Karl Dönitz
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Karl Dönitz | |||
|---|---|---|---|
 Storadmiral Karl Dönitz |
|||
| Født | 16. september 1891 Grünau utenfor Berlin |
||
| Død | 24. desember 1980 Aumühle |
||
| Troskap | Tyske keiserriket til 1918 Weimarrepublikken til 1933 Nazi-Tyskland til 1945 |
||
| Tjenestetid | 1910 - 1945 | ||
| Rang | Storadmiral | ||
| Enhet |  Den tyske keiserlige flåte.svg){kind=small} Reichsmarine Kriegsmarine |
||
| Kommandoer | Kriegsmarine |
||
| Militære slag | Første verdenskrig Andre verdenskrig |
||
| Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors med ekeløv | ||
| Senere arbeid | Skrev to memoarbøker | ||
Karl Dönitz (født 16. september 1891, død 24. desember 1980) var en tysk offiser og statsmann.
Han ble født i Grünau utenfor Berlin, og gikk inn i den tyske marinen i 1910, hvor han deltok under første verdenskrig frem til han ble tatt som krigsfange av britene. Under andre verdenskrig var han sjef for det tyske ubåtvåpen og storadmiral. Den 31. januar 1943 overtok han kommandoen over den tyske krigsmarinen etter Erich Raeder. Han mistet begge sønnene sine, Klaus og Peter, i sjøkrigen. Etter Hitlers død ble den partiløse Dönitz 30. april 1945 Tysklands president, med greve Lutz Schwerin von Krosigk som rikskansler, fra 1. mai 1945 til 23. mai 1945. Den 7. mai gav han general Alfred Jodl tillatelse til å kapitulere betingelsesløst.
Regjeringen Dönitz ble tatt til fange av britene i Flensburg den 23. mai. I de siste dagene hadde regjeringens myndighetsområde i praksis begrenset seg til et lite område på 14 kvadratkilometer. Under Nürnbergprosessen ble Dönitz av seierherrene dømt til 10 års fengsel, blant annet for ha gitt ordre til og organisert en uinnskrenket ubåtkrig. Ettersom Dönitz ikke hadde gjort noe som ikke også hans allierte motstandere, som ikke ble tiltalt, også hadde gjort, var det også mange allierte offiserer som protesterte mot forfølgelsen av Dönitz og sendte ham støtteerklæringer, og denne behandlingen av Dönitz har siden vist seg meget kontroversiell.
Dönitz ble holdt som fange til 1956, og bosatte seg deretter i en landsby nær Hamburg, hvor han skrev to memoarbøker. I sine siste leveår ble Dönitz overveiende rehabilitert. Han døde julaften 1980 i Aumühle og ble begravet 6. januar året etter. Ved den store begravelsen ble han hedret av en rekke utenlandske marineoffiserer og tidligere fiender.
[rediger] Publikasjoner
- Zehn Jahre, Zwanzig Tage (1958)
- Mein wechselvolles Leben (1968)
| Forgjenger: Paul von Hindenburg (1934) |
Tysklands president (1945)
|
Etterfølger: Theodor Heuss fra 1949 |
