Akhnaton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Akhnaton
GD-EG-Caire-Musée061.JPG
Født14. århundre f.Kr.
Død1335 f.Kr.
Amarna
Gravlagt Royal Tomb of Akhenaten
Ektefelle Nefertiti, Kiya
Far Amenhotep III
Mor Teje
Søsken
9 oppføringer
Sitamun, Beketaten, Iset, Nebetah, Henuttaneb, The Younger Lady, Smenkhkare, Thutmose, Kiya
Barn
9 oppføringer
Meritaten Tasherit, Ankhesenpaaten Tasherit, Setepenre, Neferneferure, Neferneferuaten Tasherit, Ankhesenamon, Meketaten, Tutankhamon, Meritaten
Beskjeftigelse Overhode
Nasjonalitet Oldtidens Egypt

Akhnaton (IPA: /ˌækəˈnɑːtən/[1] hieroglyfisk transkripsjon: Aton-ach-en, Jtn-3ḫ-n, også kjent som Ekhnaton,[2] Akhenaton,[3] Ikhnaton[4] og Khuenaten[5][6]), var en egyptisk farao i «det nye riket» (1551-1070 f.Kr.) og i 18. dynasti (1550-1295 f.Kr.). Navnet Akhnaton kan oversettes med «den som er fortreffelig for Aton (et aspekt av solguden Ra)» eller «Atons virksomme ånd».[3] Forut for det femte året av hans regjeringstid var han kjent som Amenhotep IVAmon er tilfreds»), og på gresk Amenophis IV (hieroglyfisk transkripsjon: Imen hetep).[3]

Det er uklart når han eksakt regjerte, fordi egyptisk kronologi er gjenstand for debatt. Antatte datoer for hans regjeringstid strekker seg fra 1375–1338 f.Kr.,[1] 1353–1336 f.Kr.[3] eller 1351–1334 f.Kr. Det er imidlertid klart at han regjerte i 17 år, men hvor lenge forgjengeren Amenhotep III og etterfølgeren Smenkhkare var medregenter er uklart. Det blir antatt at tiden som medregenter strakk seg over et eller to år.

Akhnaton var tredje sønn av Amenhotep III og hans førstedronning Teje. Han var opprinnelig ikke ment å være tronfølger, men inntok denne rollen etter den uventede død til hans eldre bror, kronprins Thutmose. Det har også vært hevdet at han ikke hadde eldre brødre, men denne teorien er ikke alment akseptert. Han etterfulgte faren på tronen ved dennes død på slutten av hans 38-årige regime. Hans førstehustru Nefertiti ble i moderne tid verdensberømt da hennes utsøkte støpte og malte byste ble gjenoppdaget. Den er utstilt i Altes Museum i Berlin, og er blant de mest kjente kunstverker fra oldtiden.

Akhnaton er kjent for sitt forsøk på å forkaste tradisjonell egyptisk polyteisme (dyrkelse av mange guder) til fordel for hedonisme eller monoteisme (dyrkelse av kun én gud). I sitt sjette år som medregent innførte han Aton som den eneste gud. En tidlig inskripsjon sammenligner Aton med solens forhold til stjernene, og senere offisielle nedtegnelser unngår å kalle Aton en gud, men tildeler solguden en status hevet over gudene. Inntil da hadde religionen vært sentrert rundt mange guder med skaperguden Amon i spissen, med et omfattende presteskap sentrert rundt denne guden. Og ved å endre navnet fra Amenhotep IV til Akhnaton, var han Atons talerør eller representant. Han og hans førstehustru Nefertiti var de eneste som tilba Aton direkte, på en lignende måte som i triaden Aton, Shu og Tefnut.

Hans reformer var ikke allment aksepterte, og etter hans død ble hans monumenter demontert og skjult, hans statuer ble ødelagt og hans navn ble fjernet fra kongelistene.[7] Oldtidens egyptiske religion ble gradvis gjeninnført, og etter en del etterfølgende regenter uten noen klar arverett til tronen, overtok det 19. egyptiske dynasti. De diskrediterte Akhnaton og hans umiddelbare etterfølgere, og omtalte Aknaton som «fienden» eller «den kriminelle» i sine nedtegnelser.[8]

Han var glemt inntil Amarnabrevene ble oppdaget i 1887, sammen med Akhenaten – byen han bygde og konstruerte for dyrkelse av Aten, ved Amarna.[9] Tidlige utgravninger av den engelske arkeologen William Flinders Petrie (1853–1942) økte interessen for den enigmatiske faraoen. I 1907 ble en mumie oppdaget i gravkammeret KV55 i kongenes dal, en dal hvor faraoene fra det 18., det 19. og det 20. egyptiske dynasti var gravlagt. Ekspedisjonen ble ledet av den engelske arkeologen og egyptologen Edward Russell Ayrton (1882–1914), som identifiserte mumien med Akhnaton. Dette er omstridt,[10][11][12][13][14] og mye tyder på at faraoen i KV55 er Smenkhkare, Akhnatons etterfølger.

