Renessansehumanisme

Renessansehumanisme var en europeisk intellektuell bevegelse som utgjorde en viktig del av renessansen. Den begynte i Firenze ved slutten av 1300-tallet. Humanistbevegelsen utviklet seg fra europeiske vitenskapsmenns gjenoppdagelse av klassisk latinske og senere greske tekster. Opprinnelig var humanister enten vitenskapsmenn eller lærere i latin. Ved midten av 1400-tallet beskrev humanismen et fagområde — studia humanitatis — som omfattet grammatikk, retorikk, moralfilosofi, poesi og historie. Humanister var stort sett i den oppfatning at, selv om Gud skapte universet, var det menneskene som hadde utviklet og industrialisert den. Skjønnhet var et populært emne, som ble ansett å representere en dyp, indre dyd og verdi, og et viktig del av ferden mot Gud.