Standartenführer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Insignier for SS-Standartenführer

Standartenführer var en paramilitær grad som ble brukt både i Sturmabteilung (SA) og Schutzstaffel (SS). Den ble innført som en tittel i 1925, og ble en grad i 1928. Den ble gitt til kommandanter for avdelinger kalt Standarten, med 300–500 mann.

I 1929 ble den delt i to grader, Standartenführer (I) og Standartenführer (II). Dette systemet ble oppgitt allerede i 1930 da både SA og SS utvidet gradssystemene.

Da NSDAP kom til makten i 1933 var Standartenführer den høyeste feltoffisersgrad, og tilsvarte oberst i Wehrmacht.

Insigniene bestod av et enkelt eikeløv på begge jakkeslag. Dette var en av de første grader for insignier på begge jakkeslag ble innført, til fordel for insignier på et jakkeslag og enhetsmerke på det andre. En Standartenführer i Waffen-SS bar også skuldermerker som oberster i Wehrmacht.



Lavere grad:
 Obersturmbannführer 
Grad i Schutzstaffel og Sturmabteilung
Standartenführer
Høyere grad:
 Oberführer