Innføringen av Aton[rediger | rediger kilde]

Akhnaton, Nefertiti og deres barn, og mellom farao og dronningen er Atons strålevifte.

Akhnaton besteg tronen etter faren Amenhotep IIIs død ved slutten av hans 38-årige regjeringstid. I en periode på ett eller to år var han kanskje medregent med Amenhotep III, og det er denne ordningen med medregenter som gjør det vanskelig å fastslå Akhnatons regjeringstid nøyaktig.

I de første årene av hans regime levde Amenhotep IV ved Teben hvor han levde med Nefertiti og sine døtre. I begynnelsen tillot han tilbedelsen av Egypts tradisjonelle guddommer å fortsette, men i nærheten av Karnaktempelet (Amon-Ras store kultsenter) reiste han flere store bygninger, blant annet templer for Aton. Disse bygningene ved Teben ble senere revet ned av hans etterfølgere og benyttet som byggesteiner for nye konstruksjoner i Karnaktempelet: da disse senere ble tatt fra hverandre og gransket av arkeologer ble rundt 36 000 dekorerte steinblokker fra den opprinnelige Aton-bygningen avslørt. Disse hadde bevart mange elementer fra de opprinnelige relieffene og inskripsjonene.[15]

Kongens religiøse reformasjon kan ha begynt med hans beslutning om å feire en festival for Sed (Heb Sed). Dette var en meget uvanlig avgjørelse da en Sed-festival var en form for kongelig jubileum med den hensikt å forsterke faraos hellige kongedømme, og ble tradisjonelt holdt hvert 30. år av en faraos regime.

Forholdet mellom Amenhotep IV og Amon-Ras prester ble gradvis dårligere. I det femte året av hans regime tok Amenhotep IV de avgjørende skritt for å etablere Aton som den eksklusive, monoteistiske guden i Egypt: farao «oppløste presteskapet for alle andre guder... og delte deres inntekter fra disse [andre] kulter for å støtte Aton. For å framheve hans fullstendige lydighet til Aton endret kongen offisielt sitt navn fra Amenhotep IV og til Akhnaton eller ‘Atons tjener’».[16]

Akhnatons femte år markerte også begynnelsen på byggingen av hans nye hovedstad, Akhetaten eller «Atons horisont», på et sted som i dag er kjent som El-Amarna. Ganske snart etter sentraliserte han Egypts religiøse utøvelser til Akhetaten, skjønt byggingen av byen synes å ha fortsatt i flere år. Til ære for Aton ble det i Akhetaten også reist noen av de største tempelkomplekser i oldtidens Egypt. I disse nye templene ble Aton dyrket utendørs i solskinnet istedenfor innendørs et mørkt tempel som hadde vært den tradisjonelle vanen. Det er antatt at Akhnaton selv diktet salmen eller det religiøse diktet Atons store hymne.

En delvis ødelagt steinbyste av Akhnaton.

Innledningsvis presenterte Akhnaton Aton som en variant av den kjente og høyeste guden Amon-Ra (som i seg selv var et resultat av Amon-kultens stigning til makt, noe som førte til at Amon ble slått sammen med solguden Ra) i et forsøk på å presentere sine ideer i en kjent egyptisk, religiøs sammenheng. Imidlertid erklærte Akhnaton i sitt niende år at Aton ikke var kun den øverste guden, men den eneste guden, og at han, Akhnaton, var det eneste mellomledd og formidler mellom Aton og hans folk. Han ga ordre om at Amons templer over hele Egypt skulle bli renset og et antall av inskripsjoner av andre guder ble ødelagt og fjernet.

Atons navn er skrevet forskjellig etter år ni for å fremheve det radikale nye regimet, som omfattet et forbud mot bilder med unntak av solstråledisken. Her ble solstrålene avbildet som hender, som synes å representere Atons usette ånd. Ved den tid var Aton øyensynlig ikke kun en solgud, men heller en universell guddom. Det er viktig å merke seg at representasjonene av Aton ble alltid fulgt av en form for «fotnote» som slo fast at representasjoner av solen som Den Altomsluttende Skaper kun måtte bli forstått som nettopp kun en representasjon av noe som ved sitt vesen besto av et overskridende vesen som ikke kan bli fullstendig eller adekvat representert av noen del av denne skapelsen.

Akhnatons politiske kurs[rediger | rediger kilde]

Akhnaton har i ettertid blitt lovprist for å ha stilt glede, kjærlighet og solen i sentrum av den religiøse dyrkelsen, men ble også kritisert for å ha vært en religiøs fundamentalist og for ha misskjøttet store deler av politikken.

Akhnaton ble etterfulgt av Smenkhkare, som hersket som regent i omkring ett år. Han ble i sin tur etterfulgt av Akhnatons sønn Tutankhamon, som ganske hurtig (sannsynligvis under innflytelse av rådgivere) avskaffet monoteismen og gjeninnsatte de gamle gudene. Hovedstaden ble deretter flyttet tilbake til Teben.

Egennavn og titler[rediger | rediger kilde]

Akhenaton

Han besteg tronen med to ulike egennavn:

imn
n
R4
t p

Amonhotep, «Amon er tilfreds»

M17Y5
N35
R4
X1 Q3
R8S38R19

Amonhotep Netjer-heqa-waset, «Amon er tilfreds. Gud og Hersker over Teben»

Da han besteg tronen ble han også tildelt fire forskjellige titler.

N5L1
F35
Z2N5T21
N35

Trontittelen var Nefer-kheperu-Re, Wa-en-Re, «fullkommen av former, Ras eneste»

E1
D44
X7A28S9

Horus-tittelen var Ka-nekhet-qasut, «den sterke okse med høye par av fjær»

G36
r
M23t
n
iimip
t
Q1t
Z2

Nebti-tittelen var Wr-nesit-em-ipet-sut, «Stor i kongedømmet Karnak»

U39M40N28
Z2
mO28W24
O49
M27

Gull-Horus-tittelen var Utes-khâou-em-iunu-sema, «Den som hever kronen i det sørlige Heliopolis»

KV55[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: KV55

Profil av skallen oppdaget i KV55

I 1907 ble en mumie oppdaget i gravkammeret KV55 i kongenes dal, en dal hvor faraoene fra det 18. til det 20. egyptiske dynasti var gravlagt. Ekspedisjonen ble ledet av den engelske arkeologen og egyptologen Edward Russell Ayrton (1882–1914), som identifiserte mumien med Akhnaton. Genealogisk DNA-testing har påvist at mannen som ble gravlagt i KV55 er far til den senere farao Tutankhamon.[17] Av flere grunner kan imidlertid faraoen i KV55 ikke identifiseres som Akhnaton.[10][18][19][20][21] DNA-analyser har påvist at han ikke er far til Ankhesenamon, som var datter av Akhnaton og den eneste konen til Tutankhamun. Aldersestimat på denne mumien er 20-25 år, og mye tyder på at faraoen i KV55 er Smenkhkare, Akhnatons etterfølger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Collins English Dictionary, 2012
  2. ^ Montserrat 2003, side 105, 111
  3. ^ a b c d Encyclopædia Britannica, 2018
  4. ^ Rogers 1912, side 251
  5. ^ Kitchen 2003
  6. ^ Joyce A. Tyldesley, Egypt: how a lost civilization was rediscovered, University of California Press, 2005
  7. ^ Lise Manniche, Akhenaten Colossi of Karnak (Cairo 6G: American University in Cairo Press, 2000), ix.
  8. ^ Trigger et al. (2001), pp.186-7
  9. ^ Egypt's Golden Empire: Pharaohs of the Sun (2002; New York, NY: PBS Distribution, 2009), Internet video.
  10. ^ a b Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn AkhenatenKV55
  11. ^ «Ancient DNA: Curse of the Pharaoh's DNA». Nature. 472: 404–406. doi:10.1038/472404a. 
  12. ^ NewScientist.com; January 2011; Royal Rumpus over King Tutankhamun's Ancestry
  13. ^ «King Tutankhamun’s Family and Demise». JAMA. 303: 2471. doi:10.1001/jama.2010.818. 
  14. ^ Bickerstaffe, D; The Long is dead. How Long Lived the King? in Kmt vol 22, n 2, Summer 2010
  15. ^ David, Rosalie (1998): Handbook to Life in Ancient Egypt, Facts on File Inc., side 125
  16. ^ David, Rosalie (1998)
  17. ^ «See the KV 55 Mummy & Tutankhamen». Anubis4_2000.tripod.com. Besøkt 25. august 2012. 
  18. ^ «Ancient DNA: Curse of the Pharaoh's DNA». Nature. 472: 404–406. doi:10.1038/472404a. 
  19. ^ NewScientist.com; January 2011; Royal Rumpus over King Tutankhamun's Ancestry
  20. ^ «King Tutankhamun’s Family and Demise». JAMA. 303: 2471. doi:10.1001/jama.2010.818. 
  21. ^ Bickerstaffe, D; The Long is dead. How Long Lived the King? in Kmt vol 22, n 2, Summer 2010

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Amenhotep III 
Farao i Egypt
18. dynasti

Etterfølger:
 Smenkhkare