Skarabé

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Ekteskapsskarabé for dronning Tiye fra Amenhotep III. Walters Art Museum, Baltimore

Skarabé er en egyptisk avbildning av pilletrillerbillen, som var den skapende solguden Khepris hellige dyr.

Den egyptiske myten[rediger | rediger kilde]

Skarabeen er et symbol på liv og gjenfødsel og ble benyttet som amulett eller sigill i det gamle Egypt for guden Khepri. Det er blant de mest helligste og mest velkjente av alle egyptiske symboler. Skarabeer ser ut til å ha kommet i bruk i Egypt rundt 2000 f.kr., og skikken har deretter blitt spredt til andre land rundt Middelhavet.

I egyptisk kultur ble solguden symbolisert av et skarabéhode som skjøv solen foran seg over himmelhvelvingen. Skarabeen anses å åpne opp hjertet, gi mot, styrke livskraften og motvirke depresjoner. Gjennom å ta tid for seg selv og sette seg selv i første rekke kan man gi vilkårsløs kjærlighet til seg selv, og kan dermed gi vilkårsløs kjærlighet til andre.

Billen[rediger | rediger kilde]

Skarabeen, eller pilletrillerbillen, er av arten Scarabeus sacer av familien skarabider. Den trives i varme og tørre områder med god tilgang på møkk. Den kan bli opp til 2 – 2,5 cm lang. Forplantning skjer ved at hunnen lokker til seg hannen med en duft, hvorpå de parrer seg. Hunnen legger egget i en pæreformet møkkhaug. Skarabeen blir født med instinktet å samle sammen kuler av møkk. Skarabeen kan klare seg selv etter den er klekket, og den fortsetter å spise møkk til den er stor nok til å forpuppe seg. Skarabeene får bare en unger en gang.

Skarabeen har en bred kropp som er kraftig med slett overflate, og er svart av farge. Hodet er flatt og har 2 antenner, hver med en klubbe. Benene er brede, takkede og tilpasset til å grave med.