Holmenkollbakken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°57′52″N 10°39′58″Ø

Holmenkollbakken
Nye Holmenkollbakken under åpningsrennet 3. mars 2010Foto: Egil Kvaleberg
Nye Holmenkollbakken under åpningsrennet 3. mars 2010
Foto: Egil Kvaleberg
Sted Norge Oslo
Konstruktør, arkitekt JDS Architects ved Julien De Smedt
Åpnet 1892
Siste større ombygging 2008-10
K-punkt (bakkest.) K120 (HS134)
Anerkjent bakkerekord 141 m - Østerrike Andreas Kofler, 5. mars 2011
Tilskuerkap. 70 000[trenger referanse]
Mesterskap, viktige renn VM 1930, 1966, 1982, 2011, OL 1952, verdenscup (Holmenkollrennet), kontinentalcup kvinner, NM
Wikimedia Commons Holmenkollbakken på Commons

Holmenkollbakken er en hoppbakke som ligger i Holmenkollen i Oslo. Bakken er et landemerke i Oslo, Norges mest besøkte turistattraksjon[1][2], og er trolig verdens mest kjente hoppbakke. Med historie tilbake til 1892 er den også en av verdens eldste hoppbakker som fremdeles er i bruk.[3] Etter siste ombygging har Holmenkollbakken K-punkt 120 meter og bakkestørrelse 134 meter. Den ble brukt under OL i 1952 og VM i 1930, 1966, 1982 og 2011. Bakken brukes også årlig i verdenscupen i spesialhopp og kombinert.

Bakkerekorden er 141 meter, satt av Andreas Kofler (Østerrike) 5. mars 2011. Anders Jacobsen hoppet 142,5 meter under NM stor bakke 8. februar 2011.

Holmenkollbakken er blitt ombygd til sammen 19 ganger, siste gang foran VM i 2011. Dagens Holmenkollbakke er tegnet av det belgisk-danske arkitektfirmaet JDS Architects. Bakken er eid av Oslo kommune.

Etter siste ombygging er det meningen at bakken skal utstyres med plastmatter, slik at den også skal kunne brukes i sommerhalvåret, blant annet til renn i Sommer Grand Prix. Men høsten 2011 var det ennå ikke bevilget penger til dette, og Skiforbundets hoppsjef Clas Brede Bråthen mente da at plasten tidligst kunne være klar til bruk i 2013.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Forhistorien: Iversløkken og Husebyrennet[rediger | rediger kilde]

Holmenkollbakken i februar 2007.
Foto: Mathias Stang

Første gang det ble arrangert hopprenn i det daværende Kristiania var på Iversløkken ved St. Hanshaugen i 1866. To år etter deltok blant annet Sondre Norheim fra Morgedal i rennet på Iversløkken, og imponerte tilskuerne med teknikken sin, blant annet på grunn av hælbindingene han brukte. Noen vintre med lite snø gjorde at skirennet ble flyttet til Bærum fra 1875.

13. februar 1879 ble det første Husebyrennet arrangert, i Husebybakken (Kastellbakken) ved gården Søndre Huseby i daværende Aker herred. Husebyrennet ble arrangert årlig med unntak av 1880 og 1882, og besto hovedsakelig av kombinert og langrenn. Programmet varierte likevel noe fra år til år – i 1884 var det bare hopprenn og i 1887 bare langrenn, og enkelte år var det også innslag av det vi i dag vil kalle slalåm og utfor.[5] Snømangel i 1889, 1890 og 1891 gjorde det vanskelig å få avholdt Husebyrennet som planlagt, i 1890 måtte det sågar flyttes til Frognerseteren. Fra 1892 flyttet Skiforeningen Husebyrennet permanent til Holmenkollen.

1892-1930: De første Holmenkollrennene[rediger | rediger kilde]

Sitat Den fyrste kom glidande ut or skodda, so uventa som utnemningi av den siste kyrkjestatsraad Sitat
– Avisen Fjordenes Blad om Holmenkollrennet 1912[6]

Den første Holmenkollbakken var en ren naturbakke med naturlig tilløp og hopp av kvister og snø. Bakken hadde slette og tilskuerplass på Besserudtjernet, på samme sted som Holmenkollbakken ligger i dag. Det første Holmenkollrennet besto av kombinert med langrenn lørdag 30. januar 1892 og hopprenn søndag 31. januar. Arne Ustvedt satte den første bakkerekorden med 21,5 meter.

Bakken ble utbedret for første gang i 1894, da en kul like ovenfor hoppet ble fjernet. Det første permanente hoppet av stein ble bygd i 1904, og tre år senere ble unnarennet gravd ut og gjort brattere. En to meter høy oppbygning av stein på toppen av bakken ble bygd i 1910, og i 1913 ble det første egentlige «tårnet» satt opp, et 9,5 meter høyt stillas av tre. I denne utgaven av bakken kom bakkerekorden opp i 46 meter, av Jacob Tullin Thams i 1922. Trestillaset falt sammen dagen etter Holmenkollrennet i 1927. Det ble erstattet samme år av et nytt, 19 meter høyt stillas.

I mange år besto Holmenkollrennene av kombinert og langrenn. Etter hvert kom det til spesielt hopprenn for junior (18-20 år) og aldersgruppen over 32 år. Spesielt hopprenn for alle over 20 år (senere 16 år) ble først arrangert i Holmenkollen i 1933. Unntaket var i 1930, da det ble arrangert FIS-renn (senere gitt VM-status) i nordiske grener i Holmenkollen, med blant annet spesielt hopprenn.

Kongefamilien var første gang til stede i Holmenkollen i 1906, og kongen eller andre representanter for kongefamilien har overvært Holmenkollrennet nesten hvert år siden. Kronprins Olav deltok i juniorklassen i Holmenkollrennet i 1922 og 1923. Kong Haakon var på til sammen 42 Holmenkollrenn, mens kong Olav overvar hele 72 renn.

Mellomkrigstiden: Besserudtjernet tappet, nye utbygginger[rediger | rediger kilde]

Holmenkollbakken med Besserudtjernet i juli 2002.
Foto: Olivier Bruchez

Flere år var det store problemer med vann på isen på Besserudtjernet, som var slette i bakken og hadde oppsatt tribuner til hvert Holmenkollrenn. Besserudtjernet var blitt til ved at en bekk på Besserudmyra ble demmet opp i slutten av 1880-årene, for å være vannkilde til det nye Holmenkollen turisthotell. Det tre meter dype tjernet ble tappet ned med én meter i 1928, men det fjernet ikke problemet med overvann. Fra 1930 ble Besserudtjernet tappet helt ned og etter hvert gravd ut. Etter dette var det vann i tjernet bare om sommeren, mens bunnen av tjernet fungerte som slette i bakken om vinteren.

Med unntak av det aller første rennet i 1892, ble hopprennet under Holmenkollrennene de første tiårene holdt på en mandag. Først i 1926 gikk man over til å holde hopprennet på søndag. I 1925 ble hopprennet for første gang kringkastet på radio.[7]

Til tross for nye utbygginger, mente mange likevel at Holmenkollbakken var for liten. I 1937 sendte Skiforeningen ut et skjema til 240 kombinert- og spesialhoppere, med spørsmål om hva utøverne mente om bakken. Blant de som svarte på undersøkelsen var Birger Ruud, som likte bakken, men mente at den var for liten til internasjonale renn.[8]

Oslo ble tildelt VM på ski 1940, og Holmenkollbakken ble utbygd til mesterskapet. I 1938 ble hoppet flyttet oppover og hevet, og det ble gravd ut i overgangen. Samme år startet byggingen av et nytt, 40 meter høyt tårn av betong og trefagverk, men det nye tårnet sto ikke ferdig før sommeren/høsten 1939. Under Holmenkollrennet 1939 ble bakkerekorden forbedret hele 7 ganger, sist til 62 meter av svenske Sven Selånger. Bakkerekorden hans var den første av en utlending, og bidro også til at han ble første utlending som vant spesialhopprennet i Holmenkollen. Det ble arrangert Holmenkollrenn i 1940, med nye bakkerekorder, men både VM og OL 1940 (som for første gang skulle holdes samme sesong) ble avlyst på grunn av utbruddet av 2. verdenskrig.

Tiårene etter krigen: OL 1952 og VM 1966[rediger | rediger kilde]

Kong Olav V i Holmenkollbakken, ca. 1975
Foto: Henrik Ørsted / Oslo Museum

Det ble ikke hoppet i Holmenkollen de fem årene krigen varte. Blant annet «glemte» man å tappe ut vannet i Besserudtjernet høsten 1940, og det ble satt igang sprengningsarbeider som også gjorde det umulig å hoppe.[9] Under fredsrennet i 1946 var det ca. 106 000 tilskuere i bakken. Oslo ble tildelt OL 1952, og Holmenkollbakken ble utbygd videre. Ledet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten ble tårnet ombygd, og under hoppet ble det gitt plass til Skimuseet og en restaurant. Tårnet ble hvitmalt og fikk heis, mens det ble utgravd i Besserudtjernet. Det ble satt opp permanente tribuner av tre, samt nytt dommertårn og kongetribune. Under spesialhopprennet i OL var det 104 102 betalende tilskuere[10], samt et femsifret antall på Gratishaugen, til sammen anslagsvis mellom 120 000 og 150 000. Det kan ha vært det hopprennet i historien med flest tilskuere. (130 000 tilskuere skal ha vært tilstede ved OL-hopprennet i Olympiabakken i Garmisch-Partenkirchen i 1936.[11])

Spesialhopprennet under Holmenkollrennene ble for første gang avlyst i 1954, da sterk vind gjorde det umulig å hoppe. I stedet ble det holdt et eliterenn i bakken 4. april. I 1962, foran VM 1966, ble bakken utvidet ytterligere, da tårnet ble utvidet bakover og oppover. Året etter ble det for første gang gjort TV-opptak av hopprennet i Holmenkollen. Foran VM-rennet i stor bakke var det tåke i Holmenkollen. Tåka ble bekjempet ved hjelp av tørris fra fly, men dette gjorde at det i stedet begynte å snø, og forholdene under rennet ble ujevne og vanskelige.[12] Små ombygginger av bakken ble gjort på 1970-tallet, blant annet ble ovarennet flombelyst fra 1977 (flombelysning av resten av bakken kom først i 1992) og heisen i tårnet ble skiftet ut i 1978.

I 1973 og 1974 ble rockefestivalene Ragnarock arrangert i Holmenkolllbakken.

1980-2000: VM 1982, Ta sjansen og Sommerkonsert[rediger | rediger kilde]

Holmenkollbakkens karakteristiske profil, august 2005.
Foto: Lukas Riebling

Oslo ble tildelt VM 1982, og også foran det mesterskapet ble Holmenkollbakken utvidet. Tårnet ble utvidet enda mer, det ble tatt i bruk et elektronisk lengdemålingssystem (av det østtyske merket Robotron), og det ble montert en bevegelig startplattform. Det ble også sprengt ut enda mer i unnarennet, slik at Besserudtjernet ble 7 meter dypere. Tretribunene ble erstattet av tribuner av betong. Det ble også bygd nye dommerbokser, kommentatorbokser og kongetribune. Under Holmenkollrennet i 1980 kom det første hoppet over 100 meter i Holmenkollbakken, da Tom Levorstad hoppet 105 meter. De to første som prøvde bakken etter denne ombyggingen, ei uke før rennet i 1980, var de to rennlederne Torbjørn Yggeseth og William Nygaard, som da var 46 og 37 år gamle.[13][14]

VM-rennet i stor bakke i 1982 ble igjen plaget av tykk tåke, men da ble det ikke gjort forsøk på å fjerne tåka med tørris. I 1983 fikk Skimuseet nye lokaler, utsprengt i fjellet ved hoppet. Mindre forbedringer av bakken ble gjort i 1992 og 2000, da blant annet kulen fikk profil tilpasset V-stilen. I 1990 gjorde snømangel at det spesielle hopprennet måtte avvikles på porselenssporet i ovarennet, og det kunne derfor ikke telle som verdenscuprenn. Det spesielle hopprennet ble for andre gang etter krigen avlyst i 1994, på grunn av for sterk vind.

Det TV-sendte show-rennet Ta sjansen ble arrangert i Besserudtjernet fra 1983 til 2002. Fra 1984 ble det holdt sommerkonsert på scenen i Besserudtjernet.[15]

Rødkleiva, nytt VM og ny Holmenkollbakke[rediger | rediger kilde]

Oslo søkte om ski-VM 2009, men tapte overraskende avstemningen i 2004 mot Liberec som fikk mesterskapet. Oslo søkte igjen om VM 2011, og vant avstemningen i 2006 mot Val di Fiemme og Zakopane. I forbindelse med VM-søknadene, samt diskusjon om Vikersundbakkens status som fortsatt nasjonalarena i skiflyging, kom det opp forslag om å bygge en ny skiflygingsbakke i Rødkleiva i Nordmarka i Oslo. Alt i 1912 hadde Fritz Huitfeldt i Skiforeningen foreslått å bygge en større hoppbakke i Rødkleiva, og ideen dukket opp igjen på 1930-tallet.[16] Den nye planen var å bygge en normalbakke først, og deretter bygge den ut til skiflygingsbakke. Normalbakken skulle brukes under ski-VM i 2011, i tillegg til Holmenkollbakken. På sikt skulle bakken i Rødkleiva overta for både Vikersundbakken og Holmenkollbakken.[17] Denne planen ble vedtatt av skitinget i Norges Skiforbund i mai 2005.[18] Etter sterke protester, særlig fra Vikersund, omgjorde skitinget vedtaket i juni 2008.[19]

Med K-punkt 115 meter og bakkestørrelse 128 meter var Holmenkollbakken uansett for liten og gammeldags for et nytt VM. Etter at Oslo i 2006 fikk tildelt VM 2011, utlyste Oslo kommune en arkitektkonkurranse for å avgjøre utformingen av den nye Holmenkollbakken.[20] Av de 104 innkomne forslagene ble det belgisk-danske arkitektfirmaet JDS Architects' forslag «Nye Holmenkollen Fyr» valgt.[21] Oslo kommune hadde i utgangspunktet satt en kostnadsramme på 581 millioner kroner for hele Holmenkollen nasjonalanlegg, hvorav 340 millioner skulle brukes på den nye Holmenkollbakken og resten til ny normalbakke i Midtstuen, modernisert langrennsarena osv.[22] Underveis i planleggingen og byggingen av skianlegget steg kostnadene, og den endelige prisen for hele anlegget kom i august 2009 opp i 1,8 milliarder kroner. Den store budsjettoverskridelsen førte til at Oslos byråd for næring og idrett Anette Wiig Bryn gikk av.[23]

Øvre del av tårnet i Holmenkollbakken med «Diamanten» på toppen, mars 2006. Hopperen er kombinertløper Felix Gottwald.
Foto: Alexander Nilssen

Tribunene, dommertårnet og scenen i Besserudtjernet ble revet i september 2008. Rivingen av tårnet i den gamle bakken startet 16. oktober, da «Diamanten», toppen av tårnet, ble fjernet. «Diamanten» ble senere solgt på eBay og kjøpt av gründeren Tommy Sharif for 37 300 dollar.[24] Den er senere blitt montert ved den nye Midtstubakken, der den skal bli varmestue for de mindre hoppbakkene i anlegget.[25] Etter at «Diamanten» var fjernet, tok det fyr i toppen av tårnet om kvelden 17. oktober. Brannen ble slukket etter en times tid, og oppsto sannsynligvis etter bruk av en skjærebrenner under rivningsarbeidet.[26][27] Byggingen av den nye bakken startet i januar 2009, og pågikk helt til sommeren 2010, etter at bakken var åpnet og tatt i bruk.

Nye Holmenkollbakken under bygging i august 2009
Nye Holmenkollbakken 14. mars 2010.
Foto: Erlend B. Bjørtvedt

Byggingen av den nye Holmenkollbakken gjorde at verdenscuprennene i spesielt hopp og kombinert vinteren 2009 ikke kunne holdes der. De ble i stedet holdt i Vikersund.

Den nye Holmenkollbakken har tårn/tilløp av stål og tribuner av stål og betong. Bakken har permanent vindskjerming med to «armer» som følger hele bakken og avsluttes i tribunene på begge sider. Vindskjermene er ca. 2 meter høye ved hoppkanten og 12 meter på det høyeste.[28] Et åpent utsiktsplatå ligger på toppen av tårnet. Etter JDS Architects' planforslag for bakken skulle det på toppen av tårnet være store lyskastere som skulle sende en lysstråle oppover mot himmelen som en forlengelse av tilløpets profil. Det er imidlertid ikke realisert pr. januar 2011.[29] En stolheis går fra bakkeplan og opp til kulen, og en skråheis (kabinheis) går på undersiden av tilløpet. Tribuneanlegget i amfiet har plass til 20 000 tilskuere, i tillegg er det terrengtribuner til ca. 10 000 tiskuere. Det er også bygd nytt dommertårn og ny kongetribune.

Besserudtjernet er tappet og fjernet helt, og innsigsvannet går i en 585 meter lang tunnel til et nytt, kunstig tjern i Midtstulia, der det skal brukes som reservoar for snøproduksjon.

Sagen-/Romøren-kontroversen[rediger | rediger kilde]

Den nye Holmenkollbakken ble åpnet med et nasjonalt åpningsrenn med 21 inviterte hoppere 3. mars 2010. Oslo kommune plukket ut Anette Sagen til å gjøre åpningshoppet, etter at kommunen hadde invitert publikum til å foreslå kandidater.[30][31] Dagen før den offisielle åpningen testhoppet imidlertid Bjørn Einar Romøren og elleve andre hoppere i bakken.[32] Saken skapte mye engasjement blant publikum, men Anette Sagen gjorde det offisielle åpningshoppet som planlagt 3. mars.[33] Landslagsledelsen reagerte med å utelate Romøren fra de to neste verdenscuprennene, mens Norges Skiforbund ila styreleder i Kollenhopp Roar Gaustad og rennleder i Holmenkollbakken Torgeir Nordby en irettesettelse.[34]

Anette Sagens åpningshopp var på 106,5 meter. Rune Velta vant åpningsrennet med et hopp på 141 meter, som var ny bestenotering i Holmenkollbakken.[35] De første offisielle rennene i bakken var kontinentalcuprenn for menn 6. og 7. mars og verdenscuprenn 14. mars.

Kvinner i Holmenkollbakken[rediger | rediger kilde]

De 17 og 14 år gamle hoppjentene Johanne Kolstad og Hilda «Nusse» Braskerud fra Nordre Land hoppet i Midtstubakken og Nydalsbakken i Oslo vinteren 1931, og ble svært populære. Etter dette ønsket mange at de skulle få hoppe under Holmenkollrennet. Skiforeningen avslo fordi de mente at å la jentene hoppe ville ødelegge folks bilde av Holmenkollbakken, at den ikke var så stor og krevende som den faktisk var.[36]

Den første jenta som fikk hoppe i Holmenkollbakken var Anita Wold fra Trondheim. Hun fikk avslag første gang hun søkte om å få hoppe der, fordi hun ikke hadde fylt 18 år. Men i 1974 fikk hun åpne Holmenkollrennet som prøvehopper[37], og hun var også prøvehopper i 1975.[38]

På slutten av 1990-tallet var Karla Keck (USA) og Eva Ganster (Østerrike) prøvehoppere i Holmenkollbakken.[39] Det første offisielle rennet for kvinner i Holmenkollbakken ble arrangert i 2000. Det ble arrangert renn for kvinner årlig til og med 2005[40], siste gang som en del av den da nystartede kontinentalcupen for kvinner. NM i stor bakke, med kvinneklasse, ble arrangert i Holmenkollbakken i 2004 og 2006. (Se også artikkel Spesialhopprenn i Holmenkollbakken.)

Siden 2005 er det ikke blitt holdt internasjonale renn for kvinner i Holmenkollbakken. FIS' hoppkomité bestemte i oktober 2003 at det ikke skulle arrangeres renn for kvinner i storbakker, og rennene i Holmenkollen i 2004 og 2005 ble gjennomført på dispensasjon fra FIS.[41][42] Senere har imidlertid reglene blitt myket opp noe.

Anette Sagen åpnet den nye Holmenkollbakken i mars 2010 (se avsnitt over), men kvinnene fikk ikke hoppe i Holmenkollen under VM 2011, da det kun ble arrangert konkurranse for kvinnene i Midtstubakken. NM i stor bakke for kvinner 2011 ble arrangert i storbakken i Vikersund, selv om storbakkerennet for menn gikk i Holmenkollbakken.

Utenlandske deltakere[rediger | rediger kilde]

Crystal Clear app kblackbox.pngUforståelig: Dette avsnittet kan være vanskelig å forstå og artikkelen bør derfor gjennomgå en grundig opprydning, eventuelt fjerning.

Den første utlending som hoppet i Holmenkollen skal ha vært briten E.C. Richardson, som hoppet utenfor konkurranse i 1896. Første gang utlendinger deltok offisielt i kombinert i Holmenkollbakken var i 1903, da ni svensker deltok. Den første utlending som vant hopp eller kombinert i Holmenkollen var Sven Selånger, også han fra Sverige, som vant spesialhopprennet i 1939. I det samme rennet ble han også den første utlending som satte bakkerekord i Holmenkollbakken, med 62 meter.

År Land
1903 Sverige Sverige
1909 Tyskland Tyskland
1909 Frankrike Frankrike
1910 Sveits Sveits
1911 USA USA
1911 Østerrike-Ungarn Østerrike-Ungarn
1912 Finland Finland
1914 Böhmen Böhmen
1921 Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia
1924 Danmark Danmark
1926 Canada Canada
1928 Japan Japan
År Land
1930 Jugoslavia Jugoslavia
1930 Polen Polen
1933 Nederland Nederland
1933 Storbritannia Storbritannia
1934 Østerrike Østerrike
1936 Ungarn Ungarn
1948 Sovjetunionen Sovjetunionen
1950 Island Island
1951 Italia Italia
1960 Øst-Tyskland Øst-Tyskland
1960 Vest-Tyskland Vest-Tyskland
1982 ? Spania Spania
År Land
1980-tallet ? Bulgaria Bulgaria
1992 Samveldet av uavhengige stater SUS
1992 Estland Estland
1992 Slovenia Slovenia
1993 Tsjekkia Tsjekkia
1993 Slovakia Slovakia
1993 Russland Russland
1996 Hviterussland Hviterussland
2001 Sør-Korea Sør-Korea
2002 Kasakhstan Kasakhstan
2010 ? Ukraina Ukraina

For årene til og med 1930 omfatter oversikten også juniorklasse og/eller klasse B.

Kilder:

  • Tim Ashburner: The history of ski jumping. Quiller Press, Wykey 2003. ISBN 1-904-057-15-2 (s. 36-37)
  • Holmenkollen – Historien og resultatene, s. 189-197 (se under)
  • Jens Jahn, Egon Theiner: Enzyklopädie des Skispringens. AGON Sportverlag, Kassel 2004. ISBN 3-89784-099-5, s. 170-171
  • FIS' resultatdatabase (besøkt 5. januar 2012)

Bakkerekorder[rediger | rediger kilde]

Andreas Kofler i svevet under hoppet som ble ny bakkerekord på 141 meter den 5. mars 2011. Rekorden ble satt under lagkonkurransen i ski-VM 2011.
Foto: Maria Torvund
Dato Navn Lengde
31. januar 1892 Norge Arne Ustvedt 21,5 m
30. januar 1893 Norge Ingemann Sverre 22 m
1893 Norge Jonas Holmen 22,5 m
1893 Norge Iver Dahl 23 m
24. februar 1896 Norge Kristian Tandberg 24 m
1896 Norge Cato Aall 24,5 m
1897 Norge Eivind Roll 25 m
1897 Norge Morten Hansen 25,5 m
3. februar 1902 Norge Reidar Gjølme 29,5 m
1. mars 1909 Norge Leif Berg 31 m
6. mars 1911 Norge Tore Viker 33 m
1914 Norge Paul Braathen 33,5 m
1914 Norge Johs. Thomassen 34 m
2. mars 1914 Norge Ole Grimsby 35 m
1917 Norge Gregorius Gravlid 35,5 m
1917 Norge Hans Olsen Oset 36 m
26. februar 1917 Norge Inge Roll 37,5 m
1918 Norge Ivar S. Dahl 38 m
25. februar 1918 Norge Josef Henriksen 42 m
27. februar 1922 Norge Narve Bonna 43,5 m
27. februar 1922 Norge Jacob Tullin Thams 46 m
1928 Norge Harald Sørensen 47 m
1928 Norge Hans Vinjarengen 47,5 m
4. mars 1928 Norge Alf Andersen 48 m
3. mars 1929 Norge Roar Hellum 48,5 m
3. mars 1929 Norge Bjarne Rosén 49,5 m
3. mars 1929 Norge Arvid Smedsrud 50 m
28. februar 1930 Norge Reidar Andersen[43] 50 m
2. mars 1930[44] Norge Birger Ruud][44] 50 m
2. mars 1930 Norge Birger Ruud[44] 50 m
2. mars 1930 Norge Olav Ulland 50,5 m
2. mars 1930 Norge Knut Kobberstad 51 m
2. mars 1930 Norge Reidar Andersen 52 m
6. mars 1938 Norge Trygve Gundersen 54,5 m
5. mars 1939 Norge Harry Lagert 55 m
5. mars 1939 Norge Torstein Skinnarland 57 m
5. mars 1939 Norge Magnar Fosseide 58 m
5. mars 1939 Norge Ole Jansen 58 m
5. mars 1939 Norge Tore Fossbekk 59 m
5. mars 1939 Norge Einar Burdal 59,5 m
5. mars 1939[45] Sverige Sven Selånger 62 m
Dato Navn Lengde
5. mars 1939 Norge Kaare Wahlberg[45] 62 m
5. mars 1939 Sverige Sven Selånger[45] 62 m
3. mars 1940 Norge Reidar Karlsen 65,5 m
3. mars 1940[46] Norge Sigurd Haanes 66 m
3. mars 1940 Norge Jens Østby 68 m
4. mars 1940[46] Norge Kolbjørn Skjæveland 68,5 m
1947 Norge Olav Stavik 70 m
2. mars 1947 Norge Thorleif Schjelderup[47] 70 m
2. mars 1947 Norge Hans Kaarstein 71 m
8. mars 1959 Østerrike Otto Leodolter 71,5 m
7. januar 1962 Norge Tom Kristensen 71,5 m
1962 Norge Tormod Knutsen 73,5 m
1962 Japan Yosuke Eto 78 m
1962 Norge Toralf Engan 78,5 m
18. mars 1962 Norge Toralf Engan 80,5 m
1963 USA Gene Kotlarek 82,5 m
17. mars 1963 Norge Torbjørn Yggeseth 84,5 m
1964 Finland Veikko Kankkonen 85 m
15. mars 1964 Finland Veikko Kankkonen 87 m
14. mars 1965 Norge Lars Grini 89 m
16. mars 1968 Norge Gjert Andersen 89,5 m
17. mars 1968 Norge Bjørn Wirkola 91 m
16. mars 1969 Finland Topi Mattila 92 m
1976 Norge Per Bergerud 92,5 m
14. mars 1976 Østerrike Karl Schnabl 96,5 m
13. mars 1977 Øst-Tyskland Thomas Meisinger 98,5 m
16. mars 1980 Norge Tom Levorstad 105 m
1980 Norge Ole Bremseth 108,5 m
15. mars 1981 Jugoslavia Primož Ulaga 109,5 m
16. mars 1985 Øst-Tyskland Heiko Hunger 110,5 m
1992 Norge Jon Inge Kjørum 113,5 m
1993 Norge Steinar Solhaug 114,5 m
1994 Østerrike Mario Stecher 126,5 m
1997 Norge Håvard Lie 127 m
1999 Norge Olav Magne Dønnem 131 m
12. mars 2000 Tyskland Sven Hannawald 132,5 m
13. mars 2005 Østerrike Andreas Widhölzl 134 m
25. januar 2006 Norge Tommy Ingebrigtsen 136 m
14. mars 2010 Norge Bjørn Einar Romøren 137 m
14. mars 2010 Østerrike Andreas Kofler 139,5 m
5. mars 2011 Østerrike Andreas Kofler 141 m

Rune Velta hoppet 141 meter under det nasjonale åpningsrennet (invitasjonsrenn) 3. mars 2010. Adam Małysz (Polen) hoppet 142 meter under prøveomgangen foran verdenscuprennet 14. mars 2010. Anders Jacobsen hoppet 140 og 142,5 meter under NM, stor bakke 8. februar 2011.

Et av de mest vanvittige hopp som er gjort i Holmenkollbakken ble utført av Torgeir Brandtzæg. Under trening 13. mars 1964 fikk han fullklaff med sats og oppdrift og landet på 97 meter, 12,5 meter lengre enn den gjeldende bakkerekorden på 84,5 meter. Brandtzæg maktet ikke å stå på den lengden, og skadet den ene hælen i fallet.[48]

Bestenotering kvinner[rediger | rediger kilde]

Dato Navn Lengde
1974 Norge Anita Wold 76 m[49]
12. mars 2000 Sverige Helena Olsson 101 m
11. mars 2001 Østerrike Daniela Iraschko 110 m
17. mars 2002 Norge Anette Sagen 116 m
9. mars 2003 Norge Anette Sagen 123 m
1. februar 2004 Norge Anette Sagen 127,5 m
12. mars 2005 Norge Anette Sagen 128 m
17. mars 2013 USA Sarah Hendrickson 133,5 m
17. mars 2013 Japan Sara Takanashi 134 m

Se artikkelens diskusjonsside for diskusjon og informasjon om kildene til denne listen og rekordene.

Historisk bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Innovasjon Norge: Norges 50 best besøkte attraksjoner sommeren 2007
  2. ^ VG: Stopper turistattraksjonsliste (6. november 2008, besøkt 30. januar 2011)
  3. ^ Hoppanlegget Klappane ved Kristiansand har vært i bruk siden 1877 og påstås å være verdens eldste i kontinuerlig drift. Kilde: Innbydelse til RC-renn på Sørlandet (udatert)
  4. ^ Nordlys/ANB: Ønsker v-cup på Kollen-plast (28. september 2011, besøkt 19. september 2012)
  5. ^ Jakob Vaage: Norske Skiløpere, bind Østlandet Sør. Skiforlaget, Erling Ranheim, Oslo 1956. s. 109-124
  6. ^ Holmenkollen - Historien og resultatene, s. 68
  7. ^ Holmenkollen – Historien og resultatene, s. 60-63
  8. ^ Holmenkollen – Historien og resultatene, s. 38
  9. ^ Trygve Christensen: Marka og krigen - Oslomarka 1940-1945. Oslo 1993. 82-992916-0-7, s. 148 (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  10. ^ NRK: Holmenkollen i bilder (bilde 9, besøkt 16. januar 2011)
  11. ^ Olympiaschanze.garmisch-partenkirchen.de: Historie (besøkt 16. januar 2011)
  12. ^ Holmenkollen – Historien og resultatene, s. 71
  13. ^ Holmenkollen – Historien og resultatene, s. 37
  14. ^ Aftenposten: Tilløp til drama (30. mars 2009, besøkt 16. januar 2011)
  15. ^ NRK: Avlyser Sommerkollen (2. april 2003, besøkt 16. januar 2011)
  16. ^ Holmenkollen – Historien og resultatene, s. 36-37
  17. ^ Aftenposten: Vil flytte Kollen-brølet (14. januar 2005, besøkt 16. januar 2011)
  18. ^ NRK: Skitinget valgte Rødkleiva (28. mai 2005, besøkt 16. januar 2011)
  19. ^ NRK: Vikersund fortsatt nasjonalanlegg (7. juni 2008, besøkt 16. januar 2011)
  20. ^ Oslo kommune: Nye Holmenkollbakken – Åpen internasjonal arkitektkonkurranse (invitasjon til arkitektkonkurransen, 30. mars 2007)
  21. ^ Teknisk Ukeblad: Her er nye Holmenkollen (4. september 2007, besøkt 16. januar 2011)
  22. ^ Oslo kommune, bystyret: Holmenkollbakken bygges om til storbakke for VM i 2011 (31. januar 2007, oppdatert 8. februar 2007, besøkt 16. januar 2011)
  23. ^ Dagsavisen: Ny Kollen-pris: 1,8 milliarder (17. august 2009, besøkt 16. januar 2011)
  24. ^ Aftenposten: «Diamanten» solgt (7. desember 2008, oppdatert 8. desember 2008, besøkt 16. januar 2011)
  25. ^ Aftenposten: Toppen av Oslo blir ny (27. mai 2010, besøkt 21. januar 2011)
  26. ^ Aftenposten: Brann i Holmenkollen (18. oktober 2008, oppdatert 19. oktober 2008, besøkt 16. januar 2011)
  27. ^ Akersposten: Brann i Holmenkollen (20. oktober 2008, besøkt 16. januar 2011)
  28. ^ Holmenkollen.com: Øvrig informasjon om det nye Holmenkollanlegget
  29. ^ NRK: – Ikke bakken slik vi tegnet den (21. januar 2011)
  30. ^ Oslo kommune: Hvem skal hoppe først i den nye Holmenkollbakken? (4. februar 2010, besøkt 16. januar 2011)
  31. ^ Oslo kommune, byrådet: Anette Sagen hopper først i Holmenkollen (1. mars 2010)
  32. ^ NRK: Romøren hoppet først i nye Kollen (3. mars 2010, besøkt 16. januar 2011)
  33. ^ NRK: - En helt nydelig hoppbakke (3. mars 2010, besøkt 16. januar 2011)
  34. ^ Norges Skiforbund: Om førstehoppet i nye Holmenkollen - Vedtak i skistyret 16. mars (besøkt 16. januar 2011)
  35. ^ Oslo ski-VM 2011: Rune Velta vant åpningsrennet i Holmenkollen (3. mars 2010, besøkt 16. januar 2011)
  36. ^ Karin Berg: Hopp, jenter, hopp!: Historien om Johanne Kolstad og Hilda Braskerud - et annerledes skieventyr. Schibsted, Oslo 1998. ISBN 82-516-1720-0, s. 24 (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  37. ^ Hopp, jenter, hopp!, s. 83
  38. ^ Scanpix: Bilde av Anita Wold i Holmenkollen 1975 (8. mars 1975, besøkt 6. februar 2011)
  39. ^ Vikersund.no: Helena har blitt "Norsk" (7. august 2008, besøkt 6. februar 2011)
  40. ^ Skiforeningen: Vinnere av Holmenkollrennene
  41. ^ VG: Regelbrudd i Kollen er lov (10. februar 2004, besøkt 6. februar 2011)
  42. ^ Dagbladet: Derfor sier FIS nei til jentene (23. desember 2005, besøkt 6. februar 2011)
  43. ^ Reidar Haanes: Store dager i norsk idrett 1915-1950. Tiden, Oslo 1950 (s. 129, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  44. ^ a b c Magnus Breili: Store idrettsøyeblikk - Norsk idrett gjennom 50 år. Schibsted, Oslo 1970 (s. 62, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  45. ^ a b c Store dager i norsk idrett 1915-1950 (s. 253)
  46. ^ a b Store dager i norsk idrett 1915-1950 (s. 271)
  47. ^ Store idrettsøyeblikk (s. 127)
  48. ^ Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6 (s. 141-142)
  49. ^ Byåsen IL: Hall of fame!! (besøkt 6. februar 2011)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur/hovedkilde[rediger | rediger kilde]

Andre kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Holmenkollbakken – bilder, video eller lyd