Horus’ øye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Wedjat, senere kalt Horus' øye
Et Horusøye- eller Wedjat-pendant

Horus' øye er et gammelegyptisk beskyttelsessymbol, samt et symbol på kongemakt og god helse. Øyet er personifisert i gudinnen Wadjet, (også skrevet Wedjat,[1][2][3] eller Udjat,[4] Uadjet, Wedjoyet, Edjo or Uto[5]). Horus' øye er beslektet med Ras øye, tilhørende en annen gud, Ra, men som representerer mange av de samme konseptene.

Navnet Wadjet kommer av wadj, som betyr «grønn», og har dermed betydningen «den grønne»; for antikkens grekere og romere var øyet kjent som uraeus, av egyptisk iaret, «den oppstandne», avledet av bildet av en kobra som hever seg i beskyttelse.[6] Wadjet var blant de tidligste av de egyptiske gudeskikkelsene som senere ble assosiert med andre gudinner som Bastet, Sekhmet, Mut og Hathor. Hun var vernegud for Nedre Egypt, og den store Nildelta-helligdommen per-nu falt under hennes beskyttelse.[6] Hathor avbildes også med dette øyet.[7]

Begravelsesamuletter var ofte utformet i form av Horus' øye. Horus' øye, eller Wadjet, er «sentralelementet» i syv «gull-, fajanse-, karneol- og lasursteins»-armbånd funnet på mumien til Shoshenq 2.[3] Wedjaten «hadde til hensikt å beskytte faraoen [her] i etterlivet»[3] og beskytte mot ondskap. Gammelegyptiske og -midtøstiske sjømenn malte ofte dette symbolet på skipsbaugen for å sikre trygg sjøfart.[8]

Horus[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Horus

Horus var den gammelegyptiske himmelguden som vanligvis ble avbildet som en falk, mest sannsynlig en lanner- eller vandrefalk.[9] Hans høyre øye, «soløyet», var assosiert med solguden Ra. Øyesymbolet representerer merkene rundt et falkeøye, inkludert «tåremerkene» som kan finnes under øyet. Speilbildet, det vil si venstreøyet, kjent som «måneøyet», representerer månen og guden Djehuti (Thoth).[10]

I en av mytene river Set ut Horus' venstre øye i kampene om tronen i kjølvannet av Osiris' død. Mesteparten av øyet ble gjenopprettet av enten Hathor eller Thoth (med siste del av øyet muligens erstattet på magisk vis). Da Horus' øye ble gjenvunnet ofret Horus det til faren Osiris, i håpet om å vekke ham til live igjen. Dermed ble ofte Horus' øye brukt til å symbolisere offer, helbredelse, gjenopprettelse, og beskyttelse.[11]

Som hieroglyf og tegn[rediger | rediger kilde]

Det finnes syv forskjellige hieroglyfer som representerer øyet, hvorav «ir.t» er vanligst på egyptisk, som også har betydningen «å lage eller gjøre», eller «en som gjør».[5] I egyptisk mytologi var ikke øyet et passivt synsorgan, men mer et middel for handling, beskyttelse eller vrede.

Horus' øye var representert som en hieroglyf, designert som «D10» i Gardiners tegnliste.[12] Den representeres i Unibode-tegnbolken for egyptiske hieroglyfer som U+13080 (𓂀).[13]

Aritmetikk og matematikk[rediger | rediger kilde]

Aritmetiske verdier representert av deler av Horus' øye.
Brøkdeler tegnet som deler av et kvadrat.

På gammelegyptisk var de fleste brøkdeler skrev som en sum av to eller fler stambrøker (en brøk med 1 som teller), der skriftlærde eide svartabeller (se Papyrus Rhind).[14] Dermed ville man i stedet for 34 skrive 12 + 14.

