Altmark-saken
| Altmark-saken | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Andre verdenskrig | |||||
Den tyske tankeren Altmark i Jøssingfjorden, februar 1940
|
|||||
|
|
|||||
| Dato | 16. februar 1940 | ||||
| Sted | Jøssingfjorden, Norge | ||||
| Resultat | |||||
| Britisk seier | |||||
| Parter | |||||
| Kommandanter | |||||
| Philip Vian | Heinrich Dau | ||||
| Styrker | |||||
| HMS «Cossack» | Tankeren «Altmark» | ||||
| Tap | |||||
| - | 7 drepte | ||||
«Altmark»-saken viser til en hendelse som fant sted i Norge i februar 1940. «Altmark» var et tysk militært støtteskip til krysseren «Admiral Graf Spee», som hadde drevet aksjoner mot britiske handelsskip i Sør-Atlanteren. «Altmark» tok seg av fangene fra disse handelsskipene og måtte gå kryssgang over Atlanterhavet med 300 fanger ombord. Under overfarten benyttet «Altmark» norsk og andre nøytrale flagg. Til dette formålet var «Altmark» blant annet utstyrt med justérbar skorstein. 14. februar kom «Altmark» inn i norsk territoralfarvann og heiste tysk marineflagg. Skipet ble inspisert av norsk nøytralitetsvakt som ikke oppdaget fangene hun hadde ombord. Angiveligvis var inspeksjonene overflatisk.
For britene var «Altmark» et todelt problem, da de ikke var sikre på om «Altmark» fraktet fanger. Hvis de hadde bordet skipet, og det hadde vist seg at det ikke var fanger ombord, ville de ha satt seg selv i et dårlig lys. Hvis det derimot var fanger ombord kunne de kreve svar fra den norske regjeringen om hvorfor de tillot tyske krigsskip med fanger ombord i eget farvann.
Utenfor Jæren møtte «Altmark» 16. februar flere britiske jagere og ble tvunget til å søke dekning i Jøssingfjorden. En britisk bordingsaksjon kom ikke igang på grunn av to norske kanonbåter som hevdet at «Altmark» var blitt undersøkt og ikke hadde fanger ombord. På grunn av dette måtte den britiske sjefen kontakte admiralitetet for nærmere instrukser.
Disse instruksene fikk han senere på kvelden. «Altmark» skulle bordes og hvis nordmennene åpnet ild skulle ilden besvares. På denne tiden hadde «Altmark» lettet anker og forsøkte å renne HMS «Cossack» i senk, med det resultat at «Altmark» grunnstøtte. Kort tid etter ble «Altmark» bordet av britene og de 300 britiske fangene ble satt fri. Sju tyske sjømenn ble drept under aksjonen.
«Altmark» ble en stor propagandaseier på den britiske hjemmefronten. Spesielt for sjefen for den britiske marinen, Winston Churchill. I tillegg var spesielt Frankrike tilhenger av å benytte «Altmark»-episoden som et påskudd for videre aksjoner i Norge.
For Norges vedkommende ble «Altmark» et diplomatisk problem. På den ene siden hadde britene krenket norsk nøytralitet, og på den andre siden hadde ikke tyskerne lov til å transportere fanger i norsk farvann. Tyskerne var både først og mer markant på å bryte norsk nøytralitet, noe Norge hadde avkreftet ved tre anledninger.
For Tysklands vedkommende ble «Altmark»-saken den utslagsgivende faktoren til en tysk invasjon i Norge – operasjon Weserübung – siden tyskerne ikke lenger stolte fullstendig på den norske nøytraliteten og sikkerheten til de tyske handelsskipene som fraktet jernmalm fra Narvik.[1]
Nasjonal Samlings avis Fritt Folk lanserte ordet jøssing etter Jøssingfjord og Altmark-saken. Tanken var at ordet skulle brukes foraktelig om engelskvennlige nordmenn. Etter hvert ble ordet tatt opp av Hjemmefronten og brukt som navn på deres tilhengere i Norge. Ordet ble offisielt forbudt i 1943, enda det var Quisling som oppfant det.
[rediger] Referanser
- ^ «Når Hitler fikk høre om fartøysangrepet og frigjøringen av de britiske fangene fikk han et voldsomt raseriutbrudd. Admiral Raeder mente at 'Incidenten stilte hele spørsmålet i et nytt lys, da den viste at regjeringen i Oslo ikke lengre var i stand til å opprettholde nøytraliteten. Det fremgikk forøvrig at regjeringen ikke heller hadde den hensikten.'», fra Slaget om Norge 1940, side 50
[rediger] Litteratur
- François Kersaudy, Slaget om Norge 1940, Fischer & co, (2005) ISBN 978-91-85183-88-3
- Frischauer, Willi; & Jackson, Robert, The Navy's Here! The Altmark Affair