Wilhelm Rediess

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wilhelm Rediess, Josef Terboven, Vidkun Quisling og Paul Wegener i mottagelse på Stortinget under Statsakten 1942
Wilhelm Rediess (helt fremst til venstre), Kurt Daluege og Josef Terboven (med fatle) på Skeikampen i april 1942.

Wilhelm Rediess (født 10. oktober 1900 i Heinsberg, død 8. mai 1945Skaugum i Asker) var en SS– og politileder under Tysklands okkupasjon av Norge ved andre verdenskrig. Han var også kommanderende general (Obergruppenführer) over alle SS–tropper stasjonert i Norge fra han overtok denne kommandoen den 22. juli 1940 til sin død.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Rediess ble født i Heinsberg, Rhinland i Det tyske keiserrike som sønn av en domstolsansatt. Etter skole og utdannelse ble Rediess elektriker, og i juni 1918 ble han kalt inn i den tyske hæren hvor han tjenestegjorde som infanterist inntil slutten på første verdenskrig i november 1918. Deretter jobbet han igjen som elektriker til han mistet jobben som følge av depresjonen i 1929.

I mai 1925 ble Rediess med i SA og i desember 1925 ble han godkjent som medlem i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti. I 1927 ledet han et SA–kompani i Düsseldorf hvorpå han sammen med sin enhet ble overført til SS i 1930. Som følge av dette fikk han hyppige forfremmelser, og fikk grad av Generalløytnant (SS–Gruppenführer) allerede i 1935.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I starten av krigen hadde Rediess ansvaret for å implementere Raselovene fra Nürnberg i Preussen, hvor han overvåket deportasjonene av jødene fra Østpreussen. Rediess fikk så oppgaven med å utrydde 1 558 jøder som var ansett som mentalt forstyrret eller sinnssyke. Rediess lånte såkalte gassvogner og personell fra andre SS–enheter, hvorpå han utlovet en dusør på ti Reichsmark for hver jøde som ble drept. Oppdraget med å drepe alle sammen tok 17 dager, og Rediess frafalt løftene om dusør.

Som en direkte følge av sitt initiativ ble Rediess gitt kommandoen av SS–enhetene i Norge, med tittel Höherer SS- und Polizeiführer Nord, som belønning.

I mars 1941 kom det inn rapporter om at et stort antall norske kvinner var blitt gravide med tyske soldater, noe som førte til at Rediess implementerte Lebensborn–programmet i Norge. Programmet oppmuntret til å få barn av den ariske rasen og var vanligvis rettet mot SS–enheter. Tilsammen ble det født 8 000 barn i Norge under Lebensborn, noe som gjorde Norge til det landet etter Tyskland med flest registrerte fødsler av ariske barn under andre verdenskrig.

Rediess begikk selvmord ved skyting da det tyske riket kollapset i Norge den 8. mai 1945. Hans levninger ble ødelagt da Rikskommissær Josef Terboven detonerte rundt femti kilo med dynamitt i en bunkerSkaugum–komplekset samme dag.