Forskjellige deler av Horus' øye var tenkt å ha blitt brukt av gammelegyptere for å representere 1 delt på de første seks potensene av 2:[15]

Øyets høyreside = 12
Pupillen = 14
Øyebrynet = 18
Øyets venstreside = 116
Den krumme halen = 132
Tåren = 164

Rhind-papyruset inneholder tabeller med «Horus' øye-brøker».[16]

Studier i egyptisk matematikk utført fra 1970-årene til i dag har tydelig vist at denne teorien er feilaktig, og Jim Ritter avviste teorien definitivt i 2003.[17] Utviklingen av symbolene brukt i matematikk, dog liknende de forskjellige delene av Horus' øye, er i dag kjent å være distinkt.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pommerening, Tanja, Die altägyptischen Hohlmaße (Studien zur Altägyptischen Kultur, Beiheft 10), Hamburg, Helmut Buske Verlag, 2005
  2. ^ Stokstad, Marilyn (2007). «Chapter 3: Art of Ancient Egypt». Art History. Volume 1 (3rd utg.). Upper Saddle River, N.J.: Pearson Prentice Hall. ISBN 9780131743205. OCLC 238783244. 
  3. ^ a b c Silverman, David P. Chapter 14 "Egyptian Art". Ancient Egypt. Duncan Baird Publishers, 1997. p. 228.
  4. ^ Alessandro Bongioanni & Maria Croce (ed.), The Treasures of Ancient Egypt: From the Egyptian Museum in Cairo, Universe Publishing, a division of Rizzoli Publications Inc., 2003. p. 622. According to the editors, "Udjat" was the term for amulets which used the Eye of Horus design.
  5. ^ a b Butler, Edward P. «Wadjet». Goddesses and Gods of the Ancient Egyptians: A Theological Encyclopedia. Henadology: Philosophy and Theology. Besøkt October 4, 2010. 
  6. ^ a b The Routledge Dictionary of Egyptian Gods and Goddesses, George Hart, ISBN 0-415-34495-6.
  7. ^ «Lady of the West». Hethert.org. Besøkt 17. januar 2012. 
  8. ^ Charles Freeman, The Legacy of Ancient Egypt, Facts on File, Inc. 1997. s. 91.
  9. ^ Wilkinson, Richard H. (2003). The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt. Thames & Hudson. s. 202.
  10. ^ «Eye of Horus, Eye of Ra (Udjat, Wedjet)». Symboldictionary.net. Besøkt 17. januar 2012. 
  11. ^ Pinch, Geraldine (2004). Egyptian Mythology: A Guide to the Gods, Goddesses, and Traditions of Ancient Egypt. Oxford University Press. s. 131–132
  12. ^ Allen, James P. (2000). Middle Egyptian: An Introduction to the Language and Culture of Hieroglyphs. Cambridge University Press. s. 426
  13. ^ http://www.unicode.org/charts/PDF/U13000.pdf Unicode standard for Egyptian hieroglyphs]
  14. ^ Zaslavsky, Claudia (1993). Multicultural Mathematics: Interdisciplinary Cooperative-Learning Activities, s. 20. ISBN 9780825121814.
  15. ^ Stewart, Ian (2009). Professor Stewart's Hoard of Mathematical Treasures. Profile Books. s. 76–80. 
  16. ^ Hilary Wilson (1995). Understanding Hieroglyphs: A Complete Introductory Guide. London: Michael O'mara Books Ltd.  s. 165
  17. ^ Jim Ritter, «Closing the Eye of Horus: the Rise and Fall of 'Horus-Eye Fractions'», i Under One Sky: Astronomy and Mathematics in the ancient Near East, ed. J. Steele and A. Imhausen, Münster: Ugarit-Verlag, 2002, s. 297-323. Se også: V. Katz (ed.), The Mathematics of Egypt, Mesopotamia, China, India, and Islam: A Sourcebook, Princeton: Princeton University Press, 2007 et E. Robson & J. Stedall (eds.), The Oxford Handbook of the History of Mathematics, Oxford: Oxford University Press, 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Eye of Horus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons