, George (1986): ''A Dictionary of Egyptian Gods and Goddesses'', London, England: Routledge & Kegan Paul Inc., ISBN 0-415-05909-7, s. 6</ref> Amun-Ra ble gitt den offisielle tittelen «gudenes konge» av hans tilhengere, og bilder viste den kombinerte guddommen som en mann med røde øyne og et løvehoder med solskiven på hodet.<ref name="Hart_6"/>
+=== Atum og Atum-Ra ===
+[[Atum-Ra]] (eller Ra-Atum) var en annen sammensatt guddom dannet fra to fullstendig adskilte guddommer, imidlertid deler Ra flere likheter med Atum enn med Amun. Atum var mer knyttet til solen og var også en skapergud fra Enneaden. Både Ra og Atum var ansett som far til gudene og av faraoene. I eldre myter var Atum skaperen av Tefnut og Shu, og han var født av urhavet Nun.
+===  Ra-Harakhte ===
+I senere egyptisk mytologi var Ra-Harakhte mer en tittel eller en manifestasjon enn en sammensatt guddom. Det oversettes som «Ra (som er) Horus av de to horisonter». Det hadde til hensikt å knyte Harakhte (som det soloppgang-aspektet til Horus) til Ra. Det er mulig at Ra-Harakhte ganske enkelt refererte til solens reise fra horisont til horisont som Ra, eller at det hadde som betydning vise Ra som en symbolsk guddom for håpet og gjenfødsel.
+=== Khepri og Khnum ===
+[[Khepri]] var en [[skarabé]]bille som rullet opp solen om morgenen, og ble tidvis sett på som en manifestasjon av Ra. Tilsvarende var [[Khnum]], guden med værhode, også sett på som manifestasjonen av Ra om kvelden. Ideen med ulike guder (eller ulike aspekter av Ra) som styrte over ulike tider av dagen var ganske vanlig, men varierte i tid og sted. Med Khepri og Khnum som tok forrett over soloppgang og solnedgang, var Ra selv ofte representasjonen av formiddagen da solen nådde sitt høydepunkt. Tidvis ble ulike aspekter av Horus benyttet isteden for de til Ra.
+=== Raet-taui ===
+[[Raet-taui]] var en kvinnelig aspekt av Ra, men hadde ikke større betydning uavhengig av ham. Hun var assosiert med lotusblomsten som solen var født fra. I en del myter ble hun forklart som enten Ras hustru eller hans datter.<ref>Wilkinson, Richard (2003): [https://books.google.com/books?id=_eWNQgAACAAJ&dq=the+complete+gods+and+goddesses+of+ancient+egypt&hl=en&sa=X&ei=9YwRUeqCEKa50AG_7oDQDQ&ved=0CDAQ6AEwAA ''The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt''], London: Thames and Hudson, ISBN 978-0-500-05120-7, s. 164.</ref>
+== Rivaliserende guddommer ==
+[[Fil:Maler der Grabkammer der Nefertari 001.jpg|thumb|[[Imentet]] og Ra fra graven til [[Nefertari]], 1200-tallet f.Kr.]]
+=== Ptah ===
+[[Ptah]] er som Ra en skapergud, men han er sjelden omtalt i pyramidetekstene under Det gamle rike. Det er forstått av noen forskere i å ha sin årsak til at de som hovedsakelig skrev disse ved Heliopolis var tilhengere av Ra.<ref name="Routledge_172-178"/> Fra Mellomriket og framover var Ptah en av de fem fremste gudene i Egypt sammen med Ra, Isis, Osiris og Amun.<ref>Seawright, Caroline (3. desember 2001): [http://www.thekeep.org/~kunoichi/kunoichi/themestream/ptah.html#.WQXCK5_X-Uk «Ptah, God of Craftsmen, Rebirth and Creation»], ''The Keep''</ref>
+=== Isis ===
+[[Isis]] framstilt med stadige sammensvergelser mot Ra da hun ønsket at hennes sønn Horus hadde makten.<ref name="Harris"> Harris, Geraldine (1981): ''Gods & Pharaohs from Egyptian Mythology'', London, England: Eurobook Limited, ISBN 0-87226-907-8, s. 24–25.</ref> I en myte skapte Isis en slange for å forgifte Ra og ga ham motgift først da han avslørte sitt hemmelige navn til henne.<ref name="Harris"/> Ra fryktet Isis da hun med kunnskapen om hans hemmelige navn hadde makt til å velte ham og la Horus overta den himmelske tronen.<ref name="Harris"/>
+=== Apep ===
+Apep var en gud for kaos og Ras største fiende. Apep lå under horisonten og forsøkte å sluke Ra mens han reiste mot underverden. Mens han slukte Ra førte det til at solen forsvant og da han var helt slukt var det blitt natt. Apep klarte imidlertid aldri å svelge guden helt, men måtte til sist spytte ham ut, og solen begynte igjen å stige på himmelen og det ble dag.<ref>Seawright, Caroline (3. april 2004): [http://www.thekeep.org/~kunoichi/kunoichi/themestream/apep.html#.WQXBy5_X-Uk «Apep, Demonic Water Snake of Chaos and Enemy of Ra»], ''The Keep''</ref>
+== Referanser ==
+<references/>
+== Eksterne lenker ==
+{{commons category|Ra}}
-Etter en tid ble Ra bekymret for sitt liv på jorden, og ville helst overlate ansvaret til noen andre, så himmelgudinnen Nut tok form av en ku og løftet ryggen. På denne måten løftet hun Ra opp til himmelen. Når solguden gikk av tok Khonsu, måneguden, hans plass og hersket over jorden. Fra da av kunne Ra sees reisende over himmelen i sin spektakulære solbåt hver dag.
 {{Egyptiske guder}}
@@ Linje 42: / Linje 109: @@
 [[Kategori:Egyptisk mytologi]]
 [[Kategori:Solguder]]
+[[Kategori:Dødsguder]]
 [[Kategori:Personifikasjoner]]