Politisk filosofi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Politisk filosofi er den delen av filosofien som beskjeftiger seg med samfunnet. Det ligger en filosofisk anskuelse bak de fleste politiske partier og hos de fleste personer som er opptatt av politikk, – en teori om hva mennesket rettferdighet er.

Historisk[rediger | rediger kilde]

Historisk har filosofer som Thomas Hobbes og John Locke stått mot hverandre. Hobbes var, under inntrykk av krigens gru, tilhenger av et totalitært samfunn, ut fra en teori om mennesket som et ondt og egoistisk dyr, som må kontrolleres, mens Locke var tilhenger av et liberalt samfunn og er en av liberalismens fedre.

Utilitarisme forsvares blant annet av Jeremy Bentham og John Stuart Mill. Utilitarisme er en variant av konsekvensetikk eller nytteetikk, der konsekvensene av en handling ses som avgjørende for dens moralske verdi – i motsetning til for eksempel Immanuel Kants kategoriske imperativ (handle alltid slik at andre mennesker er mål, ikke middel). I utilitarismen søker man, i motsetning til i Kants filosofi, å definere moralske handlinger ved deres nytteverdi for samfunnet.

Samtidig politisk filosofi[rediger | rediger kilde]

Moderne politisk filosofi sies ofte å starte i 1971, med John Rawls' bok "A Theory of Justice". Rawls' teori er et svar på utilitarismen. Hans kritikk av denne er, at det enkelte individ der ikke har noen rettigheter. Det settes ingen grenser for hva fellesskapet kan gjøre mot den enkelte. Rawls er således tilhenger av liberalismen, som skal forstås som den delen av politisk filosofi, som tar utgangspunkt i individet.

Rawls kritiseres av sin kollega på Harvard Robert Nozick, som ser annerledes på individets rettigheter. Nozick mener at individet har rett til sin eiendom, og at den beskatning som finner sted for å finansiere velferdsstaten er tyveri. Han forsvarer derfor libertarianismen. Begge tar altså, tross svært forskjellige synspunkter, utgangspunkt i individet, og er dermed begge liberalister.

Mot slutten av det 20. århundre kom en politiske debatt mellom liberalisme og kommunitarisme. I motsetning til liberalismen tar kommunitarismen utgangspunkt i samfunnet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Will Kymlicka: Contemporary political philosopy. Oxford University press 2002.
  • John Rawls: A theory of justice. Oxford University Press 1971.
  • Robert Nozick: Anarchy, state and utopia. Basic books, New York 1974.