Kollektivisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kollektivisme er en politisk ideologi som vektlegger den samlede gruppe av mennesker i et samfunn fremfor det enkelte individ. Kollektivistene hevder at det individualistiske samfunnet har formet mennesket til å bli egoistisk, og at dersom man i samfunnet får gjennomgående kollektivisme så vil menneske utvikles til et kulturelt og kollektivt vesen. Til motsetning menes det at individualisme gjør mennesket destruktivt mot seg selv og andre.

Kollektivismens politiske motpoler er individualisme og liberalisme.

Styringsform[rediger | rediger kilde]

En kollektivistisk stat skal ifølge teoriens etterfølgere bygges til fellesskapets beste, med en stor grad av likhet og en gjennomgående likhets- og rettferdighetstanke. Et eksempel på en slik teori er «fra hver enkelt etter evne, til hver enkelt etter behov.» som er det marxistiske synet på samfunnsbygging med kollektivisme til grunn. I praksis vil det i et kollektivistisk samfunn være staten som er redskapet til å fordele godene. Statsledelsen skal se til at «det som er godt for staten er godt for gruppene og derved også det enkelte individ».

Konsekvenser av styringsform og økonomi[rediger | rediger kilde]

Kritikere hevder at styringsformen forutsetter en nærmest guddommelig statsledelse, og at individets rett til kritikk blir kneblet, med den følge at meningsfriheten i en kollektivistisk stat oppheves. De hevder videre at insentivene for den enkelte til å gjøre en ekstra innsats (ekstra inntekt) er fraværende. Andre hevder at den planøkonomi som kollektivistene fremmer vil være langt mer effektiv enn noen markedsøkonomi. I planøkonomi skal man kunne ta vare på alle menneskers behov og ikke behøve å tenke på profitt. Dermed vil det ikke være problematisk å satse på ting som alternativ energi eller å ta hensyn til miljø. Kollektivistene hevder at det i kapitalismen går et stort antall varer til spille på grunn av en økonomisk ideologi som baserer seg på konkurranse og profitt. Eksempelvis dumpes varer for å øke etterspørselen og dermed også prisene, dette vil ikke være.

Kollektivistiske samfunn[rediger | rediger kilde]

I dag finner man ingen stater som er rent kollektivistiske, men man finner stater med likhetstrekk. Det som ligner mest er kanskje Nord-Korea. Kommunistiske land som Cuba og Kina og religiøst styrte land som Iran og Syria kommer deretter. De fleste land i Afrika og Sør- og Mellom-Amerika har en kollektivistisk økonomi (intet eiendomsregister eller omsettelige småbedrifter).

Tidligere kommunistiske Øst-Europa, samt Nazi-Tyskland og Italia under Mussolini var klassiske eksempler på kollektivistiske samfunn.

Sitat Hvis det nittende århundre var århundret med individualisme, forventer jeg at dette århundre vil bli århundret for kollektivismen og staten. Sitat
Benito Mussolini, 1932.[1]

I mindre skala finner man grupperinger innenfor rammene av stater med annen styreform som fungerer ut fra kollektivistiske prinsipper. Kjente eksempler er mange av kibbutzene i Israel, amishsamfunnene i USA og ashramer i India. Felles for dem alle er at medlemmene er knyttet sammen av religiøse og/eller politiske oppfatninger, og at det er et begrenset antall medlemmer. I de israelske kibbutzene var det for eksempel så viktig at alle innbyggerne fikk den samme oppdragelse, at barna ikke fikk lov til å sove hos foreldrene.

Referanser[rediger | rediger kilde]