Lutz Schwerin von Krosigk
| Lutz Schwerin von Krosigk | |||
|---|---|---|---|
von Krosigk under Nürnbergprosessen
|
|||
| Født | 22. august 1887 Rathmannsdorf/Anhalt |
||
| Død | 4. mars 1977 (89 år) Essen |
||
| Yrke | Jurist | ||
| Parti | Intet | ||
| Tysklands rikskansler (fungerende) | |||
| 1945 | |||
| Forgjenger | Joseph Goebbels | ||
| Tysklands riksutenriksminister (fungerende) | |||
| 1945 | |||
| Forgjenger | Arthur Seyß-Inquart | ||
| Tysklands riksfinansminister | |||
| 1932–1945 | |||
| Forgjenger | Hermann Dietrich | ||
|
|
|||
Johann Ludwig (Lutz) Graf Schwerin von Krosigk (født 22. august 1887 i Rathmannsdorf i kongeriket Sachsen, død 4. mars 1977 i Essen i Nordrhein-Westfalen) var en tysk greve og politiker.
Han studerte juss og statsvitenskap i Halle, Lausanne og Oxford. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i hæren, tilslutt som premierløytnant, og ble tildelt Jernkorset. Han giftet seg med friherrinne Ehrengard von Plettenberg i 1918.
Som en moderat konservativ ble han utnevnt til finansminister av Franz von Papen i 1932 og fortsatte i denne posten etter Hindenburgs ønske gjennom perioden med nasjonalsosialistisk styre. Flere medlemmer av hans familie deltok i likvideringsforsøk mot Hitler.
I mai 1945 ble Krosigk utnevnt til Tysklands kansler av fungerende president Karl Dönitz. Regjeringen ble oppløst da dens medlemmer ble tatt til fange av britene i Flensburg 23. mai samme år. Krosigk ble senere satt i arrest i Nürnberg der han i den såkalte Ministerieprosessen 14. april 1949 ble dømt til ti års fengsel, blant annet for gjennom sitt embede å ha organisert plyndring av deporterte jøders eiendom. Han ble imidlertid løslatt ved et amnesti allerede 31. januar 1951.
Krosigk var den første som refererte til jernteppet som senket seg over Europa, et begrep Churchill kort tid etter gjentok i en tale i USA.
Eksterne lenker [rediger]
| Commons: Kategori:Lutz Graf Schwerin von Krosigk – bilder, video eller lyd |
| Forgjenger: Arthur Seyss-Inquart |
Tysklands utenriksminister |
Etterfølger: Konrad Adenauer |
|
|